Kan han ha en psykisk sykdom?

[Mary Poppins]

Jeg skal beskrive en jeg kjenner:

Han oppfatters av andre som snål og noe sosialt tilbakestående

Han skriver på en spesiell og barne-aktig måte, med mye skrivefeil, os ”ass” slutten av nesten hver eneste setning.

Han har problemer med øyekontakt

Han er over gjennomsnittet opptatt av jenter og seksualitet.

Han lyver. F.eks har han alltid nye kjærester – men disse kjærestene eksisterer ikke. Han legger ut bilder av helt tydelige glamourmodeller som han påstår er kjæresten hans. Han lyver om hvor han jobber, og hvor mye penger han har. ”Trenger du noe nye klær ass? Bare si ifra så ordner jeg det vettu søta” er typiske ting for han å si. Her om dagen fikk jeg spørsmål om jenter liker å få undertøy i gave.. han tenkte å kjøpe noe fra Victoria Secrets til en eller annen jente, og i samme slengen sier han.. ”da vil del du også ha så jeg skaffer det til deg også jeg ass.” Jeg vil selvfølgelig ikke ha undertøy fra han.

Han kopierer sine forbilder – hvis f.eks en gutt han ser opp til har vært på et trendy utested, har han også vært der (noe han egentlig ikke har)

Han er ekstremt (ja faktisk sykelig) opptatt av hvem som kjenner hvem. Og selv kjenner han ”alle.” Han kan navnet på helt vannvittig mye mennesker, og er ekstremt opptatt av sladder og rykter. Han har en utrolig hukommelse.

Mine venner definerer han som stalkeren min. Jeg har fått tonnevis av dikt av han (som han sier han har skrevet selv men det vet jeg at han ikke har gjort). Han vet nesten alltid hvor jeg er, hvem jeg har snakket med på byen, hvordan jeg kom meg hjem osv. Jeg får nesten daglig mail/sms om hvor utrolig god jeg er, fantastisk jeg ser ut, osv (jeg sier kun takk, og ikke noe mer). Det er ekstremt mye mer å fortelle men jeg vil ikke utlever han så mye mer så jeg lar det bli med dette. Denne stalker-oppførselen har pågått siden 2004 – ja faktisk i 6 år.

Så vidt jeg vet har han ikke noe diagnose. Men det er tydelig at det er et eller annet med han. Har noen noe peilig på hva det kan være? Kan han ha autistiske trekk? Føler kanskje ikke helt passer heller..

[filiokus81]

Jøss, i 6 år?? Du må jo ha en engels tålmodighet som ikke har brølt på han buksevann for lenge siden!

[Mary Poppins]

Jøss, i 6 år?? Du må jo ha en engels tålmodighet som ikke har brølt på han buksevann for lenge siden!

Hehe nei i utgangspunktet er jeg en meget utålmodig person, men akkurat med han så har jeg ikke helt hjerte til å være slem mot han. Han er litt stakkarslig på en måte.. og han gjør meg jo ikke noe vondt. Han er veldig klar over at hans følelser for meg aldri kommer til å bli gjengjeldt.

[filiokus81]

Hehe nei i utgangspunktet er jeg en meget utålmodig person, men akkurat med han så har jeg ikke helt hjerte til å være slem mot han. Han er litt stakkarslig på en måte.. og han gjør meg jo ikke noe vondt. Han er veldig klar over at hans følelser for meg aldri kommer til å bli gjengjeldt.

Jeg er imponert over at du har vært snill så lenge, selv om han er spesiell ) Jeg hadde en sånn en da jeg var rundt 20, det klikka for meg etter ganske kort tid, hehe.

Kan dessverre ikke bidra med noe konstruktivt i forhold til det du egentlig spurte om dessverre, men han høres jo definitivt ikke helt frisk ut.

[Missimo]

Vanskelig å si, men jeg må si at du virkelig er tålmodig. Hadde det vært meg hadde jeg nok avvist han for lenge siden, og i hvertfall slutta å svare på smser.

[Mary Poppins]

Vanskelig å si, men jeg må si at du virkelig er tålmodig. Hadde det vært meg hadde jeg nok avvist han for lenge siden, og i hvertfall slutta å svare på smser.

Han er avvist for lenge siden, og mange ganger. Han er fullstendig klar over at følelsene hans aldri kommer til å bli gjengjeldt..der har jeg vært klinkende klar.

Veldig ofte jeg ikke svarer, men så får jeg litt dårlig samvittighet, og svarer "takk for komplimentet," men diktene osv svarer jeg så og si aldri på.

[Missimo]

Han er avvist for lenge siden, og mange ganger. Han er fullstendig klar over at følelsene hans aldri kommer til å bli gjengjeldt..der har jeg vært klinkende klar.

Veldig ofte jeg ikke svarer, men så får jeg litt dårlig samvittighet, og svarer "takk for komplimentet," men diktene osv svarer jeg så og si aldri på.

Jeg har selv hatt en stalker i noen år nå. En gang lusket han rundt omkring leiligheten min og ringte på, kjente på dørhåndtaket mitt når jeg ikke åpnet, etc. Han ringte så mye til meg at jeg til slutt truet med politianmeldelse. Etterpå det skjerpet han seg kraftig. Nå ringer han veldig sjeldent, og jeg har etterhvert skjønt at han er helt harmløs. Det morsomme er at han er en 60-årig gift sauebonde fra gokk.

[Gjest Nickløsheletiden]

Jeg synes dette høres mer ut som en hjerneskade enn en psykisk sykdom .

[Madelenemie]

Hehe nei i utgangspunktet er jeg en meget utålmodig person, men akkurat med han så har jeg ikke helt hjerte til å være slem mot han. Han er litt stakkarslig på en måte.. og han gjør meg jo ikke noe vondt. Han er veldig klar over at hans følelser for meg aldri kommer til å bli gjengjeldt.

Hei!

Det er jo ikke sikkert han er klar over det.

Lever man i sin egen verden, kan mye uvirkelig, bli virkelighet.

Jeg har en onkel som er litt sånn jeg, jeg som er allergisk for løgn, tåler hans fantasier, for for meg er de fantasier og ikke løgn, selv om mange nettopp rister oppgitt på hodet over alle hans løgner.

Han kjenner så mange kjendiser, skal gi ut musikk, setter på en cd og sier, "vil du høre hva jeg har utgitt siden sist", også er det et kjent band da smiler jeg til han, for hva annet skal jeg gjøre.

Han er en snill og harmløs mann, men så totalt i sin egen verden.

(sier jeg:)

Jeg har sagt til mennesker at jeg er ikke sikker på om det kan kalles løgn, jeg har alltid oppfattet han som umulig å få kontakt med, øynene flakker og han er veldig barnslig, han har likevel vært i noen forhold, men da er det ikke han som tar ansvar.

(så man kan altså leve i forhold med slike menn:)

Jeg aner ikke hva det er med han, har lurt på om han er i en slags psykose-tilstand, men det er et mysterium for meg.

[Mary Poppins]

Hei!

Det er jo ikke sikkert han er klar over det.

Lever man i sin egen verden, kan mye uvirkelig, bli virkelighet.

Jeg har en onkel som er litt sånn jeg, jeg som er allergisk for løgn, tåler hans fantasier, for for meg er de fantasier og ikke løgn, selv om mange nettopp rister oppgitt på hodet over alle hans løgner.

Han kjenner så mange kjendiser, skal gi ut musikk, setter på en cd og sier, "vil du høre hva jeg har utgitt siden sist", også er det et kjent band da smiler jeg til han, for hva annet skal jeg gjøre.

Han er en snill og harmløs mann, men så totalt i sin egen verden.

(sier jeg:)

Jeg har sagt til mennesker at jeg er ikke sikker på om det kan kalles løgn, jeg har alltid oppfattet han som umulig å få kontakt med, øynene flakker og han er veldig barnslig, han har likevel vært i noen forhold, men da er det ikke han som tar ansvar.

(så man kan altså leve i forhold med slike menn:)

Jeg aner ikke hva det er med han, har lurt på om han er i en slags psykose-tilstand, men det er et mysterium for meg.

Jeg håpet faktisk at du skulle svare for å høre dine tanker rundt dette :-)

Ja han høres veldig lik ut som din onkel. Det med å sette på en sang og si at denne har han gitt ut selv, er akkurat noe som denne personen jeg kjenner kunne gjort. Helt typisk. Jeg føler også at dette er en snill og harmløs person, og derfor får jeg litt vondt av han også.

Men det er et mysterium for noe tror jeg det må være...

[Mary Poppins]

Jeg synes dette høres mer ut som en hjerneskade enn en psykisk sykdom .

Han har gått på helt vanlig videregående, jobber fult og bor alene, så derfor har jeg vanskelig for å tro at han er hjerneskadet.

[Gjest Nickløsheletiden]

Han har gått på helt vanlig videregående, jobber fult og bor alene, så derfor har jeg vanskelig for å tro at han er hjerneskadet.

Ok :-)

[Madelenemie]

Jeg håpet faktisk at du skulle svare for å høre dine tanker rundt dette :-)

Ja han høres veldig lik ut som din onkel. Det med å sette på en sang og si at denne har han gitt ut selv, er akkurat noe som denne personen jeg kjenner kunne gjort. Helt typisk. Jeg føler også at dette er en snill og harmløs person, og derfor får jeg litt vondt av han også.

Men det er et mysterium for noe tror jeg det må være...

Hei!

Ja , jeg også føler at min onkel er så enkel, harmløs og litt sånn uskyldig.

Jeg klarer ikke bli sint på han, jeg som avskyr løgn, og misforstår og oppfatter fort overdrivelser som den verste løgn, klarer ikke å kjenne avsky for det han sier og gjør. Det er mere sånn man tenker, "utrolig, hva tenker han, hvor er han osv.."

Jeg skrev for en tid tilbake om han er, håpet å få svar fra nhd, fordi bilder har nå vist at hans hjerne har krympet, vi har ikke fått noen forklaring på dette.

Det er veldig spesielt, og jeg som kan virke fjern når jeg sitter med mitt er ikke slik som han. Meg får man god kontakt med når jeg ikke leser, skriver, er i mine ting. Når jeg er ute blant mennesker kan man føre en helt normal samtale, men med han får man ikke kontakt helt. Jeg kan til og med si noe til han, blikket kan flakke, også prater han om noe helt annet og man får bare lyst til å riste på hodet.

Ja det er mange vandrende mysterier, jeg liker ikke mysterier, jeg liker det man kan forstå, men her må jeg godta at det finnes flere.