hefte om å være venn med AS-mennesker

[Madelenemie]

http://autismesiden.no/userfiles/file/Brukerveiledning.pdf

Denne fikk jeg av min lærer, den er en god veiledning syns jeg.

Jeg har nå videreformidlet den til både voksen-habilitering som også syns den er bra, samt andre instanser. Feks har jeg også gitt filmer som "My name is Khan" og "Adam" de gikk på kino i vår til sykehuset og habiliteringen.

Den ene filmen syns de var veldig opplysende, de valgte vist å se "Adam" på en fagdag, og jeg sa neste fagdag bør dere se "My name is Khan", det høres ut som de vil det.

Filmene kan anbefales til alle som vil ha en god filmopplevelse og lurer på hvordan det er å være annerledes enn flertallet, de vant mange priser begge filmene.

Og spesielt kan jeg anbefale dem også til psykiatrisk sykehus som nhd også jobber på.

Jeg kjente meg veldig igjen i begge filmene, mest "Adam", men egentlig begge:) Bare synd og rart at alle sånne filmer har menn i hovedrollen, det er liksom aldri kvinner, det er rart.

[Gjest lifeis...]

Jeg leste faktisk den der i går etter å ha lest mye av det du har skrevet her inne. Veldig lærerikt og informativt

[lealaus]

Jeg kjenner jeg ble ordentlig tung (=sliten) av å lese denne. Informasjonen er ryddig og relevant nok, men likevel ble jeg sittende igjen med et inntrykk av alt asbergere ikke kan og ikke takler. Jeg synes det ble for mye fokus på vanskelighetene og savnet en litt mer positiv, kanskje optimistisk vinkling.

Jeg kjenner godt en med asbergers og har også på en måte blitt litt kjent med deg her inne Madelenemie (ikke sånn på ekte at jeg tror jeg vet alt om deg, selvfølgelig). Jeg tenker at du helt sikkert kjenner deg godt igjen i mye av det som står her, men kunne du ikke tenke deg å bli møtt som DEG og ikke som et mulig problem? Slik jeg har lært deg å kjenne gjennom innleggene dine, er du veldig oppegående og har virkelig en driv for å bedre og forstå kommunikasjonen med andre mennesker som anser seg som normale (men sett fra ditt synspunkt er det faktisk de som er annerledes...)?

Jeg tenker du har en vei å gå enda, men du er virkelig på vei, og det er det jeg synes vi skal fokusere på i stedet for å møte risikoen for å se problemene før mennesket.

Du er utvilsomt en ressurs, og jeg tenker at folk - alle folk - må kunne fokusere på sine muligheter og ressurser - jeg tror man lettere kommer seg videre, da.

Når det er sagt, er selvfølgelig informasjon viktig for at vi skal kunne forstå noe av hvordan tankebanene deres er strukturert. Likevel ble jeg veldig tung og trist da jeg leste denne. Ikke minst med tanke på han jeg kjenner i virkeligheten som har asbergers - han er så mye, mye mer, og jeg har virkelig aldri opplevd han som et problem.

[Madelenemie]

Jeg kjenner jeg ble ordentlig tung (=sliten) av å lese denne. Informasjonen er ryddig og relevant nok, men likevel ble jeg sittende igjen med et inntrykk av alt asbergere ikke kan og ikke takler. Jeg synes det ble for mye fokus på vanskelighetene og savnet en litt mer positiv, kanskje optimistisk vinkling.

Jeg kjenner godt en med asbergers og har også på en måte blitt litt kjent med deg her inne Madelenemie (ikke sånn på ekte at jeg tror jeg vet alt om deg, selvfølgelig). Jeg tenker at du helt sikkert kjenner deg godt igjen i mye av det som står her, men kunne du ikke tenke deg å bli møtt som DEG og ikke som et mulig problem? Slik jeg har lært deg å kjenne gjennom innleggene dine, er du veldig oppegående og har virkelig en driv for å bedre og forstå kommunikasjonen med andre mennesker som anser seg som normale (men sett fra ditt synspunkt er det faktisk de som er annerledes...)?

Jeg tenker du har en vei å gå enda, men du er virkelig på vei, og det er det jeg synes vi skal fokusere på i stedet for å møte risikoen for å se problemene før mennesket.

Du er utvilsomt en ressurs, og jeg tenker at folk - alle folk - må kunne fokusere på sine muligheter og ressurser - jeg tror man lettere kommer seg videre, da.

Når det er sagt, er selvfølgelig informasjon viktig for at vi skal kunne forstå noe av hvordan tankebanene deres er strukturert. Likevel ble jeg veldig tung og trist da jeg leste denne. Ikke minst med tanke på han jeg kjenner i virkeligheten som har asbergers - han er så mye, mye mer, og jeg har virkelig aldri opplevd han som et problem.

Hei!

det er lenge siden jeg så på det nå,

og jeg husker ikke alt så godt nå,

det jeg lsete, leste dog ikke hele virket okey,

men som sagt kanskje det er for mye sånn at aspergere er et problem i dette heftet og hvis man sitter igjen med det som et sluttinntrykk, og det er jo uheldig.

For noen har store problemer med samhandling og det å lytte jeg så flere levende eksempler på dette i går, men mine sønner er vel som den du kjenner, ingen merker noe nå lenger på dem, man må vite det.

Takk for tilbakemeldingen jeg skal se på det, kanskje i morgen, men jeg må nok lese mer også.

[Madelenemie]

Jeg leste faktisk den der i går etter å ha lest mye av det du har skrevet her inne. Veldig lærerikt og informativt

Hei!

Okey, du opplevde det altså ikke som lealaus, da du leste dette heftet?

Så rart at du leste det i går, ja ja du fant det altså selv da.

[Gjest Nickløsheletiden]

Takk for linken. Har lest gjennom den:-)

[Gjest Nickløsheletiden]

Hei!

Okey, du opplevde det altså ikke som lealaus, da du leste dette heftet?

Så rart at du leste det i går, ja ja du fant det altså selv da.

Jeg opplevde det ikke som lealaus.

[Gjest prust]

Har bare kikket litt på det nå i full fart - men det så velidg interessant ut! Vil lese det mer i dybden en annen dag.

Som mange andre her har sagt, du har lært oss mye om det å være asberger, Madelenemie!

Hvordan ville du reagere dersom noen hadde spurt deg direkte om du har asberger (en som ikke visste dette fra før)? Hadde du blitt lettet, fornærmet eller likegydlig?

[Madelenemie]

Jeg opplevde det ikke som lealaus.

Okey, takk,

da opplever man det altså forskjellig, jeg skal lese det selv, men nå er jeg så trøtt at jeg må legge meg,

Tusen hjertelig takk for din tilbakemelding:) det er fint for meg å vite at ikke alle oppfatter det som lealaus, den gangen jeg leste det var jeg litt rørt over at en lærer hadde funnet dette og printet det ut osv... bare pga av at læreren kjente meg, jeg syns jo det var omtenksomt gjort.

[Gjest lifeis...]

Hei!

Okey, du opplevde det altså ikke som lealaus, da du leste dette heftet?

Så rart at du leste det i går, ja ja du fant det altså selv da.

Nei overhodet ikke. Jeg synes det var svært interessant og ikke minst fikk jeg et mye mer helhetlig bilde av det hele og det gjorde meg "klokere".

[Gjest nysgjerrige meg]

Jeg har sendt deg et spørsmål på "Meldinger." Du er ikke nødt til å svare, men det hadde vært veldig interessant.

[Madelenemie]

Har bare kikket litt på det nå i full fart - men det så velidg interessant ut! Vil lese det mer i dybden en annen dag.

Som mange andre her har sagt, du har lært oss mye om det å være asberger, Madelenemie!

Hvordan ville du reagere dersom noen hadde spurt deg direkte om du har asberger (en som ikke visste dette fra før)? Hadde du blitt lettet, fornærmet eller likegydlig?

Hei !

det har skjedd nesten,

En mor sa til meg en dag at min oppførsel i en gitt situasjon fortalte henne at jeg hadde asperger syndrom, men hun la til, jeg viste jo at du har barn med asperger, men likevel, det er ganske tydelig for meg i gitte situasjoner.

det ble for meg en opplysning, jeg tenkte på den, syns det var rart, men tenkte, "vel sånn er det!.

Jeg tror jeg ville blitt litt forundret og at jeg ville satt pris på å få konkretisert hva det er ved meg som gir noen den følelsen.Mammaen jeg snakker om forklarte dette for meg. Så ville jeg ikke bry meg mere, men selvfølgelig forutsatt at man blir behandlet på en hyggelig måte og at menneske smiler til en.

Jeg kan merke varme, velmenende smil i vertfall tror jeg det, da er det helt greit for meg om de oppdager at jeg har asperger.

Jeg husker at når denne mammaen "oppdaget " det, så var jeg på en måte også litt lettet fordi jeg tok det som en bekreftelse i en tid hvor jeg tvilte. samtidig vil jeg ikke det skal synes, så det er både greit og ikke greit, men jeg er enkel og tenker ikke så mye mer hvis jeg får en okey forklaring. Men jeg vil i så fall vite hvorfor og hvordan man oppdager det, som noen sa her med datoer og klokkelsett, det avslører meg.

Og jeg fikk jo en god forklaring fra mammaen.

Egentlig blir det oppdaget inni mellom at det er noe, dette fordi jeg er omstendig og detalj-orinetert, det er kanskje en fordel at mennesker vet det, det er det mange eksempler på egentlig. dessuten gjør jeg ting ingen andre gjør, jeg vinker på postkontoret og i banken og det har jeg oppdaget at ingen andre gjør

Jeg er så sliten vet ikke hva jeg skriver nesten, jeg må legge meg beklager.....

klarer ikke tenke dessverre, ...

mammaen det er snakk om hjelper meg nå i mange situasjoner på skolen, får meg med i samtaler og til og med ringer meg, men da snakker bare hun for jeg har sagt at jeg ikke prater i telefon.

[Madelenemie]

Jeg har sendt deg et spørsmål på "Meldinger." Du er ikke nødt til å svare, men det hadde vært veldig interessant.

Hei!

jeg viste ikke om den funksjonen her?

Hvor er den??

[Madelenemie]

Nei overhodet ikke. Jeg synes det var svært interessant og ikke minst fikk jeg et mye mer helhetlig bilde av det hele og det gjorde meg "klokere".

Hei!

Fint for jeg husker ikke at jeg følte meg ille til motet ved det jeg leste den gangen.

[Gjest nysgjerrige meg]

Hei!

jeg viste ikke om den funksjonen her?

Hvor er den??

Du finner den i rullegardinmenyen der du finner alle de andre forumene. (Der det står "velg forum". Så velger du "meldinger")

[cathlin]

Filmene fikk jeg lyst til å se.

Jeg har ikke AS men deler av det som står i teksten kjente jeg meg igjen i, så jeg tror ikke nødvendigvis det er så vanskelig å forholde seg til folk med asperger.

Men fint at det fins visse retningslinjer og tips slik at man kan forstå hverandre bedre.

[FGT]

Hei.. Er det to filmer med en person med AS som er kommet ut i det siste ? Trodde det var bare en film.

[Gjest margrit]

Jeg skal bruke mer tid på å lese denne, men jeg synes starten er veldig uheldig.

Jeg må si at det første jeg reagerer på er setningen "hvordan vi bør håndteres"- denne setningen sykeliggjør og passiviserer, objektiviserer, jeg vet ikke helt å finne rette ord kanskje. Jeg liker setningen veldig dårlig.

[Gjest annet nick]

Har lest heftet! Jeg syns også det var fint og informativt :-)

Jeg kjenner også igjen mye der fra meg selv (uttrykker meg mye bedre skriftlig enn muntlig, har alltid følt meg som en "sosial amøbe" altså at jeg syns det er vanskelig å omgås og sosialisere med ukjente og særlig hvis det er mange på en gang (men gjennom jobben har jeg lært meg teknikker som fungerer fint på jobb), jeg "stimmer", særlig hvis jeg konsentrere meg om noe eller er stressa, (men jeg visste ikke at det heter noe når jeg gjør sånn ;-), jeg liker ikke så godt øyekontakt, og hater telefoner, mens mye av det andre ikke passer selvsagt (siden jeg såvidt jeg vet er nevrotypisk).

Dette sier kanskje noe om at vi egentlig ikke er så forskjellige og at de fleste av disse personlighetstrekkene finnes hos de aller fleste mennesker i forskjellige grader uavhengig av diagnoser ;-)

[Madelenemie]

Jeg skal bruke mer tid på å lese denne, men jeg synes starten er veldig uheldig.

Jeg må si at det første jeg reagerer på er setningen "hvordan vi bør håndteres"- denne setningen sykeliggjør og passiviserer, objektiviserer, jeg vet ikke helt å finne rette ord kanskje. Jeg liker setningen veldig dårlig.

Hei!

vet du.

Akkurat den setningen husker jeg at jeg reagerte på selv, det liksom stakk litt inni meg, men så valgte jeg å glemme det, for det var godt ment det hele og mye annet bra.