Hva feiler meg?

[humlepus]

Har ikke skrevet eller vært her inne før, så er ikke sikker på om jeg skriver i riktig tråd, men det angår jo psykisk helse så jeg prøver meg.

De siste to månedene har jeg rett og slett følt meg nedstemt og trist, tiltaksløs, verdiløs, you name it. Jeg er student, og har egentlig ingenting å klage over, derfor har jeg ikke nevnt det til noen jeg faktisk kan snakke med i virkeligheten. Jeg har venner og familie som bryr seg, og et fullt overkommerlig studie, men jeg TAKLER det likevel ikke! Jeg føler meg dønn alene selvom jeg bor sammen med andre, og tenker svært negative tanker, døgnet rundt.

Den siste uken har det vært mange tanker og konstant stress omkring framtiden min surrende rundt i hodet mitt, og i forrige uke var jeg på besøk hos en venn, og hele systemet mitt bare kortsluttet.

Hårene mine reiste seg på kroppen og jeg fikk ikke puste, måtte gispe etter luft. Tårene mine rant, og dette varte i noen minutter, før jeg kom til meg selv. Når jeg gjorde det var jeg i ferd med å besvime.. Jeg hadde drukket alkohol dagen før, noe som sikkert ikke er helt bra, men det var ikke i overdrevne mengder.

Idag fikk jeg samme følelsen på vei til butikken. Jeg følte at alle stirret på meg og snakket om meg, og så på lårene mine.. Jeg fikk ikke til å se ordentlig, og hjertet mitt pumpet hardt. Jeg måtte stoppe flere ganger for å ta noen dype åndedrag, for jeg fikk en kvelningsfornemmelse lik sist gang. Hørslen min var også uklar, og det føltes ut som om jeg gikk på utsiden av meg selv..

Er det noen som kan hjelpe meg, jeg vil ikke ha det slik. Livet er surt og rutinepreget, og det er ingenting som motiverer meg til å stå opp om morgenen. Jeg har lurt mange ganger på i det siste hva som er vitsen med videre eksistens. Det er skremmende tanker og jeg vil ikke ha det slik..

[nitty-gritty]

Du har angst. Kontakt fastlegen i morgen den dag.

[humlepus]

Du har angst. Kontakt fastlegen i morgen den dag.

har ingen fastlege her og syntes kanskje det hørtes litt meget ut med en diagnose sånn pang, jeg vet ikke, tenker kanskje ikke at det er så ille

[Gondor]

har ingen fastlege her og syntes kanskje det hørtes litt meget ut med en diagnose sånn pang, jeg vet ikke, tenker kanskje ikke at det er så ille

Jeg tenkte også på angst med en gang jeg leste innlegget ditt. Om du ikke har fastlege der du bor, må det da være et legesenter i nærheten som du kan benytte deg av. Det er viktig å få gjort noe nå, før dette får utvikle seg og det begynner å dominere livet ditt totalt. Det dominerer nok som det gjør allerede.

Ikke gjør som noen av oss og vente, vente, vente til man til slutt må krabbbe til legen fordi en er så dårlig. Gjør noe NÅ!

[serenity777]

Det høres ut som angstanfall, og depresjon. Det skjer med mange, og det er fult mulig å bli frisk

[Gjest Nerda]

Kjære deg, sånn skal du ikke ha det - ingen fortjener dette.

Uten å være psykiater (bare en som har en viss erfaring), tør jeg si at du antagelig sliter med både en depresjon og panikkangst. Det finnes heldigvis hjelp å få for begge disse problemene. Både samtaleterapi og medisiner.

De symptomene du beskriver kommer når du får angst, kommrer trolig av at du ubevisst hyperventilerer. Du får for mye oksygen i kroppen, noe som kan gjøre deg svimmel, føre til øresus, prikking i f.eks. fingrene. For dette er det svært verdifullt å lære noen avslapningsteknikker, og pusteteknikker du kan bruke når du får angst. Det krever trening, men man vil få det til etter hvert.

Kontakt fastlegen din på mandag, eller den psykiatriske studenthelsetjenesten om du ikke har en fastlege. All hjelp starter her. Legen vil vurdere nermere symptomene dine, vurdere om du trenger noen medisinering, og sannsynligvis henvise deg til en psykolog eller psykiater. Ikke vær flau over å kontakte lege med dette. For de er dette en problemstilling de blir stilt overfor daglig.

Lykke til!

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det generelle problemet er vel at du har hatt en lengre depresjon. Nå har det toppet seg med panikkanfall.

Jeg synes du skal be fastlegen henvise deg til en spesialist.

[DOLemannen]

Det generelle problemet er vel at du har hatt en lengre depresjon. Nå har det toppet seg med panikkanfall.

Jeg synes du skal be fastlegen henvise deg til en spesialist.

Er hun ikke psykotisk da, siden hun føler at folk stirrer på henne og snakker om henne?

[cathlin]

Hei!

Jeg vet ikke hva som feiler deg eller om det feiler deg noe. Høres ikke ut som du har hatt det helt bra i det siste.Tenker at du trenger å snakke med noen. Har du noen du har lyst til å snakke med, eller altså er det noen du føler du kan snakke med i nærheten? Du virker ganske alene med hvordan du har det. Ofte hjelper det å lette litt på trykket.

Du skriver at du ikke klarer studie, opplever ting meningsløst for tida og sliter med motivasjon, og at systemet ditt er overbelasta. Har det skjedd noe som utløste det, eller har det bare blitt sånn gradvis?

Ha en fin kveld!:-)

[humlepus]

Hei!

Jeg vet ikke hva som feiler deg eller om det feiler deg noe. Høres ikke ut som du har hatt det helt bra i det siste.Tenker at du trenger å snakke med noen. Har du noen du har lyst til å snakke med, eller altså er det noen du føler du kan snakke med i nærheten? Du virker ganske alene med hvordan du har det. Ofte hjelper det å lette litt på trykket.

Du skriver at du ikke klarer studie, opplever ting meningsløst for tida og sliter med motivasjon, og at systemet ditt er overbelasta. Har det skjedd noe som utløste det, eller har det bare blitt sånn gradvis?

Ha en fin kveld!:-)

Tusen takk for alle svar. Jeg har ikke snakket med noen fordi jeg tenker med meg selv at det ikke er noe reelt problem og jeg ikke har noe å syte over - dermed "hater" jeg meg selv enda mer for å gjøre en sak utav det.

Jeg får vel komme meg til en lege.. selvom det ikke er drømmesituasjon for meg. Jeg vet bare ikke hva jeg skal si til vedkommende, jeg er redd for å kaste bort penger og tid på noe som egentlig ikke er noe problem. Jeg vet ikke.

[cathlin]

Tusen takk for alle svar. Jeg har ikke snakket med noen fordi jeg tenker med meg selv at det ikke er noe reelt problem og jeg ikke har noe å syte over - dermed "hater" jeg meg selv enda mer for å gjøre en sak utav det.

Jeg får vel komme meg til en lege.. selvom det ikke er drømmesituasjon for meg. Jeg vet bare ikke hva jeg skal si til vedkommende, jeg er redd for å kaste bort penger og tid på noe som egentlig ikke er noe problem. Jeg vet ikke.

Neida, ingen grunn til å hate degselv:-)

Si til legen det du har skrevet her, eller skriv det ned og lever rett og slett. Noen studiesteder har helsetjeneste med lege, psykolog etc. Det er også en mulighet.

[Gjest ,nkn]

Er hun ikke psykotisk da, siden hun føler at folk stirrer på henne og snakker om henne?

Nei, det er hun ikke

[DOLemannen]

Nei, det er hun ikke

Hvorfor er jeg det da? Psykotisk?

[DOLemannen]

Tusen takk for alle svar. Jeg har ikke snakket med noen fordi jeg tenker med meg selv at det ikke er noe reelt problem og jeg ikke har noe å syte over - dermed "hater" jeg meg selv enda mer for å gjøre en sak utav det.

Jeg får vel komme meg til en lege.. selvom det ikke er drømmesituasjon for meg. Jeg vet bare ikke hva jeg skal si til vedkommende, jeg er redd for å kaste bort penger og tid på noe som egentlig ikke er noe problem. Jeg vet ikke.

Tror jeg vil anbefale studenthelsetjenestens psykiatritjeneste... kanskje du kan komme i en samtalegruppe med andre studenter som sliter... tror det skal være ganske bra... i "resten av psykiatrien" er det desverre mye rusproblematikk (selvsagt skal rusmisbrukere også få hjelp, er ikke det jeg mener...)

[Cilien]

Dette høres ut som en depresjon som har fått utvikle seg en tid, tror du bare kan søke på denne sykdommen så ser du at mye stemmer. Det du har i det siste virker som panikkanfall. Du bør kontakte studentenes psykiske helsetjeneste, hvis du studerer et sted der dette er oppe og går. Det er gratis og du kan få hjelp fort.

Hvis ikke bør du komme deg til lege og fortelle nøyaktig det du skriver her, ta gjerne med deg innlegget, der beskriver du nok til at enhver lege vil prøve å hjelpe deg eller henvise deg videre.

[Gjest livet er opp og ned]

Ikke glem å sjekke på studiestedet ditt om de har psykologtjeneste der.....der jeg gikk var det ikke ventetid, dvs at man får komme til så kjapt at man ikke rekker å grue seg. Masse lykke til!