Når menn er med som ektefeller

[Babette]

Jeg er veldig glad i være med på sosiale arrangementer på samboerens arbeidsplass, enten det gjelder formelle middager med mange og lange taler eller julebord og den slags. Jeg synes kollegene hans er hyggelige og interesserte, og dette gjelder både mannlige (som det er flest av) og kvinnelige. Det samme kan sies om de mannlige kollegenes koner, som er inkluderende og koselige, og veldig oppdaterte på alt som har med mannens arbeidsplass å gjøre.

Men mennene til de kvinnelige kollegene får jeg ikke kontakt med. De virker tause og tilbaketrukne, som om de bare er der av plikt. Jeg tenkte vi "army wives" kunne ha noe felles uansett kjønn, men det ser ikke ut til at disse ektefellene er så veldig interessert i konas jobb og kolleger heller.

Jeg kan ikke trekke noen bastante konklusjoner bare ut fra mine egne observasjoner og opplevelser, for all del.

Men det hadde vært interessant å høre fra andre kvinner om hvordan de opplever sin samboer eller ektefelle når han deltar som "følge" i slike sammenhenger.

[morsan]

Verken min mann eller jeg har hatt jobbfester med følge, så det kan jeg ikke uttale meg om.

Men jeg kjenner igjen mønsteret i private forhold. Det er gjennomgående blant de aller, aller fleste jeg kjenner at man oftest er "parvenner" med "hans" venner, mens hun treffer venninne sine oftere uten involvering av menn.

Jeg har lurt på hva dette kan skyldes, og kommet fram til to hovedteorier, som begge kan ha betydning, men her satt litt på spissen:

* Kvinner er generelt sett mer omgjengelige og flinkere til å prate med folk de ikke kjenner, og vil derfor godta å forholde seg til "army wives".

* Kvinner synes lettere menns tilstedeværelse i venninnegjengen ødelegger "stemningen", og at de derfor foretrekker å ha venninnetreff der de "slipper" å ta hensyn til (motvillige) menn. Dette siste henger også sammen med det første.

[Babette]

Verken min mann eller jeg har hatt jobbfester med følge, så det kan jeg ikke uttale meg om.

Men jeg kjenner igjen mønsteret i private forhold. Det er gjennomgående blant de aller, aller fleste jeg kjenner at man oftest er "parvenner" med "hans" venner, mens hun treffer venninne sine oftere uten involvering av menn.

Jeg har lurt på hva dette kan skyldes, og kommet fram til to hovedteorier, som begge kan ha betydning, men her satt litt på spissen:

* Kvinner er generelt sett mer omgjengelige og flinkere til å prate med folk de ikke kjenner, og vil derfor godta å forholde seg til "army wives".

* Kvinner synes lettere menns tilstedeværelse i venninnegjengen ødelegger "stemningen", og at de derfor foretrekker å ha venninnetreff der de "slipper" å ta hensyn til (motvillige) menn. Dette siste henger også sammen med det første.

Jeg er enig i dine betraktninger. Kvinner er nok mer sosialt tilpasningsdyktige.

Kanskje har dette også noe med tradisjonelle kjønnsrollemønstre å gjøre: Kvinner er mer interessert i mannens jobb enn omvendt. Og vi godtar muligens lettere å bli definert som kona til obersten, for å si det sånn.

Samtidig er det viktig å understreke at disse konene jeg snakket om på ingen måte framstår som uselvstendige vedheng til mannen.

[morsan]

Jeg er enig i dine betraktninger. Kvinner er nok mer sosialt tilpasningsdyktige.

Kanskje har dette også noe med tradisjonelle kjønnsrollemønstre å gjøre: Kvinner er mer interessert i mannens jobb enn omvendt. Og vi godtar muligens lettere å bli definert som kona til obersten, for å si det sånn.

Samtidig er det viktig å understreke at disse konene jeg snakket om på ingen måte framstår som uselvstendige vedheng til mannen.

Jeg er helt med på alt du sier.

[Persille1365381127]

Verken min mann eller jeg har hatt jobbfester med følge, så det kan jeg ikke uttale meg om.

Men jeg kjenner igjen mønsteret i private forhold. Det er gjennomgående blant de aller, aller fleste jeg kjenner at man oftest er "parvenner" med "hans" venner, mens hun treffer venninne sine oftere uten involvering av menn.

Jeg har lurt på hva dette kan skyldes, og kommet fram til to hovedteorier, som begge kan ha betydning, men her satt litt på spissen:

* Kvinner er generelt sett mer omgjengelige og flinkere til å prate med folk de ikke kjenner, og vil derfor godta å forholde seg til "army wives".

* Kvinner synes lettere menns tilstedeværelse i venninnegjengen ødelegger "stemningen", og at de derfor foretrekker å ha venninnetreff der de "slipper" å ta hensyn til (motvillige) menn. Dette siste henger også sammen med det første.

I tillegg til det du sier; kan det også ha noe å gjøre med hva man faktisk gjør når man er sammen?

Kvinner kan jo sitte og skravle en hel kveld, med eller uten te, vin eller andre aktiviteter.

Menn gjør vel ikke det? Men GJØR noe. Ser på fotballkamp, fikser bil, snekrer noe, er på konsert. Altså, de sitter ikke bare og prater som hovedaktivitet?

Menn er da ikke pratere i samme grad? Så når man da møtes på steder som dette, så er de rett og slett ikke interessert? Hadde det vært et show, eller noe de interesserte seg for i tillegg til maten/festen - så hadde det kanskje gått bedre.

Eller? Mulig det er feil altså. Jeg har bare litt dårlig erfaring med å ha med menn på snakketing. Selv om det er middag med gode venner liksom. Da må det være noen med felles interesser med samboeren der, ellers er det bare helt greit for ham - aldri veldig hyggelig slik det kan være for meg

[Sør]

I tillegg til det du sier; kan det også ha noe å gjøre med hva man faktisk gjør når man er sammen?

Kvinner kan jo sitte og skravle en hel kveld, med eller uten te, vin eller andre aktiviteter.

Menn gjør vel ikke det? Men GJØR noe. Ser på fotballkamp, fikser bil, snekrer noe, er på konsert. Altså, de sitter ikke bare og prater som hovedaktivitet?

Menn er da ikke pratere i samme grad? Så når man da møtes på steder som dette, så er de rett og slett ikke interessert? Hadde det vært et show, eller noe de interesserte seg for i tillegg til maten/festen - så hadde det kanskje gått bedre.

Eller? Mulig det er feil altså. Jeg har bare litt dårlig erfaring med å ha med menn på snakketing. Selv om det er middag med gode venner liksom. Da må det være noen med felles interesser med samboeren der, ellers er det bare helt greit for ham - aldri veldig hyggelig slik det kan være for meg

Hei,

Selv om jeg kan fikse biler, leiligheter og mye annet, så liker jeg faktisk å snakke/diskutere! *for en overraskelse* ;-)

Det er nok derfor jeg har relativt få venner som bare er interessert i fotball! ;-)

Med vennlig hilsen

[morsan]

I tillegg til det du sier; kan det også ha noe å gjøre med hva man faktisk gjør når man er sammen?

Kvinner kan jo sitte og skravle en hel kveld, med eller uten te, vin eller andre aktiviteter.

Menn gjør vel ikke det? Men GJØR noe. Ser på fotballkamp, fikser bil, snekrer noe, er på konsert. Altså, de sitter ikke bare og prater som hovedaktivitet?

Menn er da ikke pratere i samme grad? Så når man da møtes på steder som dette, så er de rett og slett ikke interessert? Hadde det vært et show, eller noe de interesserte seg for i tillegg til maten/festen - så hadde det kanskje gått bedre.

Eller? Mulig det er feil altså. Jeg har bare litt dårlig erfaring med å ha med menn på snakketing. Selv om det er middag med gode venner liksom. Da må det være noen med felles interesser med samboeren der, ellers er det bare helt greit for ham - aldri veldig hyggelig slik det kan være for meg

Husbonden og hans kumpaner klarer fint å sitte og snakke en hel kveld, så her er nok menn ulike :-) Men samtaleemnene er jo annerledes.

[ShitDiddelyDo]

I tillegg til det du sier; kan det også ha noe å gjøre med hva man faktisk gjør når man er sammen?

Kvinner kan jo sitte og skravle en hel kveld, med eller uten te, vin eller andre aktiviteter.

Menn gjør vel ikke det? Men GJØR noe. Ser på fotballkamp, fikser bil, snekrer noe, er på konsert. Altså, de sitter ikke bare og prater som hovedaktivitet?

Menn er da ikke pratere i samme grad? Så når man da møtes på steder som dette, så er de rett og slett ikke interessert? Hadde det vært et show, eller noe de interesserte seg for i tillegg til maten/festen - så hadde det kanskje gått bedre.

Eller? Mulig det er feil altså. Jeg har bare litt dårlig erfaring med å ha med menn på snakketing. Selv om det er middag med gode venner liksom. Da må det være noen med felles interesser med samboeren der, ellers er det bare helt greit for ham - aldri veldig hyggelig slik det kan være for meg

Løsningen er å leie inn en stripper. Da kan vi menn snakke om stripperen.

[Gjest sjøstjerna]

Løsningen er å leie inn en stripper. Da kan vi menn snakke om stripperen.

Jepp.

Lei inn en mannlig sådann. Da blir det ekstra bra. :-)

[ShitDiddelyDo]

Jepp.

Lei inn en mannlig sådann. Da blir det ekstra bra. :-)

Og da får i hvert fall mannfolka noe å snakke om.

[Babette]

I tillegg til det du sier; kan det også ha noe å gjøre med hva man faktisk gjør når man er sammen?

Kvinner kan jo sitte og skravle en hel kveld, med eller uten te, vin eller andre aktiviteter.

Menn gjør vel ikke det? Men GJØR noe. Ser på fotballkamp, fikser bil, snekrer noe, er på konsert. Altså, de sitter ikke bare og prater som hovedaktivitet?

Menn er da ikke pratere i samme grad? Så når man da møtes på steder som dette, så er de rett og slett ikke interessert? Hadde det vært et show, eller noe de interesserte seg for i tillegg til maten/festen - så hadde det kanskje gått bedre.

Eller? Mulig det er feil altså. Jeg har bare litt dårlig erfaring med å ha med menn på snakketing. Selv om det er middag med gode venner liksom. Da må det være noen med felles interesser med samboeren der, ellers er det bare helt greit for ham - aldri veldig hyggelig slik det kan være for meg

Jeg er ikke uenig i det du sier, men generelle ulikheter mellom menn og kvinner kan ikke forklare det jeg har observert. For de mannlige kollegene til samboeren min snakker og konverserer som bare det. Og ikke om jobben sin i det hele tatt, de snakker om alt fra teaterforestillinger og TV-programmer til politikk, ferieturer, treningsvaner og barna sine.

De er de mannfolka som i likhet med meg som er med som følge som ikke virker interessert i å bli kjent og snakke. Derfor tror jeg at det kan være rollen som "følge" de ikke er komfortabel i, ikke selve det å være snakkesosial.

[Gjest sjøstjerna]

Og da får i hvert fall mannfolka noe å snakke om.

Flott.

Og damene får krydder for øynene, som kanskje kan komme ektemannen til gode etterpå. :-)

[Persille1365381127]

Husbonden og hans kumpaner klarer fint å sitte og snakke en hel kveld, så her er nok menn ulike :-) Men samtaleemnene er jo annerledes.

Jo, men det er kompisene hans. Tror du han kan gjøre det like uanfektet med menn han ikke kjenner?`

Ref. hennes og hans parvenner...?

[Persille1365381127]

Jeg er ikke uenig i det du sier, men generelle ulikheter mellom menn og kvinner kan ikke forklare det jeg har observert. For de mannlige kollegene til samboeren min snakker og konverserer som bare det. Og ikke om jobben sin i det hele tatt, de snakker om alt fra teaterforestillinger og TV-programmer til politikk, ferieturer, treningsvaner og barna sine.

De er de mannfolka som i likhet med meg som er med som følge som ikke virker interessert i å bli kjent og snakke. Derfor tror jeg at det kan være rollen som "følge" de ikke er komfortabel i, ikke selve det å være snakkesosial.

Jo, men kanskje jeg forklarte meg litt dårlig. Altså; når de møter menn de kjenner, så kan de snakket om alt mulig rart - fordi de kjenner hverandre. De har et eller annet felles som de har blitt kjent gjennom, og da følger samtaleformen like uanfektet.

Men; når de ikke kjenner hverandre, og "tvinges" til å møtes rundt noe som ikke angår dem selv - så blir ikke samtalene like enkle? Da har de ikke noe felles å samles rundt første gangen, annet enn sine ektefeller - og det er ikke gitt at de engang interesserer seg for jobben deres...

Jeg vet ikke altså, jeg opplever bare at mine venninners samboere ikke nødvendigvis er like interessert i å bli kjent med venninner - som vi er interessert i å bli kjent med venninners menn.

[morsan]

Jo, men det er kompisene hans. Tror du han kan gjøre det like uanfektet med menn han ikke kjenner?`

Ref. hennes og hans parvenner...?

Nei, det er definitivt en forskjell.

Men er kanskje generelt sett mer skeptiske til folk de ikke kjenner fra før?

[morsan]

Jo, men kanskje jeg forklarte meg litt dårlig. Altså; når de møter menn de kjenner, så kan de snakket om alt mulig rart - fordi de kjenner hverandre. De har et eller annet felles som de har blitt kjent gjennom, og da følger samtaleformen like uanfektet.

Men; når de ikke kjenner hverandre, og "tvinges" til å møtes rundt noe som ikke angår dem selv - så blir ikke samtalene like enkle? Da har de ikke noe felles å samles rundt første gangen, annet enn sine ektefeller - og det er ikke gitt at de engang interesserer seg for jobben deres...

Jeg vet ikke altså, jeg opplever bare at mine venninners samboere ikke nødvendigvis er like interessert i å bli kjent med venninner - som vi er interessert i å bli kjent med venninners menn.

''Jeg vet ikke altså, jeg opplever bare at mine venninners samboere ikke nødvendigvis er like interessert i å bli kjent med venninner - som vi er interessert i å bli kjent med venninners menn.''

Ja, og om de likevel er interessert i kjærestens/samboerens/konas venninner, så er de ihvertfall ikke spesielt interessert i venninnenes _menn_! ;-)

[Katt-ja]

Nei, det er definitivt en forskjell.

Men er kanskje generelt sett mer skeptiske til folk de ikke kjenner fra før?

..og kanskje menn ikke hører så godt etter når konen forteller om folk fra jobben, mens konene muligens synes de kjenner kollegene til mannen litt fra før, og kanskje er litt nysgjerrige på hvordan de er?

[Persille1365381127]

Nei, det er definitivt en forskjell.

Men er kanskje generelt sett mer skeptiske til folk de ikke kjenner fra før?

Jeg tror ikke de nødvendigvis er så mye mer skeptiske, men de har bare ikke skravlegenet på samme måte.

Jeg tror menn kan prate masse med menn de har noe til felles med, de må bare vite at de har noe til felles først. Når de møtes i en setting som den som ble skissert her, så har de i utgangspunktet ingenting til felles.

Damer derimot kan prate en hel masse med damer de aldri har møtt før, bare fordi de er på samme sted. Som hos en frisør.

Dette gjelder jo ikke alle selvfølgelig! Jeg føler bare litt at det er sånn, uvisst hvorfor.

[Persille1365381127]

''Jeg vet ikke altså, jeg opplever bare at mine venninners samboere ikke nødvendigvis er like interessert i å bli kjent med venninner - som vi er interessert i å bli kjent med venninners menn.''

Ja, og om de likevel er interessert i kjærestens/samboerens/konas venninner, så er de ihvertfall ikke spesielt interessert i venninnenes _menn_! ;-)

Nemlig!

[Persille1365381127]

..og kanskje menn ikke hører så godt etter når konen forteller om folk fra jobben, mens konene muligens synes de kjenner kollegene til mannen litt fra før, og kanskje er litt nysgjerrige på hvordan de er?

Også et godt poeng.