Skal jeg bare legge meg?

[Gjest høne-mammaen]

Min 17 år gamle sønn er ute med venner. Han skulle komme hjem i kveld men dukket ikke opp. Han har skrudd av mobilen.

Jeg tror at han er på fest - og at han har skrudd av mobilen fordi han ikke vil hjem.

Han vet at jeg henter han hvis han er noen steder hvor det drikkes alkohol. Samtidig husker jeg jo at jeg selv var på fester i min ungdom, før jeg ble 18, og jeg var aldri i livsfare. Jeg tror ikke han heller er det. Jeg vet at hans venner innimellom drikker, han har hatt det såpass strengt at han ikke har hatt anledning til sånt, kun et par ganger hans far har hentet han hjem fra fest.

Hva gjør man? Ut og lete? Gå og sove med telefonen i nærheten?

[Axcia]

Gå og sove med telefonen i nærheten.

[Gjest sjøstjerna]

Jeg ville nok vært litt urolig- selv om det neppe er grunn til det. :-)

Likevel ville jeg lagt meg, men med mobil i nærheten. Jeg villle sikkert sovet noe urolig og først litt lettet i det jeg hadde hørt han komme hjem.Da ville jeg antakelig stått opp for å "se hans tilstand" før jeg igjen ville lagt meg.

Så ville jeg tatt en prat med han i morgen, hvor jeg ville sagt at det er veldig viktig at han ringer eller sender SMS dersom det blir endriger i planene.

[Gjest winda]

Jeg ville gått og lagt meg. Ville nok ha tatt en skikkelig prat med denne gutten i morgen. Nå er han jo snart 18 år og kan bestemme selv hvor han drar. Kanskje dere kan bli litt enig om en mild overgang? Hvis grensene blir for strenge blir det lett sånne situasjoner som dette.

[Dorthe]

Tror du at du klarer å sove da? Jeg tror ikke det er fare på fære, men jeg hadde ikke sovnet før han kom hjem. Jeg har sittet oppe på dol hver helg i årevis )

[nick]

Jeg er glad jeg var en free roaming tenåring uten noen som hadde kontroll over meg. Det lærte meg å stå på egne ben.

Hva kan du gjøre? Dere har tydeligvis hatt han i så stramt bånd at han nå gir faen og kobler av nett for å unnslippe.

Gå til sengs.

[Gjest momsi]

Send en melding til en kompis av gutten og spør om alt er ok, siden du ikke får tak i ham på mobilen?

[Gjest hønemamma óg]

Jeg hadde først sendt meldinger til vennene (pass på å ha numrene). Dersom jeg ikke fikk svar, ville jeg dratt ut og lett etter ham. Selvsagt. Det er vår plikt frem til de er 18, deretter er det noe vi _bør_ gjøre. Jeg passer fremdeles på større barn, og jeg blir fremdeles passet på av mine foreldre og søsken - og motsatt. Det har ingenting med kvelende påpassing eller overnervøsitet å gjøre, det er omsorg.

La barna/ungdommene vite at de skal ha telefonen fulladet, og _PÅ_.

Nå i disse kalde tider er det direkte farlig om en blir for beruset (noe som er ekstremt lett for i den alderen), for så å sovne utendørs.

Nå aner jeg ikke hva som skjedde med kvinnen på 45, som døde, frøs i hel, på trappen sin. Men dersom noen passet på at hun kom seg hjem, uansett om det var etter nattskift eller hva det måtte være, ville hun muligens vært i live.

[Gjest tull å si slikt]

Jeg er glad jeg var en free roaming tenåring uten noen som hadde kontroll over meg. Det lærte meg å stå på egne ben.

Hva kan du gjøre? Dere har tydeligvis hatt han i så stramt bånd at han nå gir faen og kobler av nett for å unnslippe.

Gå til sengs.

Det du sier der er bare tull. Man lærer å stå på egne ben selv om man har en omsorgsfull mor og far.

Det er slike foreldre alle drømmer om å ha!

[DOLemannen]

Det du sier der er bare tull. Man lærer å stå på egne ben selv om man har en omsorgsfull mor og far.

Det er slike foreldre alle drømmer om å ha!

Tror det er veldig individuelt hva et barn / en ungsom trenger jeg, fra foreldresiden. Noen trenger det, andre dett...

[Gjest høne-mammaen]

Jeg hadde først sendt meldinger til vennene (pass på å ha numrene). Dersom jeg ikke fikk svar, ville jeg dratt ut og lett etter ham. Selvsagt. Det er vår plikt frem til de er 18, deretter er det noe vi _bør_ gjøre. Jeg passer fremdeles på større barn, og jeg blir fremdeles passet på av mine foreldre og søsken - og motsatt. Det har ingenting med kvelende påpassing eller overnervøsitet å gjøre, det er omsorg.

La barna/ungdommene vite at de skal ha telefonen fulladet, og _PÅ_.

Nå i disse kalde tider er det direkte farlig om en blir for beruset (noe som er ekstremt lett for i den alderen), for så å sovne utendørs.

Nå aner jeg ikke hva som skjedde med kvinnen på 45, som døde, frøs i hel, på trappen sin. Men dersom noen passet på at hun kom seg hjem, uansett om det var etter nattskift eller hva det måtte være, ville hun muligens vært i live.

Heldigvis dukket han opp, edru. Først sendte han en tekstmelding fra en annens mobil hvor han sa at det ikke var dekning på hans mobil. Vennens hans har bil og førerkort, så de er ganske mobile nå! Her hvor vi bor er det ikke mobildekning overalt hvor det er bilveier.

[Gjest høne-mammaen]

Jeg er glad jeg var en free roaming tenåring uten noen som hadde kontroll over meg. Det lærte meg å stå på egne ben.

Hva kan du gjøre? Dere har tydeligvis hatt han i så stramt bånd at han nå gir faen og kobler av nett for å unnslippe.

Gå til sengs.

Barn og ungdom må ha grenser - ellers viser man ikke at man bryr seg om dem. Sønnnen min har det ganske fritt, men jeg vil vite hvor han er og når han skal komme hjem. Selvsagt får han ikke drikke alkohol siden han ikke er gammel nok.

Vi har hatt selvmord i nær familie, etter det har vi skjønt at det er riktig å vise våre barn at vi bryr oss, og vi må ha oversikt innefor visse rammer, ikke full overvåking men ikke fri-slipp heller. Det virker som om ungdommen setter pris på at vi bryr oss om dem. De vet også at uansett hva de roter seg bort i så er det trygt å komme hjem.

[nick]

Barn og ungdom må ha grenser - ellers viser man ikke at man bryr seg om dem. Sønnnen min har det ganske fritt, men jeg vil vite hvor han er og når han skal komme hjem. Selvsagt får han ikke drikke alkohol siden han ikke er gammel nok.

Vi har hatt selvmord i nær familie, etter det har vi skjønt at det er riktig å vise våre barn at vi bryr oss, og vi må ha oversikt innefor visse rammer, ikke full overvåking men ikke fri-slipp heller. Det virker som om ungdommen setter pris på at vi bryr oss om dem. De vet også at uansett hva de roter seg bort i så er det trygt å komme hjem.

Problemet er at han ikke ser det på samme måten, og det kommer du nok til å merke fremover.

[nick]

Det du sier der er bare tull. Man lærer å stå på egne ben selv om man har en omsorgsfull mor og far.

Det er slike foreldre alle drømmer om å ha!

Jeg greide meg meget bra på egen hånd, og kan ikke si at jeg føler meg særlig preget av det. Dvs, på enkelte områder har det satt sine spor, og det er at jeg aldri ville ha tatt imot pengegaver fra mine foreldre etter at jeg begynte å stå på egne ben.

Argumentet med at: Det er så koselig å se lyset i mine foreldres øyne når de disher ut 10 tusenlappene, faller på døve ører hos meg. Det har med stolthet å gjøre.

Er man selvstendig, så er men selvstendig.