parforhold

[Gjest mor, og kjæreste]

Etter at vi fikk barn for et par år siden så har forholdet vært litt kjedelig. Jeg innrømmer at jeg har "glemt" romantikken og tatt han for gitt. Jeg har fokusert for mye på meg som mor og jeg har også vært veldig sliten og lett deprimert pga stor søvnmangel. Det har skurt og gått en stund. Men nå tok han det opp, og det var tøft å høre selv om jeg også har kjent det. Jeg føler meg trist for å høre at han føler at han ikke blir sett og at jeg ikke er glad i han. Jeg er det. Men jeg synes det er vanskelig å finne riktig balansegang. Det er vanskelig å kjenne igjen den gode følelsen fra tidligere når vi har såå lite tid for oss selv. Vi får sjelden barnevakt, går ut sammen kanskje fire ganger i året. Blitt mye jobbing og småkrangling i hverdagen. Det er trist, og vi vil begge gjøre noe med det. Han opplever at avstanden vår skyldes lite nærhet fysisk. Min tanke rundt det er at det ikke oppstår så gode følelser fra min side ved at vi småkrangler osv. Det føles nedbrytende å høre at jeg er dum og idiot og sånt.

Nå sier han også at etter at jeg ble mor er jeg blitt så kjedelig. Jeg har satt mine egne interesser litt på vent slik jeg ser det. Jeg har ikke overskudd i hverdagen, og derfor har jeg heller ikke kjent interessen for å drive med hobbyer og slikt. Men det er leit å høre at jeg er kjedelig. Og at livet vårt er kjedelig. Samtidig som vi har dette opp til diskusjon, så har han fått en ny venninne, en kollega som han tydeligvis snakker mye med og sammenlikner oss/meg med. De har truffet hverandre noen ganger utenom jobb. Han har vært hjemme hos henne. Jeg kjenner at det er veldig vanskelig. Jeg blir usikker på meg, oss og forholdet vårt. Jeg blir sjalu. Jeg lurer på hvordan jeg skal forholde meg til situasjonen, til mine følelser, til han osv. Hva skal jeg gjøre for at vi skal få det bra igjen? Hvordan finner vi tid til å være kjærester i en travel hverdag med liten tid til oss to? Håper noen har gode råd/ tanker rundt noe av det jeg har skrevet.

[Mandolaika]

Hva forventet dere egentlig? Jeg tror ikke jeg burde svare deg, for det første jeg reagerte på var at dere er ute sammen 4 ganger i året og jeg synes det er KJEMPEMYE. Vi var ikke ut sammen på flere år....

Så allerede der merker jeg at jeg tror ikke jeg har så mye å komme med til deg, annet enn å ønske dere lykke til.

[songbirdy]

Første skritt på veien er å ta det opp, og å bli klar over hvor ille den ene eller begge syns det er.

Å bli foreldre forandrer på hele tilværelsen, alt fokus handler om den lille, og denne følelsen er nok sterkere for mor enn for far. Mor er hjemme med den lille og ser alle små fremskritt, blir ordentlig kjent med og knyttet til nurket - mens pappa er på jobb, og kan være seg selv, samtidig om han har blitt pappa. For han har du forandret deg veldig!

Det største faresignalet her, er kollegaen hans. Det er ikke sikkert du har grunn til å være sjalu, i den forstand at han kanskje ikke har vært utro mot deg - men som du føler på, han sammenligner deg med henne, og du kommer til kort. For du har blitt kjedelig og hun er "spennende" å snakke med. Ting er ukomplisert sammen med henne, derfor trekkes han mot henne. Problemet er jo bare at han surrer seg mer inn i gørra enn det som smart er - han må kutte kontakten med henne og søke mot deg igjen!

Jeg syns dere skal sette av litt egentid. Dere må tørre å få tak i betalt barnevakt, det finnes barnevaktsentraler i større byer man kan benytte seg av, evt sette opp en lapp på butikken/annonse/høre med naboens tenåring om han/hun kan sitte barnevakt. Tør å slippe opp på angsten for at ingen andre enn nærme familie og venner kan takle barnet deres - og sats på forholdet. (Tør dere ta sjansen på å IKKE satse på forholdet???) Barnet har det bra hos en barnevakt!!

Kom dere ut på kafe/pub/restaurant/kino/hotellnatt med deilig middag, dusj og sex, og få andre impulser enn bleieskift og nattevåk!! Bli kjærester igjen! Oppdag hverandre på nytt!!

-.... han må kutte ut sin sjarmerende kollega, og fokusere på deg og familien han tross alt har lagd sammen med deg!

-........og du må sette av tid til DEG SELV, ellers BLIR DU den kjedelige grå musa med gulp på skulderen, som er det han ser nå......

Masse lykke til!!

[Gjest mor, og kjæreste]

Hva forventet dere egentlig? Jeg tror ikke jeg burde svare deg, for det første jeg reagerte på var at dere er ute sammen 4 ganger i året og jeg synes det er KJEMPEMYE. Vi var ikke ut sammen på flere år....

Så allerede der merker jeg at jeg tror ikke jeg har så mye å komme med til deg, annet enn å ønske dere lykke til.

Jeg vet ikke om jeg forsto deg, du mener hver tredje måned er mye. Du spør hva vi forventet da vi fikk barn? Jeg forventet at det skulle bli slik som nå, det er samboeren min som har større forventninger. Derfor blir jeg lei meg når han sier at vi har det kjedelig. Jeg kan innse at vårt parforhold for tiden ikke har blitt prioritert, men vi som familie har det veldig bra og gjør mye hyggelig sammen. Det er han enig i. Hva vi hadde forventet? Tenkte du da på av familielivet, livet med småbarn? Eller hva vi forventet ville skje når vi ikke tok nok vare på hverandre?

[Gjest mor, og kjæreste]

Første skritt på veien er å ta det opp, og å bli klar over hvor ille den ene eller begge syns det er.

Å bli foreldre forandrer på hele tilværelsen, alt fokus handler om den lille, og denne følelsen er nok sterkere for mor enn for far. Mor er hjemme med den lille og ser alle små fremskritt, blir ordentlig kjent med og knyttet til nurket - mens pappa er på jobb, og kan være seg selv, samtidig om han har blitt pappa. For han har du forandret deg veldig!

Det største faresignalet her, er kollegaen hans. Det er ikke sikkert du har grunn til å være sjalu, i den forstand at han kanskje ikke har vært utro mot deg - men som du føler på, han sammenligner deg med henne, og du kommer til kort. For du har blitt kjedelig og hun er "spennende" å snakke med. Ting er ukomplisert sammen med henne, derfor trekkes han mot henne. Problemet er jo bare at han surrer seg mer inn i gørra enn det som smart er - han må kutte kontakten med henne og søke mot deg igjen!

Jeg syns dere skal sette av litt egentid. Dere må tørre å få tak i betalt barnevakt, det finnes barnevaktsentraler i større byer man kan benytte seg av, evt sette opp en lapp på butikken/annonse/høre med naboens tenåring om han/hun kan sitte barnevakt. Tør å slippe opp på angsten for at ingen andre enn nærme familie og venner kan takle barnet deres - og sats på forholdet. (Tør dere ta sjansen på å IKKE satse på forholdet???) Barnet har det bra hos en barnevakt!!

Kom dere ut på kafe/pub/restaurant/kino/hotellnatt med deilig middag, dusj og sex, og få andre impulser enn bleieskift og nattevåk!! Bli kjærester igjen! Oppdag hverandre på nytt!!

-.... han må kutte ut sin sjarmerende kollega, og fokusere på deg og familien han tross alt har lagd sammen med deg!

-........og du må sette av tid til DEG SELV, ellers BLIR DU den kjedelige grå musa med gulp på skulderen, som er det han ser nå......

Masse lykke til!!

Tusen takk for langt og nyttig svar. Selv om jeg får vondt i magen av å lese at du mener kollegaen er faretruende. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Det føles som om han irriterer seg over alt med meg for tiden. Selv om jeg har forsøkt å være mer nær og oppmerksom på han så føles det som at det er for sent, at han er lei.

[Gjest uka]

Gå til familierådgivning. Det er det verdt.

Det er uheldig om han sammenligner deg med en kollega, og blir litt småforelsket i henne. Det høres nesten sånn ut. Her kan du trygt sette ned foten om du ønsker det. Han gjør ikke forholdet bedre med å øke et vennskap med en venninne på jobb nei.

Har dere mulighet til å gå noe ned i stilling?

Det er slitsom å jobbe, ha barn og du får attpåtil for lite søvn.

Alle blir vel litt mer kjedelige når man stifter familie, men de fleste føler vel at de får noe som er mer verdifult. Har dere mulighet til å planlegge en weekend til utlandet, eller til et hotell minimum årlig?

[Gjest pussig innlegg]

Hva forventet dere egentlig? Jeg tror ikke jeg burde svare deg, for det første jeg reagerte på var at dere er ute sammen 4 ganger i året og jeg synes det er KJEMPEMYE. Vi var ikke ut sammen på flere år....

Så allerede der merker jeg at jeg tror ikke jeg har så mye å komme med til deg, annet enn å ønske dere lykke til.

Jeg hadde det jævligere, ergo kan jeg ikke komme med råd til bortskjemte deg!

Det er jammen meg et merkelig innlegg!

[Gjest Elextra]

Det jeg umiddelbart lurer på er i hvilken grad han stiller opp på hjemmebane. Da tenker jeg først og fremst på barnestell, legging og ikke minst evt. oppvåkning på natta. Siden du er så sliten, kan det tyde på at du tar det aller meste av dette? Det bør dere i så fall endre på og i hvertfall snakke sammen om.

Det er viktig å finne rom for forholdet også, og en må ikke nødvendigvis ut av huset for å gjøre det. Små barn legger seg tidlig, og om en planlegger litt, kan en sette av tid til å finne på noe hyggelig sammen hjemme. Det kan dreie seg om om å spise et godt (og enkelt) måltid sammen (med tilhørende prat), pleie en hobby sammen eller kanskje bare se en film sammen, om en ikke orker annet. Jeg synes da det er fint å forsøke å prate om annet enn barn; en kan fort bli litt ensrettet i småbarnsfasen.

Ellers er det viktigste selvfølgelig kommunikasjon; å snakke sammen om hvordan dere opplever hverdagen.

En mager trøst, men jeg tror svært mange kjenner seg litt i gjen i innlegget ditt. En kan fort lure på hvor romantikken og spenningen ble av når en sliter med mangel på søvn og dagene (og nettene) fullstendig styres av et lite barn.

[nitty-gritty]

Her i huset har vi ikke vært ute sammen på 1,5 år. Det er helt normalt når man har barn, selv om det ikke er ønskelig.

Slik løser vi det:

- Vi er begge samfunnsopptatt og diskuterer politikk, filosofi, psykologi eller andre temaer utenfor småbarnslivet.

- Vi setter i gang med felles prosjekter på kveldene, hvor vi kan være kreative og organisere sammen.

- Ofte går vi til sengs like etter at barna sover og tilbringer kvelden der, nakne og med god tid.

- Positive familieutflukter og -aktiviteter gjør at man "tåler mer" fra barna senere på dagen/uka.

- Vi søker ikke ut av forholdet. Venner er greit, men ingen av oss tilbringer tid med nye venner av motsatt kjønn. Et stabilt forhold handler ikke bare om å bestemme at man ikke skal være utro, man må faktisk legge det praktiske til rette også.

Har du vurdert om mannen din har en fødselsdepresjon?

[Mandolaika]

Jeg hadde det jævligere, ergo kan jeg ikke komme med råd til bortskjemte deg!

Det er jammen meg et merkelig innlegg!

Tør du ikke bruke fast nick? Jeg ønsket dem lykke til og innså at jeg ikke kunne gi noen råd hvis lista ligger på forventninger om å kunne gå ut hver 3. måned.

[Mandolaika]

Jeg vet ikke om jeg forsto deg, du mener hver tredje måned er mye. Du spør hva vi forventet da vi fikk barn? Jeg forventet at det skulle bli slik som nå, det er samboeren min som har større forventninger. Derfor blir jeg lei meg når han sier at vi har det kjedelig. Jeg kan innse at vårt parforhold for tiden ikke har blitt prioritert, men vi som familie har det veldig bra og gjør mye hyggelig sammen. Det er han enig i. Hva vi hadde forventet? Tenkte du da på av familielivet, livet med småbarn? Eller hva vi forventet ville skje når vi ikke tok nok vare på hverandre?

Ja, for meg er hver 3. måned mye, veldig mye. Det er klart at det er vanskelig å gi råd når utg.pkt. er så forskjellig.

Jeg tenkte både på familielivet, livet med småbarn og hva som skjer når/hvis man ikke tar vare på hverandre. Livet blir snudd opp/ned noen år, jeg tror veldig mange ikke er godt nok forberedt på hva som venter, jeg var ikke det.

Har dere vurdert å ta en tur til familierådgivning?

[Mandolaika]

Jeg hadde det jævligere, ergo kan jeg ikke komme med råd til bortskjemte deg!

Det er jammen meg et merkelig innlegg!

Jeg har ikke skrevet at jeg hadde det jævlig eller jævligere, bare at det er vanskelig å gi råd når man har så forskjellige utgangspunkt eller forventning.

[Katt-ja]

Jeg har ikke skrevet at jeg hadde det jævlig eller jævligere, bare at det er vanskelig å gi råd når man har så forskjellige utgangspunkt eller forventning.

''Jeg har ikke skrevet at jeg hadde det jævlig eller jævligere, bare at det er vanskelig å gi råd når man har så forskjellige utgangspunkt eller forventning.''

Jeg er helt enig - og har nok samme utgangspunkt som deg. Veldig sjelden ute etter at vi fikk barn - og det var helt naturlig og greit. :-)

[Gjest Elextra]

''Jeg har ikke skrevet at jeg hadde det jævlig eller jævligere, bare at det er vanskelig å gi råd når man har så forskjellige utgangspunkt eller forventning.''

Jeg er helt enig - og har nok samme utgangspunkt som deg. Veldig sjelden ute etter at vi fikk barn - og det var helt naturlig og greit. :-)

Jeg husker at det å gå ut oftere uten barn var et stort savn da barna var helt små.

Vet ikke om det var fordi behovet var reelt større da, eller om jeg etterhvert har "resignert" og vent meg til at vi knapt går ut sammen uten barn.

Synes imidlertid fortsatt det er hyggelig å gjøre det, da, og prioriterer det i hvertfall et par ganger i løpet av året :-).

[Mandolaika]

''Jeg har ikke skrevet at jeg hadde det jævlig eller jævligere, bare at det er vanskelig å gi råd når man har så forskjellige utgangspunkt eller forventning.''

Jeg er helt enig - og har nok samme utgangspunkt som deg. Veldig sjelden ute etter at vi fikk barn - og det var helt naturlig og greit. :-)

Ja, etter hvert så gikk det ikke greit med oss, så jeg synes det er flott at trådstarter og partneren er såpass tidlig ute med å forstå at man faktisk MÅ forsøke å ta vare på forholdet også. Men ut 4 ganger i året ville vært utopi uansett.

[ekte nick]

Først vil jeg si: Du er heldig som har en mann som kan ta opp og sette ord på disse tingene. Det er nesten en sjeldenhet! Så jeg håper du takker ham for at han er så ærlig med deg.

Det andre jeg vil si, er at dette er et ganske vanlig problem for par i deres situasjon dessverre. Mange par ryker pga det.

For det tredje: Bestill time på et familierådgiviningskontor. Det ser sånt de er til for. De har erfaring med slike kriser. Be om en time så raskt som mulig (de har nok venteliste). Ved å foreslå dette for mannen din, viser du ham også at du er glad nok i ham til å ville investere i deres forhold.

For det fjerde: Sørg for å få barnevakt en kveld i uken framover. Bruk den kvelden på å gå ut sammen, prate sammen, gjøre hyggelige ting, gi ham oppmerksomhet (så du ikke mister ham). Vis ham at du ønsker å gjøre ditt til at forholdet deres skal bli bra igjen, og at du tar ham på alvor.

Om det er slik at han har noe på gang med denne andre kvinnen, så be ham om han vil være villig til å gi forholdet til deg en ny sjanse, og avslutte det andre følelsesmessig. Både for barnets skyld, og for deres skyld.

Demp din sjalusi, og prøv alt du kan å ikke fokusere på den andre kvinnen, men fokusere på det positive du og mannen din har sammen.