"Må" du bli bestemor/far?

[Gjest Stopper opp der.]

Alle snakker om å være bestemor og bestefar.

"Må" du det? Altså ikke sånn at du kan bestemme over ungene dine og om de får barn selv. Men ønsker du det veldig i hjertet ditt?

Selv så er det veldig fjernt for meg. Jeg blåser i om jeg blir bestemor eller ikke. Er kjempeglad i ungene mine og det er liksom dem livet mitt dreier seg om. Barn utover det har liksom ikke noe med dem/oss å gjøre.

Klart jeg helt sikkert vil bli en god og snill bestemor om den tiden skulle komme. Men kom alle ungene mine til meg nå og frotalte meg at de alle var steriliserte så ingen kom til å få barn selv så hadde det vært helt, helt greit for meg.

Du da?

[morsan]

Nå er ikke dette en aktuell problemstilling ennå, og jeg vet ikke helt hva jeg mener om saken. På den ene siden tenker jeg at det ville være naturlig å ønske seg barnebarn, og jeg er sikker på at jeg kommer til å synes at det er stas.

Men en tanke som jeg har tenkt mange ganger etter at jeg ble mor, er denne: Jeg stusser litt over alle dem som sier at det å bli bestemor er enda bedre enn å bli mor!

Har de glemt hvor fint det var å være mor? Eller fikk de for mange og/eller for tette barn til at de klarte å nyte det å være mor?

Jeg klarer vanskelig å se for meg at jeg skal kunne få et like nært forhold til et barnebarn som jeg har og har hatt til min sønn.

[tonie]

Jeg synes det høres koselig ut. Jeg vil gjerne bli bestemor, men jeg gruer meg litt til å bli svigermor. Jeg håper han ikke finner seg ei som er veldig firkanta og eiesyk...

[Gjest FruH]

Må og må. Det er jo ikke min avgjørelse. Men nå er jeg bestemor til to små skjkønne gutter, og en til er underveis. Og med fire andre barn som fortsatt er single regner jeg med at det vil bli flere. Tror jeg ville syns det hadde vært veldig stusselig hvis alle 7 hadde sagt at de ikke ville ha barn.

[Gjest prust]

Ja, jeg håper inderlig at barna mine får barn og at jeg får oppleve at generasjonene går videre, og at barna mine får oppleve det største i livet - å få barn.

[Katt-ja]

Nå er ikke dette en aktuell problemstilling ennå, og jeg vet ikke helt hva jeg mener om saken. På den ene siden tenker jeg at det ville være naturlig å ønske seg barnebarn, og jeg er sikker på at jeg kommer til å synes at det er stas.

Men en tanke som jeg har tenkt mange ganger etter at jeg ble mor, er denne: Jeg stusser litt over alle dem som sier at det å bli bestemor er enda bedre enn å bli mor!

Har de glemt hvor fint det var å være mor? Eller fikk de for mange og/eller for tette barn til at de klarte å nyte det å være mor?

Jeg klarer vanskelig å se for meg at jeg skal kunne få et like nært forhold til et barnebarn som jeg har og har hatt til min sønn.

Det der er vel for dem som da føler at de bare får gledene ved barnebarn og at det er foreldrene til barnebarnet som har ansvaret og evt. bekymringer...

Kjenner jeg meg selv rett, kommer jeg nok til å bekymre meg for barnebarn også, jeg! ;-)

[morsan]

Det der er vel for dem som da føler at de bare får gledene ved barnebarn og at det er foreldrene til barnebarnet som har ansvaret og evt. bekymringer...

Kjenner jeg meg selv rett, kommer jeg nok til å bekymre meg for barnebarn også, jeg! ;-)

Ja, de får bare gledene og ikke ansvaret, men det jeg mener er at gledene også er mindre.

Men kanskje de ikke skjønner hva de går glipp av med barnebarnet og er fornøyd med at det endelig - etter mange år med store/voksne barn er en liten en som man kan dulle med?

[morsan]

Jeg synes det høres koselig ut. Jeg vil gjerne bli bestemor, men jeg gruer meg litt til å bli svigermor. Jeg håper han ikke finner seg ei som er veldig firkanta og eiesyk...

'' men jeg gruer meg litt til å bli svigermor.''

enig...

[Gjest Elextra]

Jeg må ikke bli bestemor, og synes at det er mye viktigere at mine barn blir lykkelige og får det bra enn at jeg blir farmor.

Når det er sagt unner jeg jo selvfølgelig mine barn å få barn - som jeg mener er noe av det største som kan skje i livet. Men om de finner helt andre ting viktige, er det ingen ulykke.

Og jeg må jo innrømme at jeg også etterhvert har lyst til å oppleve å bli bestemor :-).

Det med slektens gang og ha etterfølgere er ikke særlig viktig for meg.

[hidi, the scorpion]

''Du da?''

Jeg elsker barna til tanteungene mine, så jeg vil gjerne bli bestemor!

Men du har definitivt rett til å dine tanker om saken!

Men har ingen sans for å overdysse eventuelle barnebarn med gaver, man kommer langt med kjærlighet og lek, mener jeg;)

[Gjest P+0olk,m]

Jeg må ikke bli mor engang, så bestemortanken har ikke engang streifet meg

[meg__123!]

Nå har ikke jeg barn enda, så jeg kan ikke si det skråsikkert, men jeg tror jeg hadde hatt et ønske om det ja..

[Gjest segunda]

Jeg har veldig lyst å bli bestemor og misunner venninnene mine som er blitt det. Jeg hører på mine barn at de ønsker seg barn så jeg har et godt håp om at det blir en eller annen gang.

[Dorthe]

Jeg vil fryktelig gjerne bli bestemor og helst så fort som mulig. Hvis jeg ikke blir bestemor så har hele slekta mi dødd ut på den ene siden.

Men jeg vil fryktelig gjerne ha en baby å skjemme bort.

[Gjest Elextra]

Jeg vil fryktelig gjerne bli bestemor og helst så fort som mulig. Hvis jeg ikke blir bestemor så har hele slekta mi dødd ut på den ene siden.

Men jeg vil fryktelig gjerne ha en baby å skjemme bort.

''Hvis jeg ikke blir bestemor så har hele slekta mi dødd ut på den ene siden.''

Tenker du virkelig slik? Jeg gjør ikke det. Men kanskje burde jeg for mine foreldres skyld, jeg vet særlig min far er litt opptatt av å "sikre slektens gang" (sesongriktig uttrykt).

[morsan]

''Hvis jeg ikke blir bestemor så har hele slekta mi dødd ut på den ene siden.''

Tenker du virkelig slik? Jeg gjør ikke det. Men kanskje burde jeg for mine foreldres skyld, jeg vet særlig min far er litt opptatt av å "sikre slektens gang" (sesongriktig uttrykt).

''(sesongriktig uttrykt)''

*he he*

[Gjest prust]

Jeg vil fryktelig gjerne bli bestemor og helst så fort som mulig. Hvis jeg ikke blir bestemor så har hele slekta mi dødd ut på den ene siden.

Men jeg vil fryktelig gjerne ha en baby å skjemme bort.

Det er det samme for mannen min. Han er enebarn - hans far hadde fem søsken, men bare svigerfar fikk barn.

Dersom ikke vi blir besteforeldre, dør slekta ut på mannen min sin side, og med den et tradisjonsnavn som tilhører en gammel gård....

Nå har vi fått tre barn, så jeg håper generasjonen føres videre :-)

[Dorthe]

Ja, de får bare gledene og ikke ansvaret, men det jeg mener er at gledene også er mindre.

Men kanskje de ikke skjønner hva de går glipp av med barnebarnet og er fornøyd med at det endelig - etter mange år med store/voksne barn er en liten en som man kan dulle med?

Det ser ikke sånn ut, jeg har venninner som forguder barnebarna sine, ser ut som det er mere stas med dem enn det var med barna deres da de var små.

Jeg tror man nyter gledene enda mer når man slipper ansvaret, når man sjøl hadde unger så var alt så travelt.

[ariadne]

Jeg vil svært gjerne bli bestemor. Men ikke nå, hun må holde igjen noen år til.

[Dorthe]

Det er det samme for mannen min. Han er enebarn - hans far hadde fem søsken, men bare svigerfar fikk barn.

Dersom ikke vi blir besteforeldre, dør slekta ut på mannen min sin side, og med den et tradisjonsnavn som tilhører en gammel gård....

Nå har vi fått tre barn, så jeg håper generasjonen føres videre :-)

Jeg føler og på den. Bestemora mi hadde seks unger og bare to fikk barn og han andre fikk en men han får ikke unger så det er bare meg igjen da. Men jeg har jo også tre. Rart, genene i den familien er så sterke. Jeg og ungene mine har ingen likhetstegn med mora mi. Og ungene mine ligner nesten bare på faren min og meg og veldig lite på faren sin.