"Må" du bli bestemor/far?

[Angustia]

Nå blir du farmor altså så det tror jeg kommer an på svigerdattera du får. De fleste mormødre er nok forutfordelt fordi mødrene spør nok dem mer enn svigermødrene om de vil være barnevakt.

Bare les her inne og alle svigermorhistoriene folk skriver om i forhold til antall innlegg om mødrene. Hehe, skremmer livet av meg.

''Bare les her inne og alle svigermorhistoriene folk skriver om i forhold til antall innlegg om mødrene. Hehe, skremmer livet av meg.''

Jeg tror majoriteten har et avslappa og greit forhold til svigerforeldra sine. Men det blir litt slik som med temaene fødsler og innvandrere (to uavhengige temaer altså, ser at den kunne misforstås, hehe); man hører kun om skrekkhistoriene :-)

[MHC]

Jeg ønsker å bli bestemor. hadde ikke tilstedeværende besteforeldre selv, og var misunnelig på alle som hadde det. Nå har vi egne barn og kan ikke akkurat påstå at deres besteforeldre er så veldig tilstedeværende selv om vi bor i samme by.

Jeg vil være en sånn bestemor som jeg ønsket med da jeg var barn. Min mann ønsker seg det samme!

Men- hvis mine barn velger å ikke få barn vil jeg respektere det fullt ut. Ikke mase. Har tre jenter, så sannsynligheten for at jeg blir bestemor en gang er nok relativt stor. Håper de blir boende i samme by........

[Liliaceae]

Jeg har veldig lyst til å bli besstemor om ikke så mange år, slik at jeg kan ha overskudd til barnebarna. Når jeg nevner barn for datteren min fnyser hun foraktlig, hun skal først gjøre ferdig utdanningen sin, ha seg en god jobb, også kan hun evt. tenke på barn. Men 12-åringen min har fått seg kjæreste og da kunne jo han ordne så jeg får barnebarn mener han.

hi hi ;-)

[Gjest Hilsen en femitåring]

Jeg håper for mine barns skyld, og deres barn, at de kan ha en mormor/farmor når den tid kommer. Det vil bli et savn for dem uten. Jeg håper også at de vil velge å få barn tidlig (hvis de vil ha barn), fordi jeg fikk barna mine så sent og derfor er aldersforskjellen stor. Venter de for lenge, er det ikke sikkert jeg er der....

Men utover det, har jeg ikke tenkt så mye på det, er mer enn nok opptatt av mine to barn, hvorav den yngste ikke engang har begynt på skolen.

[Dorthe]

[quote name=Shira )' timestamp='1291964157' post='4490614]

Du får tenke på meg da Dorthe, når du blir redd, jeg bor ved siden av svigermoren min, vi har veldig godt forhold og guttungen er der mye.

Men så er jo jeg ekstremt grei, flink, oppegående osv osv, sikkert derfor jeg går mot strømmen! *knegg*

Ja, men du har mora di et stykke unna og svigermor som du bor sammen med så hun har flaks.

[Dorthe]

''Bare les her inne og alle svigermorhistoriene folk skriver om i forhold til antall innlegg om mødrene. Hehe, skremmer livet av meg.''

Jeg tror majoriteten har et avslappa og greit forhold til svigerforeldra sine. Men det blir litt slik som med temaene fødsler og innvandrere (to uavhengige temaer altså, ser at den kunne misforstås, hehe); man hører kun om skrekkhistoriene :-)

Ja, her er mye skrekkhistorier og det er kjipt for de fleste prøver jo å være en ok svigermor også,

[Gjest Shira :o)]

Ja, men du har mora di et stykke unna og svigermor som du bor sammen med så hun har flaks.

Nå skulle du i at jeg var så flott og fin og grei at det var derfor :muggen:

;o)

Du får passe på at du blir den nærmeste bestemoren. ;o)

[Dorthe]

[quote name=Shira )' timestamp='1291978130' post='4490721]

Nå skulle du i at jeg var så flott og fin og grei at det var derfor :muggen:

;o)

Du får passe på at du blir den nærmeste bestemoren. ;o)

Klart du er flott og grei og fin, jeg trodde det var en selvfølge og ikke behøvde å nevnes ;o)

[Gjest Shira :o)]

Klart du er flott og grei og fin, jeg trodde det var en selvfølge og ikke behøvde å nevnes ;o)

Ååååååå )

Jeg er så forbaska forkjøla, føler meg som en dass, så jeg er på sympati og komplimentjakt skjønner du! ;o)

Men, litt alvor, gode forhold krever god kommunikasjon, gi og ta, vi er tross alt to forskjellige generasjoner og jeg er oppdratt veldig ulikt i forhold til sambo. Jeg minner meg selv på at det positive overskrider det negative (det går begge veier, jeg er nok ikke enkel å få inn i familien).

[Dorthe]

[quote name=Shira )' timestamp='1291978903' post='4490734]

Ååååååå )

Jeg er så forbaska forkjøla, føler meg som en dass, så jeg er på sympati og komplimentjakt skjønner du! ;o)

Men, litt alvor, gode forhold krever god kommunikasjon, gi og ta, vi er tross alt to forskjellige generasjoner og jeg er oppdratt veldig ulikt i forhold til sambo. Jeg minner meg selv på at det positive overskrider det negative (det går begge veier, jeg er nok ikke enkel å få inn i familien).

Sånn var jeg i forrige uke. Først hadde jeg uvi, så brant jeg meg, så ble jeg forkjølet og nå har jeg uvi igjen. Nå er jeg sur. Skriv en pm eller melding på facebook da, jeg lurer på hvordan det går med alt

[Gjest GA]

Jeg hadde nok blitt skuffet om jeg ikke fikk barnebarn, men det er ikke opp til meg å bestemme. Dattra mi har lovt meg noen, men hun er bare 8 år foreløpig så det tar jeg med en klype salt ;-)

[løvinne71]

Dette er ikke akkurat noe jeg har filosofert så dypt over foreløpig. Mine barn er fortsatt bare tidlig i tenårene, så det er forhåpentligvis fortsatt endel år til det blir aktuellt.

Men jeg tenker som så, at det får bli opp til dem selv om de ønsker barn eller ikke.

Jeg har selv vokst opp med nær kontakt med mine besteforeldre og har satt stor pris på det. Tilsvarende har mine barn god kontakt med sine besteforeldre, så jeg vet hvor verdifullt forhold mellom besteforeldre / barnebarn kan være.

Dessuten er det jo barn / svigerbarn og evt. barnebarn, som vil bli min nærmeste familie når de eldre generasjoner etterhvert går bort, så det vil kanskje bli litt stusselig hvis det ikke kommer nye til.

Men når det er sagt, så er det nok ikke noe krise for meg hvis jeg av en eller annen grunn ikke får barnebarn selv.

Jeg kommer nok uansett ikke til å bli den type bestemor som blir helt "tussete" og vil være sammen med barnebarn både tidlig og seint.

Men jeg vil selvsagt sette stor pris på dem som evt. måtte komme.

[Gjest helst ikke..]

Håper inderlig at BARNA mine får det slik DE vil. Og så håper jeg at de evnt tar med seg at jeg nok stiller om de er i knipa, men at jeg ønsker å ha litt eget liv igjen når de flytter ut.

Livredd for svigerdøtre som kommer til å hate meg... :0O

[nitty-gritty]

Det har jeg egentlig ingen formening om. Hvis jeg blir bestemor en dag er det sikkert flott (forutsatt at det var det barnet mitt ønsket også). Om ikke, så er det også helt greit.

Jeg har ikke dedikert livet mitt til å oppdra barna mine. De er en naturlig del av balansen, så jeg er på ingen måte avhengig av hverken egne barn eller barnebarn for å leve et rikt liv.

[jubalong70]

Må og må - det er jo ikke noe jeg kan bestemme Men jeg har veldig lyst til å bli bestemor, ja - om noen år

[Mrs D]

Er langt frem for min del.

Har venninner som er veldig i nåviljegblibestemormodus, men selv kjenner jeg ikke det moduset enda.

[morsan]

[quote name=Shira )' timestamp='1291964157' post='4490614]

Du får tenke på meg da Dorthe, når du blir redd, jeg bor ved siden av svigermoren min, vi har veldig godt forhold og guttungen er der mye.

Men så er jo jeg ekstremt grei, flink, oppegående osv osv, sikkert derfor jeg går mot strømmen! *knegg*

...men for noen er det jo kanskje nettopp fordi de er så greie og flinke og oppgående at ting ikke har eskalert til det helt ekstreme! -)

[fresja]

Før jeg ble bestemor, hadde jeg et ønske om å føre slekten videre.

[Gjest Shira :o)]

Sånn var jeg i forrige uke. Først hadde jeg uvi, så brant jeg meg, så ble jeg forkjølet og nå har jeg uvi igjen. Nå er jeg sur. Skriv en pm eller melding på facebook da, jeg lurer på hvordan det går med alt

Det kommer enm PM i løpet av helga )

[Gjest Shira :o)]

...men for noen er det jo kanskje nettopp fordi de er så greie og flinke og oppgående at ting ikke har eskalert til det helt ekstreme! -)

Nettopp! )

Vi tok vel også lærdom av tidligere forhold, og fant ut sammen at slik vil vi jo egentlig ikke ha det, bedre om vi kan kommunisere dersom det er noe. Respektere hverandre sine grenser. Det er viktig når vi bor vegg i vegg, spesielt viktig at jeg respekterer at de har sitt liv og sine vaner.

Så mye syk som jeg har vært, så dette nettverket, vært gull verdt! Samt at vi trives! ) (vi tråkker ikke ned dørene hos hverandre da, men guttungen går jo mye i mellom)