FU: Har du feiret jul andre steder enn hjemme?

[Gjest togli]

Nei, du har ikke sagt noe galt heller. Men han blir helt utenfor av å ikke vite hvor han skal i jula. Uansett hvor han er så blir det feil. Faren har sagt han kan være hvor han vil, han vil helst ikke ha ham, men det vet ikke minstemann altså og jeg sier at han må gjerne være her hvis det er i orden for faren og før har jeg hatt ham på julaften og faren resten av jula og de har vært på julebesøk hos farens familie siden vi ikke har noen å besøke.

Kanskje gutten din har behov for å høre at du virkelig VIL ha ham hjemme hos deg på julaften? "Du må gjerne være her" blir kanskje litt for "usikkert" for ham.... Fortell ham at du blir kjempeglad om han vil være hos deg og at dere skal lage en koselig julaften sammen

Håper det ordner seg!

[-ssi]

Da jeg var barn var vi annethvert år hos oss og annethvert år hos onkel og tante. Ellers har jeg feiret jul på jobb, hos gubbens foreldre (faktisk året før vi ble sammen...), alene på en hybel i Bergen og hos gubben før vi flyttet sammen.

[Dorthe]

Kanskje gutten din har behov for å høre at du virkelig VIL ha ham hjemme hos deg på julaften? "Du må gjerne være her" blir kanskje litt for "usikkert" for ham.... Fortell ham at du blir kjempeglad om han vil være hos deg og at dere skal lage en koselig julaften sammen

Håper det ordner seg!

Jeg har det, vi snakket i går kveld, men det er vanskelig å si uten å føle at man saboterer faren.

[Gjest MamaRosa]

Jeg har det, vi snakket i går kveld, men det er vanskelig å si uten å føle at man saboterer faren.

Skjønner den, men er enig med togli i at han sikkert trenger å høre hvor gjerne du vil at han skal være hjemme.

Rart når de begynner å bli store ja. Min 10 åring sa forleden at vi kunne ikke reise utenlands, for da ville farmor og farfar bli så lei seg. Og var nesten sint på meg da jeg sa at de ville nok forstå.

[Dorthe]

Skjønner den, men er enig med togli i at han sikkert trenger å høre hvor gjerne du vil at han skal være hjemme.

Rart når de begynner å bli store ja. Min 10 åring sa forleden at vi kunne ikke reise utenlands, for da ville farmor og farfar bli så lei seg. Og var nesten sint på meg da jeg sa at de ville nok forstå.

Jeg tror kanskje ikke min vet hvor han vil være og at det plager ham for han føler at den han ikke er hos blir sviktet.

Og så er han litt tøff og da. Kjedelig å være hjemme og ikke kunne gå på besøk til kompiser på 1.og 2.dag. Antagelig kan han gå på besøk.

[Gjest togli]

Jeg har det, vi snakket i går kveld, men det er vanskelig å si uten å føle at man saboterer faren.

Det synes jeg ikke så lenge det virker som du mener at faren ikke vil ha ham der?

Evt kan du sjekke med faren om han vil at sønnen skal være der, og hvis ikke så har du veldig lyst til å ha ham -så finner du ut hva du kan si om julaften

Minstejenta på seks fikk en følelse av at pappaen ikke ville komme for å feire julaften med oss i år og da sa hun at hun ikke ville ha jul... at hun skulle sitte på rommet hele julaften :-/

Nå ombestemte pappaen seg og lot barna bestemme - og de to yngste var helt klare på at han skulle være sammen med oss, så nå gleder de seg til jul alle tre

Jeg tror det er alfa og omega at barna føler at de er første prioritet i mammas og pappas liv. Når de blir usikre på om de er ønsket så må det føles fryktelig vondt og utrygt :-/

Jeg sier så ofte jeg kan til barna mine at jeg alltid vil være der for dem og at jeg elsker å være sammen med dem - tror det er godt for dem å høre det ofte - spesielt når mor og far ikke lenger bor sammen...

[Dorthe]

Det synes jeg ikke så lenge det virker som du mener at faren ikke vil ha ham der?

Evt kan du sjekke med faren om han vil at sønnen skal være der, og hvis ikke så har du veldig lyst til å ha ham -så finner du ut hva du kan si om julaften

Minstejenta på seks fikk en følelse av at pappaen ikke ville komme for å feire julaften med oss i år og da sa hun at hun ikke ville ha jul... at hun skulle sitte på rommet hele julaften :-/

Nå ombestemte pappaen seg og lot barna bestemme - og de to yngste var helt klare på at han skulle være sammen med oss, så nå gleder de seg til jul alle tre

Jeg tror det er alfa og omega at barna føler at de er første prioritet i mammas og pappas liv. Når de blir usikre på om de er ønsket så må det føles fryktelig vondt og utrygt :-/

Jeg sier så ofte jeg kan til barna mine at jeg alltid vil være der for dem og at jeg elsker å være sammen med dem - tror det er godt for dem å høre det ofte - spesielt når mor og far ikke lenger bor sammen...

Men han er ikke førsteprioritet i farens liv og det har han skjønt nå. Og det er lite jeg kan gjøre med det.

Men heldigvis så ringte søstra hans i går og de er på kino nå så jeg håper at det er litt bedre i dag.

[morsan]

Jeg har feiret jul hos....

* farfar, som vi bodde hos på gården de første årene jeg levde

* i det barndomshjemmet jeg kan huske de fleste påfølgende årene

* hos svigerforeldrene (feiret jul annethvert år hos dem og annethvert år hos min mor før vi fikk barn)

* har feiret jul hjemme hos hver av søstrene mine

* har feiret hjemme hos min manns søster

* har feiret i eget hjem med mann og barn

Aldri syden eller hytte.

[Gjest winda]

Feiret jul hos foreldrene mine, har siden jeg var sist i tenårene feiret i mitt eget hjem. Har tilbragt 4 juler på sykehuset. En gang meg selv, en gang etter at et av barna ble født rett før jul, og to ganger har et av barna blitt syke og havnet på sykehuset.

[Gjest togli]

Men han er ikke førsteprioritet i farens liv og det har han skjønt nå. Og det er lite jeg kan gjøre med det.

Men heldigvis så ringte søstra hans i går og de er på kino nå så jeg håper at det er litt bedre i dag.

La ham bare forstå at han iallefall er førsteprioritet i DITT liv, så går det nok bra allikevel