- De har tatt våre barn og barnebarn

[Gjest Juggleren]

Det er jeg helt uenig i. De som blir fratatt sine barn har fortjent det!

http://www.fvn.no/lokalt/kristiansand/article816667.ece

[Gjest Vizzvazz]

Ikke alltid.

I noen tilfeller ja, men jeg tror ofte barnevernet handler overilt, de burde benyttet andre metoder, familieterapi osv.

Noe som er trist er de familiene hvor det foregår misbruk og omsorgssvikt i åresvis som ikke blir fanget opp av noen...

[Gjest alegre]

Enig. Altfor mange voksne som får alt for mange sjanser til å vise at de duger som foreldre - ungene er taperne.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg vil formulere det litt annerledes. Jeg vil si at det er barna som har fortjent det.

Jeg kan ikke huske et eneste tilfelle med omsorgsovertagelse hvor ikke grunnene for dette har vært meget sterke.

[Sør]

Ikke alltid.

I noen tilfeller ja, men jeg tror ofte barnevernet handler overilt, de burde benyttet andre metoder, familieterapi osv.

Noe som er trist er de familiene hvor det foregår misbruk og omsorgssvikt i åresvis som ikke blir fanget opp av noen...

Det er barn i Norge som lever med foreldre som tar heroin (!).

Artikkelen får det til å høres ut som om BV har et hemmelig lager med unger som de har kidnappet. Faktum er at de nok burde ha fjernet flere barn, for ungenes skyld.

[Gjest ingen nick]

Det er alltid en årsak til at barn blir tatt fra foreldrene, men barna bør fortsette å ha kontakt med kompetente besteforeldre, for den kontakten trenger de, når de blir for gamle til å være innunder barnevernets omsorg.

[Gjest ingen nick]

Ikke alltid.

I noen tilfeller ja, men jeg tror ofte barnevernet handler overilt, de burde benyttet andre metoder, familieterapi osv.

Noe som er trist er de familiene hvor det foregår misbruk og omsorgssvikt i åresvis som ikke blir fanget opp av noen...

Barnevernet bruker ofte alternative metoder for å yte hjelp til foreldrene og barna i hjemmene, før de går til det drastiske skrittet å plassere de i fosterhjem.

[nitty-gritty]

Ikke alltid.

I noen tilfeller ja, men jeg tror ofte barnevernet handler overilt, de burde benyttet andre metoder, familieterapi osv.

Noe som er trist er de familiene hvor det foregår misbruk og omsorgssvikt i åresvis som ikke blir fanget opp av noen...

Jeg lurer på hva du baserer den uttalelsen på?

Barnevernet gjør hva de kan for at barn skal forbli i hjemmet. Mange sitter feilaktig med en oppfatning om at en barnevernsansatt kan ha en dårlig dag og plutselig fjerne barna fra foreldre som kan yte god nok omsorg.

Det er ikke barnevernsansatte som tar avgjørelsen om omsorgsovertakelse. Før de i det hele tatt starter den prosessen har det meste annet blitt forsøkt.

[nitty-gritty]

Når jeg leste denne artikkelen kom jeg på en situasjon fra virkeligheten. En mor ble fratatt omsorgen for barnet sitt. Moren var narkoman. Siden foreldrene hennes var høyt respekterte borgere ble de fosterforeldre for 2-åringen.

Dessverre var det ingen som spurte seg om hvorfor moren hennes var narkoman. Noen ganger skjer det kun fordi man roter til livet sitt. Andre ganger skjer det fordi noen andre roter til livet ditt. I dette tilfellet; pappaen hennes, hver eneste kveld.

Nå har han fått misbruke og voldta barnebarnet gjennom oppveksten også.

[mariaflyfly]

Når jeg leste denne artikkelen kom jeg på en situasjon fra virkeligheten. En mor ble fratatt omsorgen for barnet sitt. Moren var narkoman. Siden foreldrene hennes var høyt respekterte borgere ble de fosterforeldre for 2-åringen.

Dessverre var det ingen som spurte seg om hvorfor moren hennes var narkoman. Noen ganger skjer det kun fordi man roter til livet sitt. Andre ganger skjer det fordi noen andre roter til livet ditt. I dette tilfellet; pappaen hennes, hver eneste kveld.

Nå har han fått misbruke og voldta barnebarnet gjennom oppveksten også.

Herregud

[nitty-gritty]

Herregud

Ja

[nitty-gritty]

En annen ting: Antallet foreldre som protesterer over at de mister omsorgen for barna sine er ikke proporsjonal til antall tidligere barnevernsbarn som mener de urettmessig har blitt fjernet fra foreldrene.

Det burde være en tankevekker.

[Luska]

Når jeg leste denne artikkelen kom jeg på en situasjon fra virkeligheten. En mor ble fratatt omsorgen for barnet sitt. Moren var narkoman. Siden foreldrene hennes var høyt respekterte borgere ble de fosterforeldre for 2-åringen.

Dessverre var det ingen som spurte seg om hvorfor moren hennes var narkoman. Noen ganger skjer det kun fordi man roter til livet sitt. Andre ganger skjer det fordi noen andre roter til livet ditt. I dette tilfellet; pappaen hennes, hver eneste kveld.

Nå har han fått misbruke og voldta barnebarnet gjennom oppveksten også.

(

[løvinne71]

Jeg tror faktisk at den motsatte problemstillingen er mere aktuell:

Nemlig den at altfor mange barn lever med omsorgsvikt / rusmisbruk / mishandling "i det skjulte" uten at naboer, bekjente, eller øvrig familie varsler om dette så barnevernet kan gripe inn.

Jeg har stor tillit til at de som blir fratatt barna sine, blir det med god grunn. Men jeg har ikke fullt så stor tillit til at det som skjer med barnet etterpå nødvendigvis er det optimale for barnet.

Man hører jo stadig om "midlertidige løsninger", og at barn blir flyttet mellom flere forskjellige fosterhjem.

Har også inntrykk av at det er forholdsvis sjelden at nær familie (besteforeldre / tanter / onkler) blir valgt som fosterfamilier. Selvom disse er både villige og kompetente til å ta omsorgen for barnet, så blir det ofte heller plassert hos fremmede.

Sånn sett har jeg forståelse for at mange av barnas pårørende kan føle at barnevernet har fratatt dem barn de føler seg istand til å ta vare på selv.

[brilleslangen]

Jeg vil formulere det litt annerledes. Jeg vil si at det er barna som har fortjent det.

Jeg kan ikke huske et eneste tilfelle med omsorgsovertagelse hvor ikke grunnene for dette har vært meget sterke.

støttes!

[Gjest Vizzvazz]

Jeg tror faktisk at den motsatte problemstillingen er mere aktuell:

Nemlig den at altfor mange barn lever med omsorgsvikt / rusmisbruk / mishandling "i det skjulte" uten at naboer, bekjente, eller øvrig familie varsler om dette så barnevernet kan gripe inn.

Jeg har stor tillit til at de som blir fratatt barna sine, blir det med god grunn. Men jeg har ikke fullt så stor tillit til at det som skjer med barnet etterpå nødvendigvis er det optimale for barnet.

Man hører jo stadig om "midlertidige løsninger", og at barn blir flyttet mellom flere forskjellige fosterhjem.

Har også inntrykk av at det er forholdsvis sjelden at nær familie (besteforeldre / tanter / onkler) blir valgt som fosterfamilier. Selvom disse er både villige og kompetente til å ta omsorgen for barnet, så blir det ofte heller plassert hos fremmede.

Sånn sett har jeg forståelse for at mange av barnas pårørende kan føle at barnevernet har fratatt dem barn de føler seg istand til å ta vare på selv.

Jeg har en venninne hvor omsorgen ble overtatt av bestemoren, men hun hadde det ikke så godt der heller, dessuten var hun oppe i årene hun bestemoren, så det ble jo til at hun måtte stelle for bestemoren som en slags gratis hjemmehjelp (barnearbeid!). Eneste fordelen var vel at det var jo innad i familien og hun hadde kontakt med sine foreldre som bodde like ved...

Om det var noen fordel da.

Jeg vet i alle fall at hun slet veldig psykisk i mange år, kanskje hadde hun fått det bedre om hun havnet hos en fremmed familie?

Men fosterhjem varierer, noen er flinke til å ta seg av barna, mens andre ikke burde tatt på seg oppgaven å være fosterfamilie. Vi burde stilt strengere krav til fosterhjemmene, samtidig burde barna få bedre oppfølging fra barnevernet så de slipper å måtte flytte fra fosterhjem til fosterhjem.

[Gjest Tul29]

Jeg tror faktisk at den motsatte problemstillingen er mere aktuell:

Nemlig den at altfor mange barn lever med omsorgsvikt / rusmisbruk / mishandling "i det skjulte" uten at naboer, bekjente, eller øvrig familie varsler om dette så barnevernet kan gripe inn.

Jeg har stor tillit til at de som blir fratatt barna sine, blir det med god grunn. Men jeg har ikke fullt så stor tillit til at det som skjer med barnet etterpå nødvendigvis er det optimale for barnet.

Man hører jo stadig om "midlertidige løsninger", og at barn blir flyttet mellom flere forskjellige fosterhjem.

Har også inntrykk av at det er forholdsvis sjelden at nær familie (besteforeldre / tanter / onkler) blir valgt som fosterfamilier. Selvom disse er både villige og kompetente til å ta omsorgen for barnet, så blir det ofte heller plassert hos fremmede.

Sånn sett har jeg forståelse for at mange av barnas pårørende kan føle at barnevernet har fratatt dem barn de føler seg istand til å ta vare på selv.

Er helt enig i tankegangen din. Selv om et barn flytter ut av en dysfunksjonell familie, så betyr ikke det nødvendigvis at barnet vil få de beste oppvekstvilkår et annet sted. Har familie som jobber i barnevernet og vet om mange ustabile og rare fosterforeldre. . De kan si opp "oppdraget" med tre måneders oppsigelse. Det blir ustabilt.

Så selv om foreldrene ikke kan ha barnet selv, så håper jeg det er gode grunner til at slektninger ikke kan ta hånd om barnet. Ofte må en veie litt for og i mot. er stabilitet eller god omsorgsevne det viktigste ?