Er det støtende å bli bedt for?

[tonie]

Jeg ville overhodet ikke blitt støtt. Jeg ville tenkt at det var den måten de best kunne uttrykke at de virkelig ønsket å se meg frisk igjen.

[Gjest colors]

Det ville varmet meg og ikke støtt meg.

[Gjest sjøstjerna]

Det ville jeg bare satt pris på, tatt som hvilket som helst menneske sier at de skal tenke på meg. Om de tenker på meg eller ber for meg, så er jo det det samme. Forskjellen er bare at det er religiøse eller ikke religiøse mennesker. Men som deg, jeg ville ha meg frabedt at de skulle bo om omvendelse for meg.

Enig i dette.

[nitty-gritty]

Nå var det vel ganske få i den tråden som sa de hadde blitt støtt av det alene.

Men nei. Jeg er ateist, men blir ikke støtt av at andre ber for meg på generelt grunnlag.

[cathlin]

Jeg liker ikke tanken på å bli bedt for.

[Gjest Gåten]

Jeg blir glad hvis noen ber for meg, det betyr at de bryr seg. Men liker ikke hvis de ber om at jeg skal bli omvent...

[Spenol(1)]

Jeg har flere religiøse venner, og jeg setter pris på at de vil be for meg. Det er deres måte å vise omsorg på.

MEN, en venninne som ber for meg gjør meg likevel litt provosert. Med henne så føler jeg at at hun bruker dette som en slags substitutt for handlinger og følelser. Jeg setter pris på at hun vil be for meg, men jeg vil også at hun skal være en venninnne. En ting er å be for noe, en annen ting er å skulle hjelpe en venninne i praksis. Når jeg har det vanskelig så ønsker jeg også en venninne som stiller opp, ikke bare en som gir meg bibelvers. Jeg har også en følelse av at hun har vanskelig for å forholde seg til følelser, derfor vil hun be for meg istedet. Det er litt provoserende.

På samme måte synes jeg det er provoserende at noen bare vil be for en og ikke vill gjøre noe i praksis. Det blir en slags ansvarsfraskrivelser. Men det er bare denne venninnen jeg føler dette.

[Gjest togli]

Enig!

Men religion er virkelig "skummelt" for enkelte...

[Gjest togli]

Det finnes ting selv ikke Gud kan gjøre! ;-)

Med vennlig hilsen

Gud har gitt deg opp forlengst ;-P

[Sør]

Gud har gitt deg opp forlengst ;-P

Det går nok begge veier. Han har fått sine sjanser. :-)

Med vennlig hilsen

[Sør]

Enig!

Men religion er virkelig "skummelt" for enkelte...

Det er da ikke så rart, historien tatt i betraktning? :-)

Med vennlig hilsen

[Bookworm]

Jeg blir overhodet ikke støtt av å bli bedt for. Tvert imot tenker jeg at det er fint at noen _tenker_ på meg og ønsker at jeg skal ha det bra, HVORDAN de velger å gjøre dette er opp til den enkelte. Hvis denne "beinga" skulle gjøre meg bedre på noe som helst måte, så er jeg bare takknemlig for det,

[Bookworm]

Jeg liker ikke tanken på å bli bedt for.

Hvorfor ikke?

[....AV]

Generelt synes jeg ikke det er støtende å bli bedt for, men jeg vil tro det avhenger litt av hvordan det gjøres og hvordan det kommuniseres til meg.

Men så vidt jeg husker fra den andre tråden, var det vel ikke å bli bedt for alene trådstarter reagerte på, men den stadige påminnelsen om det. Hvis man ikke ønsker å snakke så mye om at man er syk eller har det vanskelig, kan det jo oppleves som støtende å stadig bli fortalt at man blir bedt for på grunn av denne sykdommen/problemet. Man skulle jo tro at det er mulig å be for noen uten å fortelle om det hver eneste gang.

[Gjest nivkløs og troende]

Det kommer an på hva man ber for. Og be om at jeg skal omvendes tror jeg ingen gjør, da jeg er kristen. Hvis noen ber for meg under sykdom, eller vanskelige tider viser bare at noen har omsorg for meg og vil meg vel. Har selv bedt for venner, men ber selvsagt ikke om omvendelse. Ber om at en person skal finne styrke til å gjennomleve sykdom, eller om hjelp til å fatte en beslutning på et vanskelig problem. På personens egne premisser, ikke mine. Og jeg forteller heller ikke mine venner at jeg ber for dem. Takker heller i bønn der hvor jeg føler at bønnen har hjulpet. For at bønn hjelper, det tror jeg på.

[cathlin]

Hvorfor ikke?

For det første fordi det høres klaustrofobisk ut, av type innvaderende. Og for det andre-tredje at jeg tenker noe sånt som at jeg vil ikke ha en sånn type oppmerksomhet for _om_ det skulle finnes en gud, og noen ber til denne på mine vegne, så finner kanskje guden ut at, hmmm, nei, hun har ikke vært grei, og så får jeg svi for det på en eller annen måte. I tillegg til at jeg har en noe urealistisk tanke på at jeg da må ha manipulert noen for å be for meg, og at dette også blir oppdaget og at jeg får dobbeltsvi.

Noe sånt;-) Litt galskap mao. Kanskje.

[Gjest togli]

Det er da ikke så rart, historien tatt i betraktning? :-)

Med vennlig hilsen

Merk anførselstegnene ;-)

[Gjest togli]

Det går nok begge veier. Han har fått sine sjanser. :-)

Med vennlig hilsen

Og du greip dem ikke? ;-P

[Gjest togli]

Og du greip dem ikke? ;-P

...HAN hadde så mye å gjøre at han ikke greip dem ;-P

[Bookworm]

For det første fordi det høres klaustrofobisk ut, av type innvaderende. Og for det andre-tredje at jeg tenker noe sånt som at jeg vil ikke ha en sånn type oppmerksomhet for _om_ det skulle finnes en gud, og noen ber til denne på mine vegne, så finner kanskje guden ut at, hmmm, nei, hun har ikke vært grei, og så får jeg svi for det på en eller annen måte. I tillegg til at jeg har en noe urealistisk tanke på at jeg da må ha manipulert noen for å be for meg, og at dette også blir oppdaget og at jeg får dobbeltsvi.

Noe sånt;-) Litt galskap mao. Kanskje.

Jeg tenkte nok litt for mye ut fra min egen situasjon med kronisk sykdom, slik sett ville jeg ha satt pris på om noen ba for meg (i betydning; ønsket meg bedre og tok i bruk de muligheter de hadde til å gjøre dette)... Jeg leser også andre skriver her at man mener at noen lever "feil", og når man blir bedt for i en slik sammenheng, blir det noe helt annet...

Nok en gang så svarte jeg uten å tenke på alle alternativer:-)