Er det støtende å bli bedt for?

[mariaflyfly]

For meg må de be så mye de vil. Det eneste som er sikkert er at det ikke gjør noen skade.

Den eneste som ber for meg (i hvert fall som jeg vet om) har seriøse psykiske problemer, og jeg vet hun mener godt.

Men jeg hadde ikke klart å la være å slenge med leppa med noe herlig sarkasme dersom en ellers oppegående person sier han ber for meg. Hehe. Og jeg hadde muligens ikke regna ham som spesielt oppegående lenger.

''Men jeg hadde ikke klart å la være å slenge med leppa med noe herlig sarkasme dersom en ellers oppegående person sier han ber for meg. Hehe. Og jeg hadde muligens ikke regna ham som spesielt oppegående lenger. ;)''

Enig.

Jeg opplevde det i fjor, at en bekjent kom og sa at vedkommende ba for meg, og at det antagelig var takket være dette at jeg hadde blitt mer åpen og inkluderende til alt som hadde med religion å gjøre. Jeg var for en gangs skyld ganske målløs, men så klarte jeg ikke holde latteren borte.

[Gjest snurres]

Jeg tenkte nok litt for mye ut fra min egen situasjon med kronisk sykdom, slik sett ville jeg ha satt pris på om noen ba for meg (i betydning; ønsket meg bedre og tok i bruk de muligheter de hadde til å gjøre dette)... Jeg leser også andre skriver her at man mener at noen lever "feil", og når man blir bedt for i en slik sammenheng, blir det noe helt annet...

Nok en gang så svarte jeg uten å tenke på alle alternativer:-)

Jeg skulle heller ønsket at noen ofret et lam for meg. Det kommer det iallefall noe godt ut av, som mat for eksempel.

[Bookworm]

Jeg skulle heller ønsket at noen ofret et lam for meg. Det kommer det iallefall noe godt ut av, som mat for eksempel.

useriøst svar...

[ShitDiddelyDo]

''Men jeg hadde ikke klart å la være å slenge med leppa med noe herlig sarkasme dersom en ellers oppegående person sier han ber for meg. Hehe. Og jeg hadde muligens ikke regna ham som spesielt oppegående lenger. ;)''

Enig.

Jeg opplevde det i fjor, at en bekjent kom og sa at vedkommende ba for meg, og at det antagelig var takket være dette at jeg hadde blitt mer åpen og inkluderende til alt som hadde med religion å gjøre. Jeg var for en gangs skyld ganske målløs, men så klarte jeg ikke holde latteren borte.

Hehe. Det er jo nesten frekt når noen tar æren for at du har blitt et bedre menneske. I tillegg til frekt er det ganske absurd at det personen gjorde for deg var å legge inn et godt ord for deg hos Gud.

[Sør]

useriøst svar...

Tja - det er vanskelig for deg å motbevise det! ;-)

Med vennlig hilsen

[ShitDiddelyDo]

Enig!

Men religion er virkelig "skummelt" for enkelte...

Det skumle med tro er egentlig ikke troen, men de ukritiske brukerne. Akkurat som Facebook.

[Gjest togli]

Det skumle med tro er egentlig ikke troen, men de ukritiske brukerne. Akkurat som Facebook.

Tror vel de aller fleste troende (både Gudstroende og FB-troende) greier å være kritiske der det trengs

(de resterende er unnskyldt pga manglende refleksjonsevner;-))

[ShitDiddelyDo]

Tror vel de aller fleste troende (både Gudstroende og FB-troende) greier å være kritiske der det trengs

(de resterende er unnskyldt pga manglende refleksjonsevner;-))

Jeg er selvfølgelig enig med deg i at de fleste troende er helt ordinære mennesker. Hvis ikke hadde vi hadde et problem, da sånne som meg er i mindretall.

[ShitDiddelyDo]

Jeg er selvfølgelig enig med deg i at de fleste troende er helt ordinære mennesker. Hvis ikke hadde vi hadde et problem, da sånne som meg er i mindretall.

Hadde - hatt. Tidlig for meg ...

[Gjest togli]

Jeg er selvfølgelig enig med deg i at de fleste troende er helt ordinære mennesker. Hvis ikke hadde vi hadde et problem, da sånne som meg er i mindretall.

Det er nok snart bare en igjen av sånne som deg *mohahhaha*

;-P

[laban]

Jeg er enig med AV under her. Det er ikke forbønnen i seg selv, men at det gjentas og gjentas. Folk som hele tiden skal

"frelse" meg, er irriterende, enten det gjelder religion, politikk eller livsstil.

[Gjest togli]

Jeg er enig med AV under her. Det er ikke forbønnen i seg selv, men at det gjentas og gjentas. Folk som hele tiden skal

"frelse" meg, er irriterende, enten det gjelder religion, politikk eller livsstil.

Men er det vanlig at kristne idag prøver å omvende oss "vanlig dødelige" til å bli kristne (med mindre vi oppsøker kirke eller bedehus)? Jeg har noen få venner jeg vil betegne som religiøse, men det merkes virkelig aldri i hverdagen... kjempehyggelige mennesker som holder troen for seg selv og nesten er redd for å snakke om den fordi de ikke ønsker å bli sett på som en som skal "frelse" vennene...

[laban]

Men er det vanlig at kristne idag prøver å omvende oss "vanlig dødelige" til å bli kristne (med mindre vi oppsøker kirke eller bedehus)? Jeg har noen få venner jeg vil betegne som religiøse, men det merkes virkelig aldri i hverdagen... kjempehyggelige mennesker som holder troen for seg selv og nesten er redd for å snakke om den fordi de ikke ønsker å bli sett på som en som skal "frelse" vennene...

Nei, jeg tror ikke det er så vanlig, i hvert fall ikke i statskirke-miljøet og de menigheter som ligger relativt nær. Men det starteren av den opprinnelige tråden fortalte om, var et utypisk tilfelle. Evt. kan dette (fremdeles) være annerledes på andre kanter av landet enn der jeg har bodd.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det er langt fra støtende å bli bedt for. Derimot er det støtende når noen påstår at det er en direkte sammenheng mellom graden av sykdom og graden av synd. Sykdom er et bevis/en følge av at du er et dårlig menneske, og at omvendelse og tro vil sikre deg friskhet.

[Gjest togli]

Nei, jeg tror ikke det er så vanlig, i hvert fall ikke i statskirke-miljøet og de menigheter som ligger relativt nær. Men det starteren av den opprinnelige tråden fortalte om, var et utypisk tilfelle. Evt. kan dette (fremdeles) være annerledes på andre kanter av landet enn der jeg har bodd.

Jeg bor på Nordvestlandet, men kan godt være det er "verre" lenger sør på vestlandet og sørover....

[Gjest togli]

Det er langt fra støtende å bli bedt for. Derimot er det støtende når noen påstår at det er en direkte sammenheng mellom graden av sykdom og graden av synd. Sykdom er et bevis/en følge av at du er et dårlig menneske, og at omvendelse og tro vil sikre deg friskhet.

Jeg husker jeg leste om en undersøkelse for noen år tilbake. Man hadde prøvd ut om graden av bønn kunne påvirke sykdomsforløpet til alvorlig syke. Alvorlig syke ble delt i to grupper, hvorav den ene gruppen ble bedt for og den andre gruppen ikke (de syke visste ikke i hvilken gruppe de var i). Det viste seg at i den gruppen som ble bedt for hadde langt større overlevelsesrate enn den andre gruppen... Jeg husker undersøkelsen virka ganske oppsiktsvekkende, men kan ikke huske hvor jeg leste om det eller hvor seriøst det var... Har du hørt noe om dette? For alt jeg vet kan det ha vært et kirkesamfunn som foretok undersøkelsen (men husker jeg var overraska over resutatet den gangen..)

[nitty-gritty]

Jeg husker jeg leste om en undersøkelse for noen år tilbake. Man hadde prøvd ut om graden av bønn kunne påvirke sykdomsforløpet til alvorlig syke. Alvorlig syke ble delt i to grupper, hvorav den ene gruppen ble bedt for og den andre gruppen ikke (de syke visste ikke i hvilken gruppe de var i). Det viste seg at i den gruppen som ble bedt for hadde langt større overlevelsesrate enn den andre gruppen... Jeg husker undersøkelsen virka ganske oppsiktsvekkende, men kan ikke huske hvor jeg leste om det eller hvor seriøst det var... Har du hørt noe om dette? For alt jeg vet kan det ha vært et kirkesamfunn som foretok undersøkelsen (men husker jeg var overraska over resutatet den gangen..)

http://www.bbc.co.uk/pressoffice/pressreleases/stories/2003/10_october/15/does_prayer_work.shtml

[tzatziki1365380058]

Generelt synes jeg ikke det er støtende å bli bedt for, men jeg vil tro det avhenger litt av hvordan det gjøres og hvordan det kommuniseres til meg.

Men så vidt jeg husker fra den andre tråden, var det vel ikke å bli bedt for alene trådstarter reagerte på, men den stadige påminnelsen om det. Hvis man ikke ønsker å snakke så mye om at man er syk eller har det vanskelig, kan det jo oppleves som støtende å stadig bli fortalt at man blir bedt for på grunn av denne sykdommen/problemet. Man skulle jo tro at det er mulig å be for noen uten å fortelle om det hver eneste gang.

Nei, at personen i den andre tråden reagerte sterkt på det som ble gjort, er ikke det minste rart. Så spørsmålet mitt har ikke egentlig noe med den saken å gjøre, men tankerekken førte meg altså til om det oppleves støtende å i det hele tatt bli bedt for. Jeg har opplevd at noen synes det, uten at det har vært i nærheten av å bli gjort på den måten som den andre tråden besrkiver.

[frosken]

Hvis noen ønsker å bidra positivt i mitt liv ved å be for meg, så synes jeg det er ok. Derimot misliker jeg mas om at jeg selv bør be til Gud om noe.

[ShitDiddelyDo]

Men er det vanlig at kristne idag prøver å omvende oss "vanlig dødelige" til å bli kristne (med mindre vi oppsøker kirke eller bedehus)? Jeg har noen få venner jeg vil betegne som religiøse, men det merkes virkelig aldri i hverdagen... kjempehyggelige mennesker som holder troen for seg selv og nesten er redd for å snakke om den fordi de ikke ønsker å bli sett på som en som skal "frelse" vennene...

Her i landet tror jeg ikke det er vanlig å mase på folk (sånn bortsett fra mormonene på gata, disse som deler ut Vakttårnet, osv, men de er litt spesielle). Jeg kan knapt huske noen som har forsøkt å omvende meg, og jeg har kjent ganske mange religiøse. Jeg har aldri opplevd noen messing mot meg, men jeg vet det innad i miljøet (hadde mye med en del tensingfolk å gjøre en stund) var mer fordømmelse. Et par av jentene som var lesbiske måtte rett og slett melde seg ut av gruppa.

I andre land er det verre. I mange alkoholikerprogram i USA er f.eks. "Finn Jesus" et punkt på lista alkoholikeren skal følge. Da begynner det å bli ganske drøyt.