Tenker dere ofte på døden?

[Gjest Panikkalderen?]

Jeg er 40 år. Merker at jeg begynner å bli usikker på hvor lenge jeg skal få leve. Har alltid trodd at jeg skal dø ung. Har kanskje også litt dårlig samvittighet for noe usunn livsstil. Men det kan jeg jo snu på

Synes livet er alt for kort om jeg lever til jeg blir gammel også. Men har nesten begynt å tenke om det er vits i å gjøre det og det foreksemepel ta mer utdannelse, for jeg vet ikke hvor lenge jeg vil leve.

Hvor ofte og hvordan tenker du om døden? Sånn helt ærlig...

[beate1234]

Sånn helt ærlig er døden en nokså dominant i hode mitt, flere ganger om dagen.. Noen ganger er jeg redd døden, andre ganger er den forlokkende.

[morsan]

jeg tenker ikke på min egen død sånn til hverdags, men kan tenke på det i gitte situasjoner.

Jeg synes det er verre å tenke på at jeg kanskje vil bli pleietrengende før jeg dør enn det at jeg skal dø. Men jeg håper selvsagt at jeg får bli gammel.

[ShitDiddelyDo]

Tenker litt på døden. Synes den er skummel.

[nitty-gritty]

Jeg tenker tilnærmet aldri på min egen død, bortsett fra når det faller seg naturlig - i settinger hvor døden er et tema, når jeg nesten blir påkjørt av en bil eller lignende.

[laguna1]

Jeg tenker litt på den av og til og synes det er skummelt. Men det er ikke noe jeg går og grubler på daglig.

[jubalong70]

Den siste tiden har jeg tenkt mer på den enn før, men det har ikke så mye med egen alder å gjøre

Jeg fylte 40 for et par dager siden, og kan ikke si at jeg tenker noe særlig på at jeg er middelaldrende. Kanskje fordi jeg går på en høyskole, sammen med masse herlige folk i 20-årene

Men det er klart, mye av livet ligger bak meg. Samtidig så gir deg meg en ballast som er god å ha i det livet som ligger foran meg.

[mariaflyfly]

Den siste tiden har jeg tenkt mer på den enn før, men det har ikke så mye med egen alder å gjøre

Jeg fylte 40 for et par dager siden, og kan ikke si at jeg tenker noe særlig på at jeg er middelaldrende. Kanskje fordi jeg går på en høyskole, sammen med masse herlige folk i 20-årene

Men det er klart, mye av livet ligger bak meg. Samtidig så gir deg meg en ballast som er god å ha i det livet som ligger foran meg.

GRATULERER med dagen som var!

[jubalong70]

GRATULERER med dagen som var!

Tusen takk

[Gjest sjøstjerna]

Jeg innbiller meg at jeg kommer til å bli kjempegammel.

Det jeg tenker mer på, er at det er viktig å holde seg frisk. Det er jommen ingen selvfølge. Økt alder gir økt sjanse for hjerte/karsykdommer samt kreft og annet. Jeg tenker jeg pga alder bør være mer nøye mtp kost og mosjon, og at jeg bør unngå stress (eller bedre mestre stress) for å unngå for mye stresshormoner i blodet.

Jeg tenker ikke på døden. Men jeg kan tenke at jeg er mer sliten pga alder, og at jeg skjønner uttrykket "mett av dage". Men jeg har ingen ønske om å dø, og igjen- jeg innbiller meg at jeg blir veldig gammel.

[Rith]

Frem til jeg var 29 tenkte jeg mye på døden, aldri sett det som noe problem å bli eldre, vært glad for hver dag jeg får. Nå er jeg ikke redd for døden lenger, og jeg tror mye av tanker om den ligger i redsel. Den er ikke skremmende lenger

[nitty-gritty]

Den siste tiden har jeg tenkt mer på den enn før, men det har ikke så mye med egen alder å gjøre

Jeg fylte 40 for et par dager siden, og kan ikke si at jeg tenker noe særlig på at jeg er middelaldrende. Kanskje fordi jeg går på en høyskole, sammen med masse herlige folk i 20-årene

Men det er klart, mye av livet ligger bak meg. Samtidig så gir deg meg en ballast som er god å ha i det livet som ligger foran meg.

''Samtidig så gir deg meg en ballast som er god å ha i det livet som ligger foran meg.''

Gratulerer med dagen som var

Forøvrig tenker jeg som deg. Jeg synes livet blir litt lettere for hvert år som går, uavhengig av ytre omstendigheter. Det er deilig å modnes, å lære noe nytt, å forstå litt mer, å kjenne seg selv bedre, å kjenne familien enda litt bedre, å ha bedre mestringsverktøy og så videre, og så videre

[Gjest Elextra]

I enkelte spesielle situasjoner kan jeg nærmest stusse over hvor kort livet er. Reflektere f.eks. ti år tilbake, på noe som føltes som i fjor, og så plutselig tenke på at denne "stunden" antakelig utgjorde over en tidel av livet mitt! Og muligens den beste tidelen. Hmfr, slike tanker liker jeg ikke.

Forøvrig har jeg alltid tenkt at jeg kommer til å bli gammel, men håper jeg ikke blir så gammel at jeg i lengre tid trenger pleie. Vil heller leve passe lenge og dø forholdsvis frisk og rask, men mett av dage.

Ellers tenker jeg lite på døden sånn i det daglige.

[Gjest colors]

I perioder hver dag. Jeg frykter også alderdommen. Forbinder den bare med sykdom og kognitiv svikt når jeg ser rundt meg. Det skulle stoppa i 30 års alder og vært slik for bestandig

[Gjest prust]

Jeg er snart 40. Tenker sjelden på døden. kan være hvis jeg ser en spesiell film eller leser ei sterk bok eller leser en gripende artikkel at jeg tenker "det kunne vært meg" - men det er sjelden.

De fleste i min familie lever til de er over 80 år - jeg håper jeg likner på dem, i alle fall hvis jeg holder meg frisk.

[Gjest prust]

Den siste tiden har jeg tenkt mer på den enn før, men det har ikke så mye med egen alder å gjøre

Jeg fylte 40 for et par dager siden, og kan ikke si at jeg tenker noe særlig på at jeg er middelaldrende. Kanskje fordi jeg går på en høyskole, sammen med masse herlige folk i 20-årene

Men det er klart, mye av livet ligger bak meg. Samtidig så gir deg meg en ballast som er god å ha i det livet som ligger foran meg.

Gratulerer med dagen noen dager på etterskudd! Jeg følger i dine fotspor om halvannen måned ;-)

[Gjest har rundet midtveis]

Jeg har tenkt ofte på døden, helt fra jeg var barn. Visst at det kan inntreffe hvemsomhelst nårsomhelst. De fleste i slekta mi har levd lenge. Likevel.

Tre av mine venner ble bare 42, 48 og 48 (to av dem døde pga kreft). To av mine venner holdt på å dø da de var ca 35, men overlevde såvidt. Etter dette har jeg blitt enda mer bevisst på at ikke alle av oss får være med hele veien, og vi har ingen garanti om hvem av oss det blir.

Jeg har slitt med dårlig helse, men ikke noe farlig. Håper jeg får et langt liv, ikke minst for mine barns skyld.

[Dorthe]

Bare hver gang noen jeg kjenner dør. Og nå har det dødd ca 4 i året de siste årene og da synes jeg der kjipt og jo yngre de er jo kjipere er det...

[Gjest bølger]

Jeg tenker litt som deg. Nå når jeg begynner å bli litt eldre tenker jeg mye på hvor høy normal levealderen er. Hvor mange år jeg da har igjen, og regner tilbake på hvor gammel jeg da var, og ser at disse årene gikk veldig fort. Ønsker å bremse opp.

Jeg synes årene bare raser av gårde, å skulle bare ønske at jeg klarte å glede meg mer over det livet jeg har igjen. Ikke la de bli fylt med slike tanker og depresjoner.

[Gjest winda]

Hei. Kan minne om panikkalder ja. Ellers svinger jo gjerne humøret litt opp og ned før man kommer i overgangsalderen har jeg lest .

Jeg tenker litt på døden, har nettopp mistet en som jeg var gla i. Selv har jeg hatt noen depresjoner gjennom livet og da har jeg slitt med å finne en god grunn til å leve. Slitt med å måtte ta medisiner for å ha et bra liv og kanske må bruke disse resten av livet. Slitt med at jeg ikke har taklet alt selv og må ha hjelp. På den annen siden har jeg nå fått hjelp og fått behandling for hodet mitt. Det er det jo ikke alle som har

Når jeg holder meg frisk er jeg stort sett gla i livet og ser meningen med alt dette. Jeg skal bli gammel, tror jeg :-)