Gjest Døden min venn Skrevet 7. januar 2011 Skrevet 7. januar 2011 Tenk å kunne slippe å leve mer, bare tanken gir meg en deilig følelse. 0 Siter
Gjest roundabout Skrevet 7. januar 2011 Skrevet 7. januar 2011 Forstår, men ikke glem at da er det noen som blir knust og som må leve med savnet resten av livet. 0 Siter
Gjest Døden min venn Skrevet 7. januar 2011 Skrevet 7. januar 2011 Forstår, men ikke glem at da er det noen som blir knust og som må leve med savnet resten av livet. Takk, men det er ingen som hadde savnet meg. Jeg betyr ikke mye for noen, dessverre. 0 Siter
Gjest roundabout Skrevet 7. januar 2011 Skrevet 7. januar 2011 Takk, men det er ingen som hadde savnet meg. Jeg betyr ikke mye for noen, dessverre. Jeg vet ikke hvem du er, men er skråsikker på at du tar feil 0 Siter
tonie Skrevet 7. januar 2011 Skrevet 7. januar 2011 Tenk på alt det gode du kanskje går glipp av. Om et år kommer drømmedama, depresjonen forsvinner og sola skinner fra skyfri himmel. Det vet ikke du noe om der du ligger under torva. 0 Siter
Gjest athos Skrevet 8. januar 2011 Skrevet 8. januar 2011 Det er vel ikke så deilig med tanken på å dø når man vet at man har mange år igjen å leve? 0 Siter
ShitDiddelyDo Skrevet 8. januar 2011 Skrevet 8. januar 2011 Tenk på alt du kanskje vil gå glipp av dersom du skulle dø nå? Du vet ikke hva som skjer i morgen, ei heller vet du hva som skjer når du dør. Døden bør ikke være en løsning, og i dag er det hjelp å få for å styres inn på sporet når man sliter. Ta imot denne hjelpen. 0 Siter
Gjest sjøstjerna Skrevet 8. januar 2011 Skrevet 8. januar 2011 Ta ansvar for livet ditt, sier nå jeg. Skaff deg en hobby og test ut ulike klubber (fotoklubb, turmarsjlag osv). Da skaffer du deg interesser- og bekjenter som kanskje kan bli venner etter hvert. 0 Siter
Gjest Nerda Skrevet 8. januar 2011 Skrevet 8. januar 2011 Sånn har jeg lett fo å tenke når jeg er deprimert. Imidlertid ønsker jeg - selv med noen frustrerend somatiske plager som alltid vil være der - ikke å dø når jeg er i "vater." Jeg er glad jeg ikke døde før jeg fikk litium! Til mandag skal jeg noe jeg virkelig ser fram til. Sikker på det ikke e noe du kunne tenke deg å oppleve? Se om det er en fin konsert å gå på, er det noe de EGENTLIG gleder deg over å gjøre? Gjør det likevel, det hjelper selv om det føles meningsløst. Nå er vi i kjedelige, mørke og (her jeg bor) snåfulle januar. Likevel er dagene allerede noe lengre lyse, det går bare en vei. Ut februar, så kan man etter hvert se våren skinne igjennom, og nyte de sanseinntrykkene man får. Lengre dager, varmere tempraturer, deilige lukter Jeg regner med du er skikkelig langt nede nå - får du behandling? Hvis ikke, så prøv å si til deg selv at du faktisk er verdt noe, og søk hjelp hos fastlegen din! 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.