Sammensurium -Hva skal man tro?

[Angustia]

Nei, jeg gjør nok ikke det. Jeg har behandlet svært mange incestutsatte. De aller fleste har opplevd at mor kommer inn på rommet deres mens far er i gang, hvoretter mor forlater rommet igjen, går og legger seg og kommenterer senere aldri hendelsen. Hun gjør heller ingenting for å forebygge nye overgrep.

''Nei, jeg gjør nok ikke det. Jeg har behandlet svært mange incestutsatte. De aller fleste har opplevd at mor kommer inn på rommet deres mens far er i gang, hvoretter mor forlater rommet igjen, går og legger seg og kommenterer senere aldri hendelsen. Hun gjør heller ingenting for å forebygge nye overgrep.''

Dette skremmer meg så jeg kjenner det langt inn i ryggmargen! Hva slags mekanismer trigger noe slikt, tro?

Minner meg om ei jente jeg kjente for mange år siden. Det kom fram at ho var systematisk utsatt for incest og overgrep siden barndommen av faren som var en svært så respektert borger i nærmiljøet.

Glemmer aldri den gangen ho fortalte at ho følte at moras svik var større enn farens, fordi mora visste og ikke gjorde noe.

Jenta valgte til slutt å anmelde faren, men påkjenninga blei dessverre så stor at ho ikke lenger er blant oss...

[beate1234]

Nei, jeg gjør nok ikke det. Jeg har behandlet svært mange incestutsatte. De aller fleste har opplevd at mor kommer inn på rommet deres mens far er i gang, hvoretter mor forlater rommet igjen, går og legger seg og kommenterer senere aldri hendelsen. Hun gjør heller ingenting for å forebygge nye overgrep.

Min overgriper slo ihvertfall til når mamma var ute av huset. Pågrunn av skam, et ønske om å beskytte mamma, trussler og diverse andre faktorer sa jeg aldri og har heller aldri sakt et ord om hva som skjedde. Og så lenge overgriperen selv ikke har avslørt seg, noe jeg tviler sterkt på, så vet mamma ingeting.

Som bruker av SMI så har jeg snakket med ganske så mange andre jenter som har vært utsatt.

Og mitt inntrykk er heller det motsatte av ditt, at slike ting ofte blir holdt godt skjult for mor.

Overgripere,offere og mødrene deres kommer i like mange varianter som resten av befolkningen.

Å komme med ukorrekte påstander slik som du gjør i din første kommentar kan være direkte ødeleggende.

Som du skisserer ovenfor, der mor ser overgrepene med egne øyne men velger å ignorere det. Tror jeg er mest vanlig i familier hvor også mor blir utsatt for en type overgrep av mannen.

Her står det litt om temaet

http://www.psykologtidsskriftet.no/index.php?seks_id=45&a=2

[beate1234]

Nei, jeg gjør nok ikke det. Jeg har behandlet svært mange incestutsatte. De aller fleste har opplevd at mor kommer inn på rommet deres mens far er i gang, hvoretter mor forlater rommet igjen, går og legger seg og kommenterer senere aldri hendelsen. Hun gjør heller ingenting for å forebygge nye overgrep.

Har man en behandler som utfra egne emosjoner hiver ved på bålet, så kan vel tanker som at " mamma brude ha forstått" lett bli til tanker som at "mamma forstod" ?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Har man en behandler som utfra egne emosjoner hiver ved på bålet, så kan vel tanker som at " mamma brude ha forstått" lett bli til tanker som at "mamma forstod" ?

Det er et uttrykk som heter "å tro sine egne øyne".

[Gjest crazylazy]

Du skal ikke tro noe som helst av hva stefaren din sier ihvertfall, han har helt tydelig en alvorlig sykdom i hode sitt..

Takk for støtten . Det hjelper for en føler seg ikke akkurat særlig høy i hatten over å ha rotet seg borti noe sånt. Gått ganske bra en periode hvor jeg både har holdt avstand i tillegg veldig lite alkohol.Men nå har dessverre sklidd ut igjen så må ta tilbake kontrollen igjen.

Det er hyggelig å få støttemeldinger her. Er som sagt livredd for at noen skal få vite det egentlig fordi jeg skammer meg veldig over det dette. Som sagt er jeg gammel nok til å vite bedre. Så nå er det bare å gjenvinne selvrespekten min for dette bryter meg helt ned.

[Spenol(1)]

I så godt som alle tilfeller der slikt skjedde i hjemmet og mer enn en gang, har kvinnen/mor visst om det.

Kan mor også ha fortrengt at det skjedde misbruk? Kan det være en overlevelsesmekanisme for noen å nærmest dissassosiere, spesielt hvis mor føler seg fanget i et destruktiv forhold?

[Spenol(1)]

Det er både enorm unnvikelse i dette, men også det jeg vil kalle kvinnelig psykopati.

Jeg vet om mødre som til synelatende ikke har visst om at barnet ble misbrukt. Ingen av dem passer inn i psykopatien.

Kan det være det destruktive forholdet som har gjort at de snudd ryggen til? Kan det være en manipulasjon av overgriper?

Min mor er ingen psykopat men ofrer seg for alle hele tiden. Hun er veldig unnvikende og lar faren min styre over alt. Det skremmende er at jeg tror faktisk at hun hadde latt som ingenting hvis hun visste at vi ble misbrukt. Jeg tror hun ville brukt fortrengningsmekanismen..