Gjest crazylazy Skrevet 8. januar 2011 Del Skrevet 8. januar 2011 Dere vet vel alle om min mor som døde fra oss for kort siden. Og min stefar som har nesten forgrepet seg på meg. Jeg sier jeg var dritings og alkohol og penger har gjort at jeg har rotet meg bort i han enda. Nå har han fortalt meg at mamma viste. Når hun spurte han hva han skulle tenke på når han ble tent. Så så han navnet mitt. Det betyr at mamma viste at min stefar ville ha meg til sengs. Hun viste det. Det her bare gjør ting vanskeligere. Viste mamma at stefaren min prøvde seg på meg over lengre tid?. Hvis hun gjorde det hater jeg henne så jævlig. Hvis hun viste at han var sånn mot meg og ikke sa noe er hun et forkastelig menneskelig. Her har jeg hatt dårlig samvittighet fordi jeg holdt det skjult. Teksmeldingene mens de var sammen om hvor mye han ville ha meg etc. Jeg ville skåne mamma. Men kanskje hun viste det hele tiden.. F'Y FAEN jeg mister all respekt for en person jeg elsker så høyt 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Elis31 Skrevet 8. januar 2011 Del Skrevet 8. januar 2011 Hvorfor i all verden skal du tro på din stefar? La din mor leve videre i ditt minne, og behandle din stefar som død! 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest liåk Skrevet 9. januar 2011 Del Skrevet 9. januar 2011 Om moren din visste at han fikk tenning av å tenke på deg betyr ikke at hun visste at han nesten forgrep seg på deg, hva nå det enn betyr. Jeg tror det viktigste du kan gjøre er å gjennvinne respekten for deg selv slik at du kan komme deg ut av det surret du befinner deg i, istedet for å dømme din døde mor for dine egne handlinger. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest trådstarter58767 Skrevet 9. januar 2011 Del Skrevet 9. januar 2011 Om moren din visste at han fikk tenning av å tenke på deg betyr ikke at hun visste at han nesten forgrep seg på deg, hva nå det enn betyr. Jeg tror det viktigste du kan gjøre er å gjennvinne respekten for deg selv slik at du kan komme deg ut av det surret du befinner deg i, istedet for å dømme din døde mor for dine egne handlinger. Men om hun viste det så er det et så gigantisk tilliitsbrudd jeg ikke vet om jeg om jeg vil ttakle . Men det siste jeg fikk høre var bare så sjokkerende .Hvis mamma viste det så er det bare helt ....... Og ja jeg skylder ikke på henne. Jeg har gjort mine dumme ting på egenhånd. Og jeg har selv rotet meg bort i den fyren som gir meg trøst og omsorg og penger og alkohol etc ganske uforutsigbart. Men jeg skal holde meg unna han fra nå punktum finale. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest det mener jeg Skrevet 9. januar 2011 Del Skrevet 9. januar 2011 Men om hun viste det så er det et så gigantisk tilliitsbrudd jeg ikke vet om jeg om jeg vil ttakle . Men det siste jeg fikk høre var bare så sjokkerende .Hvis mamma viste det så er det bare helt ....... Og ja jeg skylder ikke på henne. Jeg har gjort mine dumme ting på egenhånd. Og jeg har selv rotet meg bort i den fyren som gir meg trøst og omsorg og penger og alkohol etc ganske uforutsigbart. Men jeg skal holde meg unna han fra nå punktum finale. Du vil aldri kunne vite helt sikkert, men du må velge om du skal tro på din mor eller din stefar. Din mor er død og kan ikke forsvare seg. Men din stefar er en drittsekk, så jeg vet hvem jeg synes skulle fått min tillit i hvert fall. Din stefar er vel ikke din tillit verdig eller? 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest crazylazy Skrevet 9. januar 2011 Del Skrevet 9. januar 2011 Du vil aldri kunne vite helt sikkert, men du må velge om du skal tro på din mor eller din stefar. Din mor er død og kan ikke forsvare seg. Men din stefar er en drittsekk, så jeg vet hvem jeg synes skulle fått min tillit i hvert fall. Din stefar er vel ikke din tillit verdig eller? Men jeg tar jo min egen skyld da. Jeg er blitt rotet inn i dette forholdet på bakgrunn av ensomhet. Også at jeg får mye penger og alkohol. Men det ødelegger hele sjelen min så jeg må slutte. Det er jo en form for prostitusjon. Men når jeg prøver å kutte kontakt så er han så snilll. Sånn sender meldinger om graven til mamma. At han er glad i meg. At han vil stille opp for meg for det ville mamma villet. Men det har jo en bakside. Det har jeg sett. Kanskje mamma var fanget på samme måte som jeg er. Men jeg må være sterk. Men er ikke så lett. Mannen som har kjørt meg til fotballtrening, hentet meg her og der, Stilt opp så til de grader. Øvelseskjørt med meg. Støttet meg hele veien. En virkelig snill fyr bortsett fra de tingene jeg har nenevnt ovenfor. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
mushroom Skrevet 9. januar 2011 Del Skrevet 9. januar 2011 Men jeg tar jo min egen skyld da. Jeg er blitt rotet inn i dette forholdet på bakgrunn av ensomhet. Også at jeg får mye penger og alkohol. Men det ødelegger hele sjelen min så jeg må slutte. Det er jo en form for prostitusjon. Men når jeg prøver å kutte kontakt så er han så snilll. Sånn sender meldinger om graven til mamma. At han er glad i meg. At han vil stille opp for meg for det ville mamma villet. Men det har jo en bakside. Det har jeg sett. Kanskje mamma var fanget på samme måte som jeg er. Men jeg må være sterk. Men er ikke så lett. Mannen som har kjørt meg til fotballtrening, hentet meg her og der, Stilt opp så til de grader. Øvelseskjørt med meg. Støttet meg hele veien. En virkelig snill fyr bortsett fra de tingene jeg har nenevnt ovenfor. Hmmm....å kjøre til å fra trening og ellers stille opp for sitt stebarn er ikke å være snill, det ble en selvfølge den dagen han valgte å bli en del av din familie. Den mannen er ikke snill, han høres mer ut som en psykopat som spiller snill for å manipulere deg. Dette handler heller ikke om din mor. Hva hun opplevde, forsto, ikke forsto og gjorde mens hun levde, har ikke lenger noen betydning. Det kan ikke endre på din situasjon i dag uansett, så la henne få leve videre i ditt minne med verdighet. Spørsmålet handler ikke om tilliten til din mor. Spørsmålet er om du har tillit til deg selv. Kan du stole på deg selv? Er du villig til å stille opp for deg selv og sørge for å ta valg som gjør at du lever et godt liv? Tror du at du fikk livet i gave fordi du skulle være leketøy for en stefar med personlighetsforstyrrelser? Eller for at du skulle drikke deg dritings og bli avhengig av en tulling på grunn av behov for alkohol og penger? Er det den veien du velger å gå? Se på livet ditt, se på mulighetene som finnes for deg. Hvilket liv velger du for deg selv? Du lever i et samfunn med mange gode mennesker som bryr seg om deg om du gir dem sjansen til det. De som jobber i kommunen der du bor, skal kunne gi deg informasjon om hvor du kan henvende deg for å slutte å drikke, få et støtteapparat rundt deg, få muligheten til å tjene nok penger til å være uavhengig og kanskje til og med hjelpe deg med å flytte langt vekk fra stefaren din. Som jeg ser det, må du bygge deg opp et nytt nettverk og kutte kontakten helt med din stefar og aldri la ham finne deg igjen. Har du ingen annen familie? En bestemor, en tante eller noe? Tror du ikke de vil hjelpe deg? 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest crazylazy Skrevet 9. januar 2011 Del Skrevet 9. januar 2011 Hmmm....å kjøre til å fra trening og ellers stille opp for sitt stebarn er ikke å være snill, det ble en selvfølge den dagen han valgte å bli en del av din familie. Den mannen er ikke snill, han høres mer ut som en psykopat som spiller snill for å manipulere deg. Dette handler heller ikke om din mor. Hva hun opplevde, forsto, ikke forsto og gjorde mens hun levde, har ikke lenger noen betydning. Det kan ikke endre på din situasjon i dag uansett, så la henne få leve videre i ditt minne med verdighet. Spørsmålet handler ikke om tilliten til din mor. Spørsmålet er om du har tillit til deg selv. Kan du stole på deg selv? Er du villig til å stille opp for deg selv og sørge for å ta valg som gjør at du lever et godt liv? Tror du at du fikk livet i gave fordi du skulle være leketøy for en stefar med personlighetsforstyrrelser? Eller for at du skulle drikke deg dritings og bli avhengig av en tulling på grunn av behov for alkohol og penger? Er det den veien du velger å gå? Se på livet ditt, se på mulighetene som finnes for deg. Hvilket liv velger du for deg selv? Du lever i et samfunn med mange gode mennesker som bryr seg om deg om du gir dem sjansen til det. De som jobber i kommunen der du bor, skal kunne gi deg informasjon om hvor du kan henvende deg for å slutte å drikke, få et støtteapparat rundt deg, få muligheten til å tjene nok penger til å være uavhengig og kanskje til og med hjelpe deg med å flytte langt vekk fra stefaren din. Som jeg ser det, må du bygge deg opp et nytt nettverk og kutte kontakten helt med din stefar og aldri la ham finne deg igjen. Har du ingen annen familie? En bestemor, en tante eller noe? Tror du ikke de vil hjelpe deg? Vet du jeg klarer ikke svare på innlegget ditt i dag men det traff meg veldig. Takk. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
beate1234 Skrevet 9. januar 2011 Del Skrevet 9. januar 2011 Du skal ikke tro noe som helst av hva stefaren din sier ihvertfall, han har helt tydelig en alvorlig sykdom i hode sitt.. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 9. januar 2011 Del Skrevet 9. januar 2011 I så godt som alle tilfeller der slikt skjedde i hjemmet og mer enn en gang, har kvinnen/mor visst om det. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
PieLill Skrevet 9. januar 2011 Del Skrevet 9. januar 2011 Hvorfor tror du han fortalte deg dette akkurat nå? For å være snill med deg eller for å beholde makten over deg? Kom deg unna denne fyren fortere enn svint. Ellers vil du ikke klare å bryte de onde sirklene du lar deg selv fange i. Oppsøk hjelp om nødvendig. mvh 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
PieLill Skrevet 9. januar 2011 Del Skrevet 9. januar 2011 Men jeg tar jo min egen skyld da. Jeg er blitt rotet inn i dette forholdet på bakgrunn av ensomhet. Også at jeg får mye penger og alkohol. Men det ødelegger hele sjelen min så jeg må slutte. Det er jo en form for prostitusjon. Men når jeg prøver å kutte kontakt så er han så snilll. Sånn sender meldinger om graven til mamma. At han er glad i meg. At han vil stille opp for meg for det ville mamma villet. Men det har jo en bakside. Det har jeg sett. Kanskje mamma var fanget på samme måte som jeg er. Men jeg må være sterk. Men er ikke så lett. Mannen som har kjørt meg til fotballtrening, hentet meg her og der, Stilt opp så til de grader. Øvelseskjørt med meg. Støttet meg hele veien. En virkelig snill fyr bortsett fra de tingene jeg har nenevnt ovenfor. Noe av det viktigste for å komme seg ut av dette er at du velger å tro på deg selv. Du må velge å tro at du kan klare deg selv. Du må bestemme deg for at du ikke trenger hans vennlighet, penger og dop. I dette tilfellet fungerer alkoholen som ren dop. Og du må være fast bestemt på at du skal tåle ubehaget ved avstå fra de bekvemme sidene ved denne mannen. Også om du må spise havregryn i 3 uker og gå på sosialen. Hans strategi er å gjøre seg selv uerstattelig og få deg til å føle deg hjelpeløs og avhengig. Snille mennesker gjør ikke slikt. Snille mennesker gir uten krav om gjengjeldelse. Og de får andre til å føle seg sterkere og tryggere, med eller uten deres snillhet til stedet, i stedet for å få sine medmennesker til å gå i oppløsning. mvh 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Er de syke selv? Skrevet 9. januar 2011 Del Skrevet 9. januar 2011 I så godt som alle tilfeller der slikt skjedde i hjemmet og mer enn en gang, har kvinnen/mor visst om det. Hvordan klarer de å leve med seg selv? Snu ryggen til å late som ingenting, hvordan klarer de det? 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
PieLill Skrevet 9. januar 2011 Del Skrevet 9. januar 2011 Hvordan klarer de å leve med seg selv? Snu ryggen til å late som ingenting, hvordan klarer de det? Menneskers tilpasningsevne iberegnet fortregningsevne må ikke undervurderes. Ofte forstår man bedre om man kjenner historien. Vanligvis har den elemeter av store kontraster og gradvis tilvenning. Men jeg kan likevel ikke forestille meg hvordan jeg skulle klare å leve med noe slikt. mvh 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Er de syke selv? Skrevet 9. januar 2011 Del Skrevet 9. januar 2011 Menneskers tilpasningsevne iberegnet fortregningsevne må ikke undervurderes. Ofte forstår man bedre om man kjenner historien. Vanligvis har den elemeter av store kontraster og gradvis tilvenning. Men jeg kan likevel ikke forestille meg hvordan jeg skulle klare å leve med noe slikt. mvh Har ei mor som snudde ryggen til ting, hun kan ikke erkjenne noe som galt. Alt var bra, det er som hun lever på sin egen planet. Hun er føyelig og snill, og har ingen egne meninger. Likevel må jeg undre meg på at hun må ha brukt, og bruker fremdeles mye energi på å undertrykke ting. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest liåk Skrevet 9. januar 2011 Del Skrevet 9. januar 2011 Om moren din visste at han fikk tenning av å tenke på deg betyr ikke at hun visste at han nesten forgrep seg på deg, hva nå det enn betyr. Jeg tror det viktigste du kan gjøre er å gjennvinne respekten for deg selv slik at du kan komme deg ut av det surret du befinner deg i, istedet for å dømme din døde mor for dine egne handlinger. Vi har vel alle en eller annen skrudd oppfatning av at våre foreldre skal være feilfri. De skal gjøre alt moralsk riktig, være vår trygghet, våre beskyttere, være der og elske oss. Det kommer for mange som et sjokk når våre foreldre avviker fra den oppfatningen vi hele tiden har hatt av dem. Jeg husker godt den dagen min mor fortalte meg at hun hadde hatt et forhold på si med en gift mann. Mamma, liksom. Moralens vokter, min rollemodell, den perfekte, omsorgsfulle kvinnen som sørget for at vi barna hadde kjærlihet i overdoser. Den som alltid var der. Hun hadde sveket min far og det med mannen til ei venninne. Det tok tid å bearbeide det der skal jeg si deg og det fikk med til å innse at min mor faktisk var mer enn bare en mor. Hun hadde lyster/begjær og hadde gjort noe jeg aldri trodde hun en gang hadde tenkt tanken på å gjøre. Når man blir voksen risikerer man å oppdage at foreldre kun er et menneske og ikke ufeilbare Hva din mor har visst/ikke visst får du aldri svar på. Det eneste du har er ordene til den mannen som "kjøper" deg. Din mor valgte ikke dette for deg. Hun ønsket trolig heller ikke dette for deg, det livet du nå lever. Gjenvinn selvrespekten og lev det livet enhver mor ønsker for sitt barn selv om hun ikke alltid selv strekker til på veien: Et godt liv! 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 9. januar 2011 Del Skrevet 9. januar 2011 Hvordan klarer de å leve med seg selv? Snu ryggen til å late som ingenting, hvordan klarer de det? Det er både enorm unnvikelse i dette, men også det jeg vil kalle kvinnelig psykopati. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest liåk Skrevet 9. januar 2011 Del Skrevet 9. januar 2011 Men om hun viste det så er det et så gigantisk tilliitsbrudd jeg ikke vet om jeg om jeg vil ttakle . Men det siste jeg fikk høre var bare så sjokkerende .Hvis mamma viste det så er det bare helt ....... Og ja jeg skylder ikke på henne. Jeg har gjort mine dumme ting på egenhånd. Og jeg har selv rotet meg bort i den fyren som gir meg trøst og omsorg og penger og alkohol etc ganske uforutsigbart. Men jeg skal holde meg unna han fra nå punktum finale. Vi har vel alle en eller annen skrudd oppfatning av at våre foreldre skal være feilfri. De skal gjøre alt moralsk riktig, være vår trygghet, våre beskyttere, være der og elske oss. Det kommer for mange som et sjokk når våre foreldre avviker fra den oppfatningen vi hele tiden har hatt av dem. Jeg husker godt den dagen min mor fortalte meg at hun hadde hatt et forhold på si med en gift mann. Mamma, liksom. Moralens vokter, min rollemodell, den perfekte, omsorgsfulle kvinnen som sørget for at vi barna hadde kjærlihet i overdoser. Den som alltid var der. Hun hadde sveket min far og det med mannen til ei venninne. Det tok tid å bearbeide det der skal jeg si deg og det fikk med til å innse at min mor faktisk var mer enn bare en mor. Hun hadde lyster/begjær og hadde gjort noe jeg aldri trodde hun en gang hadde tenkt tanken på å gjøre. Når man blir voksen risikerer man å oppdage at foreldre kun er et menneske og ikke ufeilbare Hva din mor har visst/ikke visst får du aldri svar på. Det eneste du har er ordene til den mannen som "kjøper" deg. Din mor valgte ikke dette for deg. Hun ønsket trolig heller ikke dette for deg, det livet du nå lever. Gjenvinn selvrespekten og lev det livet enhver mor ønsker for sitt barn selv om hun ikke alltid selv strekker til på veien: Et godt liv! 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
beate1234 Skrevet 10. januar 2011 Del Skrevet 10. januar 2011 I så godt som alle tilfeller der slikt skjedde i hjemmet og mer enn en gang, har kvinnen/mor visst om det. Nå uttaler du deg vel utfra egne emosjoner Nils Håvard? 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 10. januar 2011 Del Skrevet 10. januar 2011 Nå uttaler du deg vel utfra egne emosjoner Nils Håvard? Nei, jeg gjør nok ikke det. Jeg har behandlet svært mange incestutsatte. De aller fleste har opplevd at mor kommer inn på rommet deres mens far er i gang, hvoretter mor forlater rommet igjen, går og legger seg og kommenterer senere aldri hendelsen. Hun gjør heller ingenting for å forebygge nye overgrep. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.