Jeg hadde blitt rasende

[morsan]

Utrolig spesielt. Det kan neppe ha vært intensjonen med loven at foeldrene plikter å forsørge en som ikke er nødt til å bo hjemmefra av hensyn til videregående utdanning.

[morsan]

Noe av det tragiske her er at det ikke behøver å dreie seg om absurde familieforhold i utgangspunktet.

Det kan kun handle om en tenåring som har fått en av sine idiotiske tenåringsraptuser og dessverre oppdaget at det gikk an å umyndiggjøre foreldrene og sette makt bak kravene.

Dermed er relasjonen påført skader som kanskje ikke lar seg fullt ut reparere der det kunne vært en kortvarig konflikt.

Det er ikke sikkert hun vil takke NAV for støtten om noen år.

mvh

''Det er ikke sikkert hun vil takke NAV for støtten om noen år.''

Nei.

[morsan]

Det er bare hvis man oppfyller andre tilleggskriterier at den kan forlenges. Man får faktisk et brev som varsler om at "nå er det snart siste gangen vi sender deg dette enorme beløpet."

''"nå er det snart siste gangen vi sender deg dette enorme beløpet."''

LOL

[morsan]

''

Etter mitt syn bør ikke foreldre han noen juridisk plikt til å huse eller forsørge barn som er myndige.

''

Det har lenge vært slik at foreldre har plikt til å forsørge barna til de er ferdig med vgs såfremt barna ikke bruker unødvendig lang tid . Det finnes noen "eldgamle" domsavsigelser på dette.

Jeg synes ikke det er urimelig at foreldre har plikt til å bidra frem til de er ferdige med vgs. Det jeg derimot finner svært urimelig er at det også skal gjelde i de tilfeller hvor det er fullt mulig for ungdommen å bli boende hjemme mens skolen fullføres, men ungdommen selv _velger_ å flytte.

Husker forøvrig at jeg forsøkte å få faren min til å støtte meg med et eller annet økonomisk da jeg var litt over 18 og hadde flyttet i kollektiv. Faren min sitt kontante svar var at "Den som er gammel nok til å flytte hjemmefra, er også gammel nok til å forsørge seg selv. Du kan spørre banken om du får lån...." (En ganske klargjørende opplevelse for en ungdom som var vant til å få det meste hun mente hun trengte...*s*)

''Jeg synes ikke det er urimelig at foreldre har plikt til å bidra frem til de er ferdige med vgs. Det jeg derimot finner svært urimelig er at det også skal gjelde i de tilfeller hvor det er fullt mulig for ungdommen å bli boende hjemme mens skolen fullføres, men ungdommen selv _velger_ å flytte. ''

Helt enig.

[cathlin]

Dette var aldeles merkelig. Jeg vet flere, inkludert meg selv som flyttet hjemmefra da man gikk på videregående, men jeg har aldri hørt om at man har krav på at foreldrene skal betale for livsopphold.

[morsan]

Jo, de fleste trenger økonomisk støttte ut over fyldte 18. De fleste får også dette uten større dramatikk.

Her har ungdommen en rettighet uten plikt til annet enn å unngå å bli kastet ut av videregående. Det fastsettes ikke en gang en grense for hvor lenge de kan holde på på videregående. Hvor mange grunnskurs skal foreldrene være _pliktige_ til å betale for. Hvor dårlige karakterer skal de måtte støtte.

Foreldrene er totalt umyndiggjort. De kan ikke kreve at de går på en skole som er nær nok når de bor hjemme, eller at de bor hjemme selv når skolen er nær nok. De får heller ikke bestemme hva som er rimelig beløp å støtte ungdommen med både i forhold til behov og hvilke øvrige behov familien har.

Forestill deg hva dette gjør med en familie: Storebror Tore har bestemt seg for å flytte på hybel en km unna. Foreldrenes økonomi blir derfor så anstrengt at de begge må ta seg ekstra jobb og ellers skjære alt ned til beinet. Sigrid, 12 år, må slutte på kulturskolen, håndballen og får heller ikke dratt på ferie med foreldrene. Foreldrene har verken penger til kontigentene eller tid og overskudd til nødvendig kjøring og dugnad. Arne på snart 17 kan bare glemme førerkort. Tore har krafset til seg det som er.

Jeg mener at det er et grunnleggende prinsipp at den som betaler bestemmer.

Skal du være myndig og ha full beslutningsrett i eget liv, må du også kunne ta de økonomiske konsekvensene av dine valg.

Foreldre kan ikke ha juridisk bindende forpliktelser overfor barn som er myndige. Det er en komplett selvmotsigelse. Da får vi heller sette myndighetsalderen tilbake til 20 år.

mvh

''Foreldrene er totalt umyndiggjort. De kan ikke kreve at de går på en skole som er nær nok når de bor hjemme, eller at de bor hjemme selv når skolen er nær nok. De får heller ikke bestemme hva som er rimelig beløp å støtte ungdommen med både i forhold til behov og hvilke øvrige behov familien har.''

Ja, enig i dette også.

Jeg synes det i utgangspunktet er helt greit med en plikt for foreldrene til å bistå ut videregående skole, men vil unnta for det som froskenn nevnte:

'' de tilfeller hvor det er fullt mulig for ungdommen å bli boende hjemme mens skolen fullføres, men ungdommen selv _velger_ å flytte''

og at de burde kunne ha bestemmelsesrett over _hvor_ ungdommen skal gå på skole, slik at ungdommene ikke velger bort "nærskolen" til fordel for en skole langt unna.

[frosken]

Og man har skolerett frem til man er 23 år. Så teoretisk da kan man bruke de årene på VGskole og få foreldrene til å punge ut.

Jeg er forøvrig ikke imot at man støtter avkommet igjennom VG altså. Men slike regler ødelegger for folk og ødelegger folk, som i denne saken.

''Og man har skolerett frem til man er 23 år. Så teoretisk da kan man bruke de årene på VGskole og få foreldrene til å punge ut.''

Neppe.

Men ser for meg at det kan være noen vanskelige grensetilfeller med de ungdommene som har gode grunner til å bruke 4 år på å fullføre.

[morsan]

Foreldre har forsørgeransvar for barn til de har fullført videregående skole, også etter at de har fylt 18 år.

Dersom man ikke kan (vil?) bo hjemme hos foreldrene, kan altså barna kreve bidrag fram til de har fullført videregående skole innen rimelig tid.

Dette tilfellet sier mye mer om forholdet mellom foreldre og barn enn om NAV.

Er man fyllt 18 år, er man altså voksen, men foreldrene må betale for denne "voksne" så lenge vedkommende går på videregående skole.

Dette kan løses med å heve myndighetsaldrene til 20 år, noe jeg synes ville være fornuftig.

''Dette tilfellet sier mye mer om forholdet mellom foreldre og barn enn om NAV. ''

Ja, NAV kan ikke lastes for dette (unntak eventuelt for selve beregningen av beløpet, som je ikke har grunnlag for å mene noe om).

[morsan]

Loven virker lite gjennomtenkt. Men NAV kan jo ha festlige måter å tolke regelverket på.

Fantes det muligheter for å si at foreldrene hadde fyllt sin forsørgerplikt ved å la henne bo gratis hjemme. Når hun valgte en dyrere løsning, sto hun uten rettigheter.

Et annet moment her er jentas samboer. Kunne hun sies å helt eller delvis bli forsørget av ham. Eller kunne man si at deler av foreldrenes barnebidrag gikk til å forsørge barnets samboer.

mvh

''Men NAV kan jo ha festlige måter å tolke regelverket på.''

Absolutt, og en lov skal tolkes i samsvar med sine intensjoner.

[morsan]

Nå får denne regelen svært mye blest, og det kan jo føre til enda flere slike saker...

Så hvis ikke loven blir endret med det første, kan vi vel herved oppfordre folk til å produsere desemberbarn, for da har de forhåpentligvis bare et halvår som myndige elever på vgs,,,,;-) Januarbarn derimot risikerer man å forsørge på denne måten i halvannet år.

[PieLill]

''Foreldrene er totalt umyndiggjort. De kan ikke kreve at de går på en skole som er nær nok når de bor hjemme, eller at de bor hjemme selv når skolen er nær nok. De får heller ikke bestemme hva som er rimelig beløp å støtte ungdommen med både i forhold til behov og hvilke øvrige behov familien har.''

Ja, enig i dette også.

Jeg synes det i utgangspunktet er helt greit med en plikt for foreldrene til å bistå ut videregående skole, men vil unnta for det som froskenn nevnte:

'' de tilfeller hvor det er fullt mulig for ungdommen å bli boende hjemme mens skolen fullføres, men ungdommen selv _velger_ å flytte''

og at de burde kunne ha bestemmelsesrett over _hvor_ ungdommen skal gå på skole, slik at ungdommene ikke velger bort "nærskolen" til fordel for en skole langt unna.

Jeg mener alt dette blir for komplisert og ullent. Ganske mye å dokumentere.

Enten er man myndig når man er 18, med de nye rettigheter _plikter_ og frafall av rettigheter til f.eks. forsørgelse dette gir. Eller så er man det ikke.

Mydighetsalderen må opp til 20 år igjen om man ikke tror voksne barn og dere foreldre kan finne ut av dette selv.

mvh

[morsan]

Jeg mener alt dette blir for komplisert og ullent. Ganske mye å dokumentere.

Enten er man myndig når man er 18, med de nye rettigheter _plikter_ og frafall av rettigheter til f.eks. forsørgelse dette gir. Eller så er man det ikke.

Mydighetsalderen må opp til 20 år igjen om man ikke tror voksne barn og dere foreldre kan finne ut av dette selv.

mvh

Poenget er at man ikke skal risikere å bli "kastet ut" hjemmefra når man fyller 18 år og fortsatt går på vgs, eller bor på hybel fordi nærmeste vgs er langt hjemmefra.

[PieLill]

''Men NAV kan jo ha festlige måter å tolke regelverket på.''

Absolutt, og en lov skal tolkes i samsvar med sine intensjoner.

Jeg må innrømme at jeg blir veldig i stuss på intensjonene til et lovverk som sier at på den ene siden er mitt avkom myndige når de er 18, på den andre siden har jeg fortsatt forsørgerplikt. (Uten å kunne trekke dette av på skatten, tror jeg?)

Da kan de ta opp lån, skaffe seg 25 kredittkort, gifte seg, gi bort alt de eier, forlate landet, kjøpe hus og bil, ta førerkort, søke stasborgerskap i et annet land. De kan også undergå eller avslå medisinsk behandling. Og de kan ha forsørgeransvar for egne barn. Alt dette uten å hverken spørre eller informere meg.

Jeg kan altså pålegges å betale et beløp fastsatt av det offentlige til ungdom som går på fylla for 1000,- kroner i uka og har et personlig forbruk jeg bare kunne drømt om.

Hele denne lovhjemmelen er moden for revisjon. Da må man også innkludere en prinsippiel debatt om hva man bør kunne forvente av selvstendighet for en myndig person.

mvh

[PieLill]

Nå får denne regelen svært mye blest, og det kan jo føre til enda flere slike saker...

Så hvis ikke loven blir endret med det første, kan vi vel herved oppfordre folk til å produsere desemberbarn, for da har de forhåpentligvis bare et halvår som myndige elever på vgs,,,,;-) Januarbarn derimot risikerer man å forsørge på denne måten i halvannet år.

Nå tror jeg ikke loven setter grensen etter tre år på videregående. Så om den unge tar to-tre grunnkurs først...

Desto større grunn til å lage desemberbarn.

Enkelte ungdommer trenger kanskje også å få et økonomisk overblikk over de langsiktige økonomiske konsekvensene slike stunt kan medføre.

mvh

[morsan]

Jeg må innrømme at jeg blir veldig i stuss på intensjonene til et lovverk som sier at på den ene siden er mitt avkom myndige når de er 18, på den andre siden har jeg fortsatt forsørgerplikt. (Uten å kunne trekke dette av på skatten, tror jeg?)

Da kan de ta opp lån, skaffe seg 25 kredittkort, gifte seg, gi bort alt de eier, forlate landet, kjøpe hus og bil, ta førerkort, søke stasborgerskap i et annet land. De kan også undergå eller avslå medisinsk behandling. Og de kan ha forsørgeransvar for egne barn. Alt dette uten å hverken spørre eller informere meg.

Jeg kan altså pålegges å betale et beløp fastsatt av det offentlige til ungdom som går på fylla for 1000,- kroner i uka og har et personlig forbruk jeg bare kunne drømt om.

Hele denne lovhjemmelen er moden for revisjon. Da må man også innkludere en prinsippiel debatt om hva man bør kunne forvente av selvstendighet for en myndig person.

mvh

Ja, det er et stort paradoks.

Jeg følte meg ikke så veldig myndig det snaue året jeg var 18 år og fortsatt bodde hjemme: Jeg kunne ha stemt, men det var ikke valg før jeg ble 19 år. Jeg fikk kjøpe øl og vin, men ikke sprit. Jeg kunne ta lappen. Sommeren før jeg fylte 19 kunne jeg selv bestemme meg for utenlandsferie med venner mens jeg sommeren før måtte spørre om lov.

Men utover det fortsatte jeg jo omtrent som før, dvs nokså stor frihet og medbestemmelsesrett, men selvsagt ikke full selvbestemmelsesrett ettersom jeg bodde i mine foreldres hus.

De var forresten "heldige" i den forstand at jeg i tiden på vgs betalte veldig mye av klær, reiser etc selv med penger tjent på ekstrajobbing. Det er et stort gap derfra til foreldrene i saken denne tråden handler om.

[PieLill]

Poenget er at man ikke skal risikere å bli "kastet ut" hjemmefra når man fyller 18 år og fortsatt går på vgs, eller bor på hybel fordi nærmeste vgs er langt hjemmefra.

Poenget er at om 18-åringer i dag klarer seg så dårlig uten mams og paps at man må lovpålegge foreldrene å forsørge dem etter at de er blitt myndige, er myndighetsalderen for lav.

Enten er man myndig og burde kunne forsørge seg selv ved behov, eller så kan man ikke bli myndig ennå.

Det er absurd og skulle tvinge noen til å betele for noe de ikke har noen innflytelse over.

Jeg ser ingen steder at "barna" må dokumenter oppmøte og skoleresultater for å fortsatt ha rett til støtten. Heller ikke at de må betale tilbake støtten til foreldrene om de ikke får vitnemål.

Skal foreldrene pålegges å betale må de også gis myndighet over situasjonen.

Den som betaler bestemmer. Slik er det bare.

mvh

[filiokus81]

Rasende er bare fornavnet her. Jeg tror jeg hadde blitt så !#¤%&!!"#¤&/ forbanna at jeghadde blitt en fare for omgivelsene, og da spesielt overfor den håpefulle. Nektet å betale hadde jeg iallefall gjort. Økonomi til det hadde vi heller ikke hatt, så den er grei. Tror ikke det faktisk finnes noe regelverk som kan tvinge foreldre til å betale husleie og livsopphold for en ungdom som har gratis kost og losji hjemme. Forutsatt at det ikke ligger andre ting bak, selvfølgelig.

Nicket "lovdata" henviste til følgende paragraf i barneloven i en anne tråd om dette temaet:

''§ 68. Kor lenge fostringsplikta varer.

Skyldnaden til foreldra etter §§ 66 og 67 varer til barnet er 18 år når ikkje anna er avtala eller fastsett etter paragrafen her.

Vil barnet etter fylte 18 år halde fram med slik skulegang som må reknast som vanleg, har det krav på pengetilskot for den tid skulegangen varer ved. Det skal fastsetjast ei tidgrense for krav på tilskot etter denne regelen. ''

Jeg ser jo poenget - meningen er er skjerme barn, og hindre at man må avbryte videregående skolegang av økonomiske hensyn. Men i denne saken virker regelverket å være brukt mot enhver intensjon, og jeg kan ikke skjønner at NAV kan tolke regelen dithen at foreldre må underholde ungdommer som utmerket godt kan få gratis kost og losji hjemme.

[Gjest det samme tenkte jeg]

Dette skjønner jeg ikke :-/

Eneforsørgere kan søke NAV om bidragsforskudd dersom det ikke foreligger en privat avtale mellom partene. Barn over 18 år kan søke om forlenga bidragsforskudd mens de fullfører vgs.

Men da er det snakk om barnebidrag, ikke "bidrag" til husleie og livsopphold.

http://www.nav.no/Familie/Barnebidrag

Evt må "barna" i dette tilfellet ha søkt om sosialstønad, men da er selvfølgelig ikke foreldrene pliktige til å tilbakebetale det.

*Venter spent på oppfølger og oppklaring*

Jeg stusset på akkurat det samme.

Dersom det er sosialstønad skulle jo barnet fått avslag i utgangspunktet. det går ikke an å kreve foreldrene i ettertid.

Og dersom det ikke er sosialstønad, så henger jo ikke beløpet på greip.

[Gjest Anonym i denne tråden]

Det de måtte betale er jo faktisk litt mer enn min deltidsinntekt. (Jeg jobber deltid pga min helsesituasjon.) Men ungene bor hjemme enda, og jeg håper ikke vi en gang får slike krav. Det har vi ikke råd til.

Tror ikke de kan kreve det dersom du ikke har råd. Det er sånn med vanlig barnebidrag at dersom du ikke har bidragsevne kan de ikke ta noe. Alle skal ha et vist beløp igjen å leve for i måneden, lignende det en sosialklient har.

[Gjest Anonym i denne tråden]

Poenget er at om 18-åringer i dag klarer seg så dårlig uten mams og paps at man må lovpålegge foreldrene å forsørge dem etter at de er blitt myndige, er myndighetsalderen for lav.

Enten er man myndig og burde kunne forsørge seg selv ved behov, eller så kan man ikke bli myndig ennå.

Det er absurd og skulle tvinge noen til å betele for noe de ikke har noen innflytelse over.

Jeg ser ingen steder at "barna" må dokumenter oppmøte og skoleresultater for å fortsatt ha rett til støtten. Heller ikke at de må betale tilbake støtten til foreldrene om de ikke får vitnemål.

Skal foreldrene pålegges å betale må de også gis myndighet over situasjonen.

Den som betaler bestemmer. Slik er det bare.

mvh

Du har mange gode poeng her PieLill. Tipper det ganske raskt blir gjort noe med denne loven.

Det vil være mye å bevise i en slik sak. Når skal man si at noen må flytte hjemmefra og når ikke? Ergo må man kanskje si at de fleste som flytter hjemmefra gjør det relativt frivillig.

Jeg synes at det som var spesielt i denne saken var de utrolig høye beløpene. Å ha krav på et tilskudd ok. Men å ha krav på alt når man har lånekassen i tillegg, og trolig har et valg, den virker litt drøy. Eller har disse foreldrene høy inntekt?