Jeg hadde blitt rasende

[bustebeisa]

Stod det ikke et eller annet om "rimelig tid"?

Defust. NAV sitter med definisjonsmakten.

mvh

Vi lo godt sammen, jeg og saksbehandleren, når vi diskuterte akkurat den biten der.

Og jeg tviler vel på at en på 25 vil kose seg år etter år med russefeiring.

Men man har vel tilfeller hvor ungdommen i løpet av årene på vidergående har valgt åbytte linje og dermed kan risikere å gå fire eller fem år på vidergående før ungdommen sitter der med vitnemålet i handa. :-)

[bustebeisa]

Hva du _velger_ å gjøre for din datter, legger jeg meg ikke opp i. Jeg ser ingen grunn til å kritisere ditt valg. Du har som så mange andre foreldre investert i det du anser som best for henne. Utmerket.

Selvsagt gjør foreldre ting for sine barn selv om det koster.

Men det er ikke det dette handler om. Det handler om at foreldre kan _pålegges_ å betale myndige barn for å gjøre ting de ikke har noen som helst innflytelse over. Avsindig.

Om du og jentas far var uenige om hva som er det beste skoletilbudet, bør den som insisterer på det dyreste betale merkostnadene. Når barnet er 18 og ikke et barn lengre, må det være fritt opp til foreldrene om de vil fortsette å legge ut. Fornuftige foreldre gjør som regel det.

Det kan godt hende at barnets far har en slett holdning og absolutt burde stille mer opp både praktisk og økonomisk enn han gjør. Likevel blir det feil at hun som voksen kan _kreve_ faren for penger.

Totalt sett skaper denne absurd flytende overgangen mellom mynig og ikke, selvstendig og ikke, flere problem enn den løser. Det blir aldri riktig å først umyndiggjøre en forelder, for så å forlange at h*n skal betale.

mvh

Nå går vår ungdom på en helt vanlig vidergående skole i hjembygda, så det er ikke snakk om en dyr privatskole eller noe liknende. :-)

Og ja, far er nok en type som ikke ønsker å betale, selv om har mulighet til det.

Jeg ser også at vår situasjon er spesiell.

Jeg ser også problemet i forhold til at nå kan 18 åringer bestemme seg for å flytte ut fra sine foreldre og kreve penger fra dem. Men samtidig er det jo ingen ny lov. Det er den samme som har vært i alle år med tanke på at ungdommen har kunnet søke den forelderen den ikke bor sammen med om bidrag, mens ungdommen fremdeles går på vidergående.

Jeg sier ikke jeg er helt enig med lovgivningen slik den er. Men da er jeg heller ikke enig i forhold til lovgivningen generelt når det gjelder bidragsregler. Det tas for lite hensyn til utgiftene, og til dels til hvor mange andre barn det er i husstanden.

Om man skal ha myndighetalder på 18 eller 20, er jeg ikke sikker på om økning av myndighetalder vil løse disse problemene noe særlig.

Og sånn sett kan mange av forldrene regne litt på hva det koster å ha ungdommen i hus, være seg utgifter til mat, klær, økte strømutgifter osv, eller som i dette tilfellet, det å leie ut en boenhet gratis.

[jonia]

Om vi hever myndighetsalderen vil vi gi mamma og pappa som uansett må punge ut tilbake beslutningsretten.

Altså hvis far og mor kan være pliktige til å forsørge deg til du er 20, er du heller ikke myndig før du er 20.

Skal myndighetsalderen fortsette å være 18, må også fars og mors plikt til å forsørge deg lengre enn til 18-årsdagen opphøre. De fleste foreldre vil likevel velge å støtte sine barn ut videregående og vel så det.

Men systemet der foreldre pålegges å forsørge myndige barn må det bli helt slutt på. Enten må myndighetsalderen opp til "forsørgerpliktalderen". Eller så må "forørgerpliktalderen" ned til myndighetsalderen. Det kan ikke være et minutt i forskjell på disse to.

mvh

Det er det jeg også mener.

Nå er man liksom myndig og "voksen" som 18-åring, men det er mamma og pappa som sitter med så og si alt ansvaret.

I en tid der svært få er selvgående økonomisk, praktisk og emosjonelt som 18-åringer, synes jeg det er feil å ha 18 som myndighetsalder.

Når selvbevisstheten blant denne aldersgruppen i tillegg i en del tilfeller er på sitt høyeste nivå, kan det kanskje være en ide å plassere ansvaret (og dermed avgjørelsesmyndighet) klart og tydelig.

[PieLill]

Nå går vår ungdom på en helt vanlig vidergående skole i hjembygda, så det er ikke snakk om en dyr privatskole eller noe liknende. :-)

Og ja, far er nok en type som ikke ønsker å betale, selv om har mulighet til det.

Jeg ser også at vår situasjon er spesiell.

Jeg ser også problemet i forhold til at nå kan 18 åringer bestemme seg for å flytte ut fra sine foreldre og kreve penger fra dem. Men samtidig er det jo ingen ny lov. Det er den samme som har vært i alle år med tanke på at ungdommen har kunnet søke den forelderen den ikke bor sammen med om bidrag, mens ungdommen fremdeles går på vidergående.

Jeg sier ikke jeg er helt enig med lovgivningen slik den er. Men da er jeg heller ikke enig i forhold til lovgivningen generelt når det gjelder bidragsregler. Det tas for lite hensyn til utgiftene, og til dels til hvor mange andre barn det er i husstanden.

Om man skal ha myndighetalder på 18 eller 20, er jeg ikke sikker på om økning av myndighetalder vil løse disse problemene noe særlig.

Og sånn sett kan mange av forldrene regne litt på hva det koster å ha ungdommen i hus, være seg utgifter til mat, klær, økte strømutgifter osv, eller som i dette tilfellet, det å leie ut en boenhet gratis.

'' Men samtidig er det jo ingen ny lov. Det er den samme som har vært i alle år med tanke på at ungdommen har kunnet søke den forelderen den ikke bor sammen med om bidrag, mens ungdommen fremdeles går på vidergående.''

Loven er av 1981. Det var vel skifte fra AP til Høyreregjering det året. Så jeg vet ikke hvilke partier som sto bak. Alle år eller ikke, en håpløs lov må endres.

I 1981 var Lånekassens finansieringen av videregående utdanning en helt annen, nesten ikke eksisterende. Det som da het yrkesskole var ikke ennå rasert av teoretisering. Langt flere fullførte videregående, stort sett på normert tid, eller gikk i lære og fikk fagbrev. Det var mindre rom og aksept for å dille rundt på ulike grunnkurs.

Og tanken på å flytte ut med samboer når en var 18 og sende regninga til mamma og pappa, via NAV, var ikke ramlet inn i særlig mange hoder, viss noen.

Denne loven har kommet mer og mer til anvendelse og tolkes tydeligvis stadig mer liberalt i forhold til å fylle ungdommers lommer med penger de ikke har gjort en dritt for å tjene selv.

Myndighetene, representert ved NAV og Lånekassen, har også oppdaget at de kan sende en stor del av regningen til f.eks. omskolering for personer frem til fyldte 25 til deres foreldre.

Dette handler ikke først og fremst om hva foreldre er i stand til å betale eller ikke. Det handler om at om man skal være myndig og kunne ta sine egne avgjørelser uten at foreldrene har noe å si, kan heller ikke foreldrene pålegges noe som helst juridisk eller økonomisk ansvar for det livet man velger.

Så lenge foreldrene ikke har myndighet til å si "Ikke pokker om du flytter ut," kan de heller ikke pålegges det økonomiske ansvaret for ungdommen.

Mener myndighetene av vi skal være pliktige til å forsørge våre barn frem til de er 20, må myndighetsalderen opp til 20. Da kan foreldrene også nekte sine håpefulle å begynne på enda et grunnkurs, eller flytte to kilometer unna når de greit kan bo hjemme.

Den som betaler skal bestemme. Slik må det være.

Jeg vet ikke hvordan dette snek seg inn i lovverket. Men det må åpenbart ryddes opp i.

mvh

[PieLill]

Du kan jo snu litt rundt på akkurat dette regnestykket da.

Foreldrene kan velge å la datter med kjæreste bo i hybel med gratis leie og strøm, eller de leie ut leiligheten og ta betalt for både leie og strøm. For foreldrene i den sammenheng, vil nok regnestykket kunne gå opp i opp.

Når det er sagt, så får min 18 åring borteboerstipend, derfor betaler jeg ikke fullt underholdningsbidrag.

Nav regner også ut om foreldrene hvor stor bidragsdekning de har, i forhold til inntekt og familie, på lik linje som ved vanlig bidragsutregning.

Og som forelder, synes jeg far til min 18 år gamle datter er utrolig arogant ved at han stoppet all bidragsbetaling over natten med en gang datter fyllte 18.

Når jeg må tjene pengene, skal jeg også kunne bestemme hvordan mine penger brukes.

I en familie drar man lasset sammen. Ryker vaskemaskinen samtidig med en kostbar bilservice må alle suge på labben en stund. Det er da min rett som regningsbetaler å prioritere.

At en person i (fjern)husholdningen, skal skjermes fra disse svigningene, blir helt urimelig. Spesielt om denne personen er myndig og strengt talt burde klare seg selv. Toppen blir om utenforstående, i form av NAV, skal diktere hvor mye penger jeg tvinges til å gi til en annen voksen og myndig person.

Jeg forstår du er frustrert over farens manglende vilje til å bidra. Men veien å gå er ikke å umyniggjøre foreldre i forhold til deres myndige barn.

mvh

[Gjest Kayia]

Når jeg må tjene pengene, skal jeg også kunne bestemme hvordan mine penger brukes.

I en familie drar man lasset sammen. Ryker vaskemaskinen samtidig med en kostbar bilservice må alle suge på labben en stund. Det er da min rett som regningsbetaler å prioritere.

At en person i (fjern)husholdningen, skal skjermes fra disse svigningene, blir helt urimelig. Spesielt om denne personen er myndig og strengt talt burde klare seg selv. Toppen blir om utenforstående, i form av NAV, skal diktere hvor mye penger jeg tvinges til å gi til en annen voksen og myndig person.

Jeg forstår du er frustrert over farens manglende vilje til å bidra. Men veien å gå er ikke å umyniggjøre foreldre i forhold til deres myndige barn.

mvh

''Jeg forstår du er frustrert over farens manglende vilje til å bidra. Men veien å gå er ikke å umyniggjøre foreldre i forhold til deres myndige barn'' Svært viktig poeng i denne sammenhengen. Det er neppe sånn at foreldre ikke (lenger) ønsker å forsørge egne ungdommer også etter at de er 18, men det er virkelig helt hinsides at foreldrene er juridisk pliktig å underholde myndige personer med et vesentlig beløp hver eneste måned over en ikkedefinert periode (vg skole kan ta tid for mange).

[Gjest FruH]

Du kan jo snu litt rundt på akkurat dette regnestykket da.

Foreldrene kan velge å la datter med kjæreste bo i hybel med gratis leie og strøm, eller de leie ut leiligheten og ta betalt for både leie og strøm. For foreldrene i den sammenheng, vil nok regnestykket kunne gå opp i opp.

Når det er sagt, så får min 18 åring borteboerstipend, derfor betaler jeg ikke fullt underholdningsbidrag.

Nav regner også ut om foreldrene hvor stor bidragsdekning de har, i forhold til inntekt og familie, på lik linje som ved vanlig bidragsutregning.

Og som forelder, synes jeg far til min 18 år gamle datter er utrolig arogant ved at han stoppet all bidragsbetaling over natten med en gang datter fyllte 18.

''Og som forelder, synes jeg far til min 18 år gamle datter er utrolig arogant ved at han stoppet all bidragsbetaling over natten med en gang datter fyllte 18.

''

Helt enig. Det din datter da burde ha gjort var å gå igjennom NAV og kreve bidrag. Noe hun etter all sannsynlighet vill ha fått.

Selv har mannen min betalt bidrag til ett barn ferdig på vgs, og betaler fortsatt for nummer to som valgte ett år på privat folkehøyskole, før fullføring av vgs. Så han betaler nok i allefall bidrag i to år til, til minstemann er godt over 20.

[PieLill]

''Jeg forstår du er frustrert over farens manglende vilje til å bidra. Men veien å gå er ikke å umyniggjøre foreldre i forhold til deres myndige barn'' Svært viktig poeng i denne sammenhengen. Det er neppe sånn at foreldre ikke (lenger) ønsker å forsørge egne ungdommer også etter at de er 18, men det er virkelig helt hinsides at foreldrene er juridisk pliktig å underholde myndige personer med et vesentlig beløp hver eneste måned over en ikkedefinert periode (vg skole kan ta tid for mange).

Ja, der er jo verden snudd helt på hodet.

De som ikke betaler bestemmer.

De to partene som har størst egeninteresse i saken, NAV som sparer penger og barnet som skor seg, har all besluttningsrett. Foreldrene har PUP, PungeUtPlikt, uten en eneste rettighet knyttet til det.

Andre voksne "barn" som ikke ønsker å snylte på foreldrene, kommer i en umulig situasjon fordi de ikke får støtte til utdanning fordi NAV forlanger at de skal kreve at foreldrene forsørger dem til de er 25.

Er målet at flest mulig skal ta utdanning er det feilslått. Tenk hvor mange som dropper utdanningen fordi de ikke orker å sette foreldrene i en slik kattepine.

mvh

[Gjest Kayia]

Ja, der er jo verden snudd helt på hodet.

De som ikke betaler bestemmer.

De to partene som har størst egeninteresse i saken, NAV som sparer penger og barnet som skor seg, har all besluttningsrett. Foreldrene har PUP, PungeUtPlikt, uten en eneste rettighet knyttet til det.

Andre voksne "barn" som ikke ønsker å snylte på foreldrene, kommer i en umulig situasjon fordi de ikke får støtte til utdanning fordi NAV forlanger at de skal kreve at foreldrene forsørger dem til de er 25.

Er målet at flest mulig skal ta utdanning er det feilslått. Tenk hvor mange som dropper utdanningen fordi de ikke orker å sette foreldrene i en slik kattepine.

mvh

''Er målet at flest mulig skal ta utdanning er det feilslått. Tenk hvor mange som dropper utdanningen fordi de ikke orker å sette foreldrene i en slik kattepine'' Nok et viktig poeng. Jeg vet at Frankrike har hatt (fremdeles har?) tilsvarende regelverk, og der har man sett flere rettsaker ende med at foreldre tvinges til å selge verdigjenstander (biler/ hus) for å makte å underholde voksne ungdommer under opplæring. Som jeg husker det (orker ikke googler) er foreldre underholdningspliktig ut universitetet der.

[bustebeisa]

Når jeg må tjene pengene, skal jeg også kunne bestemme hvordan mine penger brukes.

I en familie drar man lasset sammen. Ryker vaskemaskinen samtidig med en kostbar bilservice må alle suge på labben en stund. Det er da min rett som regningsbetaler å prioritere.

At en person i (fjern)husholdningen, skal skjermes fra disse svigningene, blir helt urimelig. Spesielt om denne personen er myndig og strengt talt burde klare seg selv. Toppen blir om utenforstående, i form av NAV, skal diktere hvor mye penger jeg tvinges til å gi til en annen voksen og myndig person.

Jeg forstår du er frustrert over farens manglende vilje til å bidra. Men veien å gå er ikke å umyniggjøre foreldre i forhold til deres myndige barn.

mvh

Jeg er på mange områder veldig enig i hva du skriver. Og på noen få områder er jeg uenig. :-) Om verden hadde blitt et mye bedre sted å være om alle hadde vært enige, hadde verden også stagnert, siden det ikke hadde blitt diskusjoner som fører verden videre. Veldig flåsete sagt, men satt litt på spissen.

Som mor til tenåringer, ser jeg jo at ting ikke alltid er slik man ønsker. Og som bidragspliktig og tidligere bidragsmottaker, ser jeg at hele loven i forhold til bidrag burde vært fornyet på mange områder, men at jeg samtidig ser viktigheten rundt å ha en lov som hjelper både eneforsørger og ungdom i gitte situasjoner.

Hadde min eksmann hatt de samme tankene som meg omkring det med bidragspliktighet, hadde vi ikke hatt behov for en bidragslov. Når en part kun tenker på seg selv og sine egne behov, kan loven være med på å skape litt mer rettferdighet i forholdet foreldrene mellom og i forholdet mellom barn og foreldre.

Jeg ser at i noen tilfeller, kan et slikt underholdningbidrag fra foreldrene til sine håpefulle være en nødvendighet. I andre tilfeller kan det utnyttes.

For noen år tilbake var det store skriverier om familier som utnyttet NAV i forhold til det at ungdommen gikk og søkte sosialkontoret om støtte til husleie etter fyllte 18. Det var snakk om at foreldre skrev under på papirer om at ungdom nå var myndig og dermed krevde dem så og så mye i husleie for rommet de hadde i familiens hus.

Så uansett hvilke lover og regler vi har, er der noen som alltid vil utnytte seg av dem.

[PieLill]

Jeg er på mange områder veldig enig i hva du skriver. Og på noen få områder er jeg uenig. :-) Om verden hadde blitt et mye bedre sted å være om alle hadde vært enige, hadde verden også stagnert, siden det ikke hadde blitt diskusjoner som fører verden videre. Veldig flåsete sagt, men satt litt på spissen.

Som mor til tenåringer, ser jeg jo at ting ikke alltid er slik man ønsker. Og som bidragspliktig og tidligere bidragsmottaker, ser jeg at hele loven i forhold til bidrag burde vært fornyet på mange områder, men at jeg samtidig ser viktigheten rundt å ha en lov som hjelper både eneforsørger og ungdom i gitte situasjoner.

Hadde min eksmann hatt de samme tankene som meg omkring det med bidragspliktighet, hadde vi ikke hatt behov for en bidragslov. Når en part kun tenker på seg selv og sine egne behov, kan loven være med på å skape litt mer rettferdighet i forholdet foreldrene mellom og i forholdet mellom barn og foreldre.

Jeg ser at i noen tilfeller, kan et slikt underholdningbidrag fra foreldrene til sine håpefulle være en nødvendighet. I andre tilfeller kan det utnyttes.

For noen år tilbake var det store skriverier om familier som utnyttet NAV i forhold til det at ungdommen gikk og søkte sosialkontoret om støtte til husleie etter fyllte 18. Det var snakk om at foreldre skrev under på papirer om at ungdom nå var myndig og dermed krevde dem så og så mye i husleie for rommet de hadde i familiens hus.

Så uansett hvilke lover og regler vi har, er der noen som alltid vil utnytte seg av dem.

Barnebidragslovene kan sikkert forbedres. Og samme hva man gjør vil det slå feil ut for noen.

Dette handler ikke om barnebidrag, men voksenbidrag. Her dreier det seg om hvorvidt foreldre skal være pliktige å betale for sine barn også etter at barna er myndige og foreldrene har null autoritet over barnas valg og levesett.

Det handler også at voksne, myndige mennesker fram til fyldte 25 må oppgi sine foreldres inntekt når de søker utdanningsstøtte (ikke høyere utdanning) og kan bli nektet utdanningsstøtte fordi de henvises til å leve av sine foreldre. Mange vil da velge bort fulltidsutdanning for å slippe å bli en belastning for foreldrene.

Enten er man juridisk voksen og myndig eller så er man det ikke. Enten har man forelderansvar og foreder_rett_. Eller så har man det ikke. Rettigheter uten plikter og plikter uten rettigheter blir alltid feil.

I tilfeller som ditt der en forelder er uvillig til å stille opp ut over myndighetsalder får man heller spare og være forberedt når dagen kommer.

Så får heller samfunnet plukke opp bitene der foreldrene ikke vil hjelpe sine 18-19-åringer. Samfunnet burker uansett så mange skattekroner på samlivsbrudd at litt fra eller til spiller liten rolle.

mvh

[PieLill]

''Er målet at flest mulig skal ta utdanning er det feilslått. Tenk hvor mange som dropper utdanningen fordi de ikke orker å sette foreldrene i en slik kattepine'' Nok et viktig poeng. Jeg vet at Frankrike har hatt (fremdeles har?) tilsvarende regelverk, og der har man sett flere rettsaker ende med at foreldre tvinges til å selge verdigjenstander (biler/ hus) for å makte å underholde voksne ungdommer under opplæring. Som jeg husker det (orker ikke googler) er foreldre underholdningspliktig ut universitetet der.

Skrekk og gru.

Ikke rart at klassesamfunnet opprettholdes med de enorme sosiale motsetningene dette medfører.

mvh

[Gjest Hulderen]

Bidraget kan forlenges ja.... Og det er nettopp disse tallene NAV bruker i dette eksempelet som det står om i avisen. Saken her, er at ungdommen flytter ut fra foreldrene som bor sammen, og bor hos den ene parten. For når ungdommen har fyllt 18, kan den parten som ikke har ungdommen boende hos seg, velge å betale bidraget til ungdommen direkte, fremfor å betale til den parten ungdommen bor hos.

Bidrag og barnetrygd er to vidt forskjellige ting. Jeg har aldri påstått at bidraget ikke kan forlenges, det er barnetrygden som ikke kan det.

[Gjest Klinkekula]

Bidrag og barnetrygd er to vidt forskjellige ting. Jeg har aldri påstått at bidraget ikke kan forlenges, det er barnetrygden som ikke kan det.

Ok, da tok jeg feil.

[morsan]

'' Men samtidig er det jo ingen ny lov. Det er den samme som har vært i alle år med tanke på at ungdommen har kunnet søke den forelderen den ikke bor sammen med om bidrag, mens ungdommen fremdeles går på vidergående.''

Loven er av 1981. Det var vel skifte fra AP til Høyreregjering det året. Så jeg vet ikke hvilke partier som sto bak. Alle år eller ikke, en håpløs lov må endres.

I 1981 var Lånekassens finansieringen av videregående utdanning en helt annen, nesten ikke eksisterende. Det som da het yrkesskole var ikke ennå rasert av teoretisering. Langt flere fullførte videregående, stort sett på normert tid, eller gikk i lære og fikk fagbrev. Det var mindre rom og aksept for å dille rundt på ulike grunnkurs.

Og tanken på å flytte ut med samboer når en var 18 og sende regninga til mamma og pappa, via NAV, var ikke ramlet inn i særlig mange hoder, viss noen.

Denne loven har kommet mer og mer til anvendelse og tolkes tydeligvis stadig mer liberalt i forhold til å fylle ungdommers lommer med penger de ikke har gjort en dritt for å tjene selv.

Myndighetene, representert ved NAV og Lånekassen, har også oppdaget at de kan sende en stor del av regningen til f.eks. omskolering for personer frem til fyldte 25 til deres foreldre.

Dette handler ikke først og fremst om hva foreldre er i stand til å betale eller ikke. Det handler om at om man skal være myndig og kunne ta sine egne avgjørelser uten at foreldrene har noe å si, kan heller ikke foreldrene pålegges noe som helst juridisk eller økonomisk ansvar for det livet man velger.

Så lenge foreldrene ikke har myndighet til å si "Ikke pokker om du flytter ut," kan de heller ikke pålegges det økonomiske ansvaret for ungdommen.

Mener myndighetene av vi skal være pliktige til å forsørge våre barn frem til de er 20, må myndighetsalderen opp til 20. Da kan foreldrene også nekte sine håpefulle å begynne på enda et grunnkurs, eller flytte to kilometer unna når de greit kan bo hjemme.

Den som betaler skal bestemme. Slik må det være.

Jeg vet ikke hvordan dette snek seg inn i lovverket. Men det må åpenbart ryddes opp i.

mvh

''Loven er av 1981. Det var vel skifte fra AP til Høyreregjering det året. Så jeg vet ikke hvilke partier som sto bak. ''

Jeg kjenner ikke til forhistorien her, men som regel tar det mange år å lage en ny lov. Det starter kanskje med utredninger av et offentlig oppnevnt utvalg og offentliggjort i en NOU, deretter høringsrunder før fagdepartementet bearbeider dette og en proposisjon legges fram for Stortinget. Så et regjeringsskifte midt oppe i en slik utredning fører sjelden til store endringer i forslagene som legges frem for Stortinget.

Uansett: Loven kan jo ha vært tenkt først og fremst på skilsmissetilfellene? En venninne fylte 18 år midtveis i 3. gym, og søkte om å få barnebidrag fra faren et halvt års tid utover fylte 18 år. Dette var i "gamle dager" da "alle" bpdde hos mor etter skilsmissen, mens far betalte bidrag.

Hadde man ikke hatt denne lovbestemmelsen, ville det blitt en voldsom ekstra belastning på økonomien til min venninnes mor, ettersom venninna mi fortsatt bodde der. Det er helt rimelig at far i et slik tilfelle også må spytte i kassa.

[PieLill]

''Loven er av 1981. Det var vel skifte fra AP til Høyreregjering det året. Så jeg vet ikke hvilke partier som sto bak. ''

Jeg kjenner ikke til forhistorien her, men som regel tar det mange år å lage en ny lov. Det starter kanskje med utredninger av et offentlig oppnevnt utvalg og offentliggjort i en NOU, deretter høringsrunder før fagdepartementet bearbeider dette og en proposisjon legges fram for Stortinget. Så et regjeringsskifte midt oppe i en slik utredning fører sjelden til store endringer i forslagene som legges frem for Stortinget.

Uansett: Loven kan jo ha vært tenkt først og fremst på skilsmissetilfellene? En venninne fylte 18 år midtveis i 3. gym, og søkte om å få barnebidrag fra faren et halvt års tid utover fylte 18 år. Dette var i "gamle dager" da "alle" bpdde hos mor etter skilsmissen, mens far betalte bidrag.

Hadde man ikke hatt denne lovbestemmelsen, ville det blitt en voldsom ekstra belastning på økonomien til min venninnes mor, ettersom venninna mi fortsatt bodde der. Det er helt rimelig at far i et slik tilfelle også må spytte i kassa.

Tror du er inne på noe der.

Loven gav nok mer mening når ungdomme stort sett brukte tre år på videregående og samlivsbrudd var en noe mer oversiktlig affære.

Mulig bare innbilling, men jeg tror 80-tallets alenemødre sto svakere økonomisk enn dagens aleneforeldre.. Dermed ville fars manglende bidrag får større konsekvenser for den unge. Likevel er det betenkelig å pålegge forsørgerplikt ut over myndighetsalder.

Slik loven praktiseres i dag er offentlig organisert galskap.

mvh

[Dorthe]

Tror du er inne på noe der.

Loven gav nok mer mening når ungdomme stort sett brukte tre år på videregående og samlivsbrudd var en noe mer oversiktlig affære.

Mulig bare innbilling, men jeg tror 80-tallets alenemødre sto svakere økonomisk enn dagens aleneforeldre.. Dermed ville fars manglende bidrag får større konsekvenser for den unge. Likevel er det betenkelig å pålegge forsørgerplikt ut over myndighetsalder.

Slik loven praktiseres i dag er offentlig organisert galskap.

mvh

Nei, vi hadde mye dårligere råd på 80-tallet. Og jeg var alenemor både på 80-tallet og nå. Men vi hadde høyere minstebidrag da og barnetrygden var omtrent som nå, men overgangsstønaden vi fikk var i underkant av 4000 i mnd tror jeg.

Og jeg hadde lån på leilighet, 12% rente, billån fra trygdekontoret og studielån... Jeg skjønner ikke helt hvordan jeg fikk det til å gå rundt.

[Sofline]

''Etter mitt syn bør ikke foreldre han noen juridisk plikt til å huse eller forsørge barn som er myndige. ''

Men barnetrygd har de rett på slå lenge barna går på skole.

Barnetrygda stopper når barnet fyller 18 år. Man kan -hvis ikke begge foreldre bor sammen- søke om bidrag fra den andre forelderen så lenge "barnet" går på videregående, men pengene utbetales da til "barnet" og ikke til forsørgeren.

[Sofline]

Etter min mening skal også ungdommens rettigheter ivaretas, ikke bare foreldrenes. Det er vanskelig for ungdom å klare seg uten å ha fullført vgs, så jeg synes det er en rimelig plikt å pålegge foreldrene å bidra frem til de er ferdige med vgs sålenge de ikke bruker unødvendig lang tid.

Foreldre med normal økonomi, bør ikke forlange at ungdommen fullt ut forsørger seg selv fra den dagen de er 18 dersom de går på skole.

''Foreldre med normal økonomi, bør ikke forlange at ungdommen fullt ut forsørger seg selv fra den dagen de er 18 dersom de går på skole.''

Det er jeg enig i, men det kan da ikke være riktig at foreldrene skal tvinges til å punge ut for barnets livsopphold når barnet selv velger å flytte ut når foreldrene ønsker at barnet blir boende hjemme.

[Sofline]

Ja, så jeg mener man ikke får borteboerstipend fra Lånekassa når det er så nærme hjemmet som her.

Det gjør man ikke nei. Det er et kilometerkrav på 40 kilometer eller noe i den stilen.