Litt sånn småsinna på fyren min..

[laguna1]

...FØR han har rukket å komme hjem!

Altså, nå kommer kjæresten hjem fra pendlerjobb i morra, og selvfølgelig gleder jeg meg i bøtter og spann! Det blir kjempestas! :)

Men,problem : Han har jo vært bortreist i 14 dager, og i mellomtiden har det oppstått en del praktiske problemer og annet småplukk jeg skulle snakket med ham om, og han nekter (forståelig nok egentelig, han jobber 12-14 timers skift, ute i vær og vind) å touche inn på problematikk som gjelder begge på telefon & mail. Vil bare småpludre om hyggelige ting, og ta det når vi sees.

Jada, og det skjønner jeg.

Men hvordan holde tann for tunge?

Det som ville være idellt er : hett gjensyn, vi gjør masse hyggelige ting og HAN tar opp disse tingene jeg har luftet etter en tre-fire dager, og i rolige former.

Sansynelig scenario: hett gjensyn, deretter vi drikker noen øl på dag 1 eller dag 2, JEG blir dødsutålmodig og forlanger svar på mange ting jeg har ventet utålmodig på allerede. Vill krangel, urimelige anklager og dårlig stemning! ;p

Hvordan skal jeg få lokket frem diplomaten i meg her? Jeg merker at dess mere jeg gleder meg til at han kommer tilbake, dess mere småbobler det dessuten i meg av sinne over at jeg ikke kan få klart svar på noen av disse uavklarte (noen veldig viktige og et par ikke fult så viktige ) spørsmålene og mulige konfliktelementene.

Det er noen ting her som MÅ adresseres, men altså, tid & sted.

Hvordan smøre seg med tålmodighet og flegmatisk sinnelag man egentlig ikke er i besittelse av?

[Gjest mallet]

Når han kommer hjem og har fått den første velkomsten, si: "Jeg har så mange ting i hodet mitt som må avklares, at jeg ikke klarer å slappe av og nyte tiden sammen med deg før jeg har fått det ut av verden. Kan vi sette oss ned i morgen over lunsj og diskutere disse tingene, så vi begge kan kose oss sammen resten av tiden?"

[frosken]

Leser han mail når han er borte? I såfall kan du kanskje disiplinere deg til å legge frem ting han må ta stilling til på mail, og be han tenke gjennom det til dere treffes. Da blir det litt mindre intens meningsutveksling på tidspunkt hvor han tydeligvis ikke orker å forholde seg til det.

Diplomatisk hilsen

[laguna1]

Når han kommer hjem og har fått den første velkomsten, si: "Jeg har så mange ting i hodet mitt som må avklares, at jeg ikke klarer å slappe av og nyte tiden sammen med deg før jeg har fått det ut av verden. Kan vi sette oss ned i morgen over lunsj og diskutere disse tingene, så vi begge kan kose oss sammen resten av tiden?"

Det er absolutt en ide! Takk. Men jeg kunne egentlig gjerne tenke meg at han tok opp noe av dette av seg selv..men..det er vel håpe på for mye? Han er litt konfliktsky, og liker fredelig tematikk. Om jeg hadde klart å være litt taktisk, hadde det vært kjempelurt å la det være hans ball, men om han ikke tar den så må jo jeg ta den. men selvsagt bedre over fredelig lunsj der jeg har sagt fra at jeg vil diskutere, enn plutselig og anklagende over øl!

[nitty-gritty]

Det er absolutt en ide! Takk. Men jeg kunne egentlig gjerne tenke meg at han tok opp noe av dette av seg selv..men..det er vel håpe på for mye? Han er litt konfliktsky, og liker fredelig tematikk. Om jeg hadde klart å være litt taktisk, hadde det vært kjempelurt å la det være hans ball, men om han ikke tar den så må jo jeg ta den. men selvsagt bedre over fredelig lunsj der jeg har sagt fra at jeg vil diskutere, enn plutselig og anklagende over øl!

"Jeg har så mange ting jeg skulle ha snakket med deg om ansikt til ansikt, så kan du bestemme et tidspunkt for disse temaene?"

Dette kan du enten si på mail før dere møtes eller etter velkomstkysset (og annet velkomst-). Da tar du litt kontroll, men samtidig er det hans ansvar å finne et tidspunkt som passer han.

Ikke forvent at han skal ta opp temaene av seg selv. Det er nok utenfor rekkevidde

[laguna1]

Leser han mail når han er borte? I såfall kan du kanskje disiplinere deg til å legge frem ting han må ta stilling til på mail, og be han tenke gjennom det til dere treffes. Da blir det litt mindre intens meningsutveksling på tidspunkt hvor han tydeligvis ikke orker å forholde seg til det.

Diplomatisk hilsen

Han vil ikke bli servert konfiktstoff verken på mail eller telefon mens han er borte, hvilket jeg veksler mellom å finne forståelig på grunn av at han har slitsom jobb/ og griseirriterende for at problemer oppstår selvom han ikke vil høre om dem. :/ Og jeg synes han burde synes at ting som har med oss å gjøre, og som plager meg, burde prioriters litt høyere..

Men, jeg bør vel kanskje gi en fair warning her, og si at det finnes bein å plukke, men at vi kan plukke dem på et tidspunkt han føler seg opplagt. (og prøve å faktisk holde meg til da..)

[Gjest proaktiv]

Standard DOL svar: Dump han.

Finn deg en trygdet, så slipper du dette jobbmaset som menn driver med. Da har han hele tiden å bruke på deg og deres.

[laguna1]

"Jeg har så mange ting jeg skulle ha snakket med deg om ansikt til ansikt, så kan du bestemme et tidspunkt for disse temaene?"

Dette kan du enten si på mail før dere møtes eller etter velkomstkysset (og annet velkomst-). Da tar du litt kontroll, men samtidig er det hans ansvar å finne et tidspunkt som passer han.

Ikke forvent at han skal ta opp temaene av seg selv. Det er nok utenfor rekkevidde

Ja! Det er fin balanse..Da vet han godt at dette ikke er noe jeg har valgt å spole over, og at han faktisk MÅ snakke med meg om det, men han skal få bestemme selv når. Det er lurt. også må jeg bare passe meg for å ikke ta det opp før, om så hue mitt holder på å sprekke, om han finner ut at det passer om fem dager eller noe:)

[nitty-gritty]

Han vil ikke bli servert konfiktstoff verken på mail eller telefon mens han er borte, hvilket jeg veksler mellom å finne forståelig på grunn av at han har slitsom jobb/ og griseirriterende for at problemer oppstår selvom han ikke vil høre om dem. :/ Og jeg synes han burde synes at ting som har med oss å gjøre, og som plager meg, burde prioriters litt høyere..

Men, jeg bør vel kanskje gi en fair warning her, og si at det finnes bein å plukke, men at vi kan plukke dem på et tidspunkt han føler seg opplagt. (og prøve å faktisk holde meg til da..)

Jeg holder faktisk med deg. Han kan ikke skjermes fra virkeligheten bare fordi han jobber hardt. Det er minst like tungt å være den som er hjemme.

[laguna1]

Standard DOL svar: Dump han.

Finn deg en trygdet, så slipper du dette jobbmaset som menn driver med. Da har han hele tiden å bruke på deg og deres.

Haha..! Trygdet mann på sofa, spillspillende og sur og alltid tilstedeværende er jo enhver kvinnes våte drøm!

Noe midt i mellom hadde selvsagt vært saker!

[nitty-gritty]

Ja! Det er fin balanse..Da vet han godt at dette ikke er noe jeg har valgt å spole over, og at han faktisk MÅ snakke med meg om det, men han skal få bestemme selv når. Det er lurt. også må jeg bare passe meg for å ikke ta det opp før, om så hue mitt holder på å sprekke, om han finner ut at det passer om fem dager eller noe:)

Jeg tror du vil finne det lettere å kontrollere deg all den tid du har et tidspunkt i sikte. Slik har jeg det, i alle fall.

Min er slik at om jeg bruker denne "taktikken", så klarer han ikke gå og vente, så han insisterer på å snakke om temaet med en gang

[frosken]

Han vil ikke bli servert konfiktstoff verken på mail eller telefon mens han er borte, hvilket jeg veksler mellom å finne forståelig på grunn av at han har slitsom jobb/ og griseirriterende for at problemer oppstår selvom han ikke vil høre om dem. :/ Og jeg synes han burde synes at ting som har med oss å gjøre, og som plager meg, burde prioriters litt høyere..

Men, jeg bør vel kanskje gi en fair warning her, og si at det finnes bein å plukke, men at vi kan plukke dem på et tidspunkt han føler seg opplagt. (og prøve å faktisk holde meg til da..)

Jeg mener det er urimelig av ham å ikke ville la deg si det du trenger å få sagt, mens det derimot muligens er forståelig om han ikke vil ta stilling til ting der og da. Derfor mener jeg at det er en form for mellomløsning at du presenterer ting på mail for ham, og at han så sier hva han mener om det når dere begge er sammen igjen.

Forøvrig virker det som dere trenger en lengre runde på temaet "kommunikasjon i samlivet".

[laguna1]

Jeg holder faktisk med deg. Han kan ikke skjermes fra virkeligheten bare fordi han jobber hardt. Det er minst like tungt å være den som er hjemme.

Takk! Det er litt slitsomt, når det oppstår noe som har med meg og ham å gjøre..jeg kan diskutere ting med venner og venninner, men noen ganger er det jo både lite fruktbart, og litt illojalt, om det dreier seg om noe som har med forholdet å gjøre.

Men det er litt rævva å bare måtte sette det på hold i 14 dager,og helst ikke nevne det engang.

[nitty-gritty]

Takk! Det er litt slitsomt, når det oppstår noe som har med meg og ham å gjøre..jeg kan diskutere ting med venner og venninner, men noen ganger er det jo både lite fruktbart, og litt illojalt, om det dreier seg om noe som har med forholdet å gjøre.

Men det er litt rævva å bare måtte sette det på hold i 14 dager,og helst ikke nevne det engang.

Det er en viktig del av modningsprosessen å "stå i" følelser og problemer som ikke kan løses øyeblikkelig. Noen ganger kan det til og med gagne forholdet om man avventer litt, for det er ikke slik at alt negativt man tenker og føler burde pøses ut mot partneren så fort man har sjansen. Det hender det egentlig var en bagatell.

MEN... Jeg synes du skal be han om muligheten til å si: "Det er noe som har plaget meg i noen dager nå og det er vanskelig for meg å holde på det alene mye lengre. Kan jeg dele det med deg?"

[laguna1]

Jeg mener det er urimelig av ham å ikke ville la deg si det du trenger å få sagt, mens det derimot muligens er forståelig om han ikke vil ta stilling til ting der og da. Derfor mener jeg at det er en form for mellomløsning at du presenterer ting på mail for ham, og at han så sier hva han mener om det når dere begge er sammen igjen.

Forøvrig virker det som dere trenger en lengre runde på temaet "kommunikasjon i samlivet".

God løsning!

Ja, vi har det veldig fint ellers, men sverger til forskjellig form for kommunikasjon,og har litt forskjellig temprament.

Jeg liker å snakke av meg ting med en gang noe oppstår,og kalle en spade for en spade. Det plager meg ikke å bli sint eller å bli sagt sinnating til, jeg kan glemme en krangelog en mistemning, helt og holdent og være blid som ei sol, hvis vi bare får den ut av systemet.

Han liker ikke problemtematikk, og tar ting litt personlig, og tror høye stemmer er synonymt med vedvarende bråk og mistemning. Han vil helst unngå å snakke om ting, om jeg lot ham..

Så her må vi jo finne en mellomløsning, helt klart. Jeg kan for eksempel prøve å ikke ha på sinnastemmen og dramatiske gester, om han kan prøve å ville forholde seg til at jo, det FINNES problemer her og der, og de kan til og med bli større om vi ikke snakker om dem..

Men jeg fatter ikke helt at jeg har klart å tenke meg sinna på ham nå altså...Jeg småkoker over et par ting her. Jeg har klart å putte dem laaangt bak i hodet, fordi det var så utenfor rekkevidde å få tatt det opp..og, vips, nå var de langt fremme igjen. Jeg blir litt oppgitt og imponert over meg selv..

[AneM1365380603]

Jeg kjenner ei som gikk på samlivskurs. Der ble det tatt opp hvor vanlig det er at damen i forholdet er desperat etter å prate, mens mannen ikke forstår hvor viktig disse samtalene er. Det fører ofte til at hun maser på han hele tiden, noe som igjen fører til at han blir både lei og irritert.

Rådet som ble gitt var å avtale helt eksakt når det skal legges av tid til slike samtaler. Så slipper mannen å føle at madamen er ute etter han hele tiden, og hun kan roe seg ned med at hennes tid kommer

[laguna1]

Jeg tror du vil finne det lettere å kontrollere deg all den tid du har et tidspunkt i sikte. Slik har jeg det, i alle fall.

Min er slik at om jeg bruker denne "taktikken", så klarer han ikke gå og vente, så han insisterer på å snakke om temaet med en gang

Det hadde i grunne vært det ultimate og jupps,jeg tror det blir lettere å holde inne med det jeg vil adressere,og faktisk være hjertelig og ekte blid i mellomtiden, om jeg VET, med tid og sted, at det kommer anledning til å ta det opp

[laguna1]

Jeg kjenner ei som gikk på samlivskurs. Der ble det tatt opp hvor vanlig det er at damen i forholdet er desperat etter å prate, mens mannen ikke forstår hvor viktig disse samtalene er. Det fører ofte til at hun maser på han hele tiden, noe som igjen fører til at han blir både lei og irritert.

Rådet som ble gitt var å avtale helt eksakt når det skal legges av tid til slike samtaler. Så slipper mannen å føle at madamen er ute etter han hele tiden, og hun kan roe seg ned med at hennes tid kommer

Det høres smart ut! Egentlig er ikke jeg sånn en suring, som MÅ småkrangle med typen heller, men det rekker å demme seg opp litt i løpet av fjorten dager! Jeg trenger ventilering litt oftere enn det! ;p Særlig fordi vi driver med flytting og diverse, der ting for det første ikke er 100 % avklart, og det også kommer innspill fra andre kanter som jeg har vondt for å forholde meg til alene,

[Bookworm]

Unnskyld meg, mener han seriøst (og du synes han har lov til det), at siden han er borte på jobb i 14 dager i slengen, at han kan melde seg helt ut av samlivet og hverdagen du/dere har hjemme? Fordi? Hvorfor i all verden skal han ikke kunne snakke og diskutere problemer mens han er borte? Det skjønner jeg ingenting av, og hadde aldri i verden godtatt det....

Nå vet ikke jeg om dere to har barn sammen, og hva de "praktiske problemene" består i, jeg svarer med mitt utgangspunkt som et medlem i en familie, og jeg hadde ikke selv godtatt at et bortreist medlem kunne melde seg ut på den måten.

[tonie]

Som jeg har skrevet her inne før: jeg er visst en mann i en damekropp. Det blir veldig tydelig når det kommer til ting som dette du tar opp nå. Jeg _hater_ når folk med dommedags- eller martyrmine i ansiktet kommer og sier at nå skal det snakkes alvor. Da kommer piggene ut med en gang. Jeg blir irritert og trassig fordi vedkommende skal mase sånn om alt mulig og tvinge meg til å gjøre ting på hans/hennes måte,

og det blir en lite konstruktiv samtale.

Jeg har veldig mye mer sans for: Det er noen ting vi må snakke om (sak 1, sak 2 og sak 3). Vi trenger ikke å gjøre det nå, men tenk gjennom det og si hva du mener før da og da. Da går det så mye bedre.