Litt sånn småsinna på fyren min..

[EnolaGay]

Åååååhååhåhåhhå... du har vært i hodet mitt og rappet problemene mine du! ;0P

Her kommer han i KVELD og jeg sitter på nøyaktig samme måte...nnnnnnnnnnghhhh.. Så biter jeg i meg til det har gått en uke og så TØMMER jeg søpla rett i hodet på ham + litt til.

*sukk* Han har vært syk et års tid og det har balla på seg med sånt, stoffskiftet hans har lagt hjernen hans i lake og sendt samtlige innbyggere til lalaland. *dobbeltsukk* Så jeg har litt oppdemmet kan du si...

[tonie]

Åååååhååhåhåhhå... du har vært i hodet mitt og rappet problemene mine du! ;0P

Her kommer han i KVELD og jeg sitter på nøyaktig samme måte...nnnnnnnnnnghhhh.. Så biter jeg i meg til det har gått en uke og så TØMMER jeg søpla rett i hodet på ham + litt til.

*sukk* Han har vært syk et års tid og det har balla på seg med sånt, stoffskiftet hans har lagt hjernen hans i lake og sendt samtlige innbyggere til lalaland. *dobbeltsukk* Så jeg har litt oppdemmet kan du si...

''stoffskiftet hans har lagt hjernen hans i lake og sendt samtlige innbyggere til lalaland''

Haha! Det er den beste beskrivelsen jeg noen gang har hørt av tilstanden vi hypotyreosere er i når vi trenger mer piller! Akkurat sånn føles det:D

Forståelsesfull og veljustert hilsen

[EnolaGay]

''stoffskiftet hans har lagt hjernen hans i lake og sendt samtlige innbyggere til lalaland''

Haha! Det er den beste beskrivelsen jeg noen gang har hørt av tilstanden vi hypotyreosere er i når vi trenger mer piller! Akkurat sånn føles det:D

Forståelsesfull og veljustert hilsen

Takk. :0) Han startet medisinering 10 desember og skal teste for første gang til uka om det har steget noe. Ellers ser vi frem til nærmere undersøkelser om hva, hvorfor,hvor og hvordan. Samt medisindoser og typer.

Det er en forferdelig og snikende sykdom som kan ta knekken på hele familier.

[tonie]

Takk. :0) Han startet medisinering 10 desember og skal teste for første gang til uka om det har steget noe. Ellers ser vi frem til nærmere undersøkelser om hva, hvorfor,hvor og hvordan. Samt medisindoser og typer.

Det er en forferdelig og snikende sykdom som kan ta knekken på hele familier.

Ja, det tviler jeg ikke på at den kan. Det gjør ikke saken bedre at det kommer så snikende. Man skjønner gjerne ikke at noe er galt før det har rukket å bli veldig galt.

Godt det er blitt oppdaget og at han har begynt på medisiner. Dere må nok regne med at det tar tid før han er helt seg selv igjen, men han vil nok merke noe bedring snart. For meg tok det et helt år før jeg hadde våknet helt og følte meg som meg igjen.

[Gjest mallet]

Ja! Det er fin balanse..Da vet han godt at dette ikke er noe jeg har valgt å spole over, og at han faktisk MÅ snakke med meg om det, men han skal få bestemme selv når. Det er lurt. også må jeg bare passe meg for å ikke ta det opp før, om så hue mitt holder på å sprekke, om han finner ut at det passer om fem dager eller noe:)

Så lenge du har tro på at han faktisk kommer å ta det opp innen rimelig tid. Jeg kjenner flere konfliktsky mennesker som ville stengt hele problemstillingen ute og "håpe" at det ville forsvinne av seg selv hvis de bare lot være å tenke på det. Da risikerer du fort at dere kommer til kvelden før han skal dra ut igjen, før du eksploderer fordi han ikke har tatt det opp. Det kan være lurt å la ham bestemme tidspunktet, men forlang at han faktisk skal komme med et tidspunkt.

[laguna1]

Som jeg har skrevet her inne før: jeg er visst en mann i en damekropp. Det blir veldig tydelig når det kommer til ting som dette du tar opp nå. Jeg _hater_ når folk med dommedags- eller martyrmine i ansiktet kommer og sier at nå skal det snakkes alvor. Da kommer piggene ut med en gang. Jeg blir irritert og trassig fordi vedkommende skal mase sånn om alt mulig og tvinge meg til å gjøre ting på hans/hennes måte,

og det blir en lite konstruktiv samtale.

Jeg har veldig mye mer sans for: Det er noen ting vi må snakke om (sak 1, sak 2 og sak 3). Vi trenger ikke å gjøre det nå, men tenk gjennom det og si hva du mener før da og da. Da går det så mye bedre.

Men altså, jeg har prøvd meg allslags tryner..;p Jeg vil bare ha avklart enkelte saker og ting, og samtidig være noenlunde hyggelig å møte i morra...

Jeg pleier ikke å være dussefeminin og martyraktig jeg heller altså..

*støtt*

[Mirabell]

''en del praktiske problemer og annet småplukk''

Nå er jeg litt usikker på hva du legger i dette. Er det problemer i hus og heim, av typen frosne vannrør, gåen varmtvannsbereder eller lignende kostbare hasteproblemer?

Nå har ikke jeg en mann som pendler, jeg antar at det kan være krevende og ta litt tid å venne seg til. Uansett syns jeg det høres litt urimelig ut å avvise all kommunikasjon om hjemmelivet mens han er ute. Og jeg tror jeg knapt hadde klart å vente til dagen etter, engang, med å ta opp forskjellige hendelser og problemer på hjemmefronten! Men jeg støtter forslaget nedenfor fra flere, om å si at det er viktig for deg å snakke om disse tingene, og at han kan foreslå et tidspunkt.

[Mirabell]

Unnskyld meg, mener han seriøst (og du synes han har lov til det), at siden han er borte på jobb i 14 dager i slengen, at han kan melde seg helt ut av samlivet og hverdagen du/dere har hjemme? Fordi? Hvorfor i all verden skal han ikke kunne snakke og diskutere problemer mens han er borte? Det skjønner jeg ingenting av, og hadde aldri i verden godtatt det....

Nå vet ikke jeg om dere to har barn sammen, og hva de "praktiske problemene" består i, jeg svarer med mitt utgangspunkt som et medlem i en familie, og jeg hadde ikke selv godtatt at et bortreist medlem kunne melde seg ut på den måten.

''jeg hadde ikke selv godtatt at et bortreist medlem kunne melde seg ut på den måten''

Enig!

[laguna1]

Unnskyld meg, mener han seriøst (og du synes han har lov til det), at siden han er borte på jobb i 14 dager i slengen, at han kan melde seg helt ut av samlivet og hverdagen du/dere har hjemme? Fordi? Hvorfor i all verden skal han ikke kunne snakke og diskutere problemer mens han er borte? Det skjønner jeg ingenting av, og hadde aldri i verden godtatt det....

Nå vet ikke jeg om dere to har barn sammen, og hva de "praktiske problemene" består i, jeg svarer med mitt utgangspunkt som et medlem i en familie, og jeg hadde ikke selv godtatt at et bortreist medlem kunne melde seg ut på den måten.

Vi har ikke unger, men jeg merker også at jeg er litt forbanna på hele situasjonen, jeg har nemlig IKKE anledning til å bestemme meg for at jeg tar en fjortendagerspause fra alt, og stemple det jobb..:/ på det annen side jobber jeg heller ikke ute og har 12 timers skift, så sånn sett kan jeg jo klappe igjen.

Vi driver og flytter, det er en av de tingene jeg VIL snakke mere om. fordi 1.(viktig ting) Før vi skulle bytte by skulle han nemlig vite sluttdatoen på disse (litt urimelige) pendlerperiodene, for de jeg ettertrykkelig har sagt at jeg har det utmerket i Oslo, og ikke er interessert i å flytte i det hele tatt, om dette skal strekke ut over lang tid. Skal han pendle lenge, vil jeg bli her med miljøet mitt, leiligheten min og jobben min. Han har ikke spurt sjefen sin om dette, men vi får leiekontrakt i ny by i posten denne uka. jeg føler meg litt manipulert. Har jeg først flytta blir det vanskelig å forlange at han skal ta denne samtalen, slutte i jobben sin eller finne ny, selvom jeg sa helt klart i fra til å begynne med!

2. (Litt viktig) Jeg vil ikke være den som kan nåes, også fra hans side av familien, for å svare på alt mulig, om vi skal på middag dit & dit, eller ha salongen til tante Olga og sånn. Det setter meg i klemma, jeg synes det er litt vrient å kommunisere med alle,og særlig å si nei. det kan han gjøre også.

3. (ikke veldig viktig, men irriterende;)) Jeg vil snakke med han om noe som skjedde på nyttårsaften, (som jeg synes krever både en forklaring og en unnskyldning) der han hadde 100 i promille, men som han avfeier veldig..;p

4. (ikke veldig viktig, men irriterende;))Jeg vil vite om vi har anledning på å gjøre noe med kjøkkenet dit vi flytter, for jeg synes det er helt jævlig stygt, og vil male det. eg vil vite om vi kan!! NÅ!! ;D

5. (Viktig, synes jeg) vi skal gifte oss i juni, og selvom det er morsomt å planlegge, og jeg ikke forventer at han skal ha masse meninger om bordkort og denslags, hadde det vært litt stas hvis han deltok med litt mere enn å bare dukke opp på datoen, liksom.

Sånn for eksempel, mener jeg med praktiske ting og småplukk! Men se der! der fikk jeg jo blåst av meg det verste her inne! Jeg merker at jeg er mindre småforbanna, og kanskje kan ta det her sakligere når han nå kommer hjem:)

[laguna1]

''en del praktiske problemer og annet småplukk''

Nå er jeg litt usikker på hva du legger i dette. Er det problemer i hus og heim, av typen frosne vannrør, gåen varmtvannsbereder eller lignende kostbare hasteproblemer?

Nå har ikke jeg en mann som pendler, jeg antar at det kan være krevende og ta litt tid å venne seg til. Uansett syns jeg det høres litt urimelig ut å avvise all kommunikasjon om hjemmelivet mens han er ute. Og jeg tror jeg knapt hadde klart å vente til dagen etter, engang, med å ta opp forskjellige hendelser og problemer på hjemmefronten! Men jeg støtter forslaget nedenfor fra flere, om å si at det er viktig for deg å snakke om disse tingene, og at han kan foreslå et tidspunkt.

Det skal jeg gjøre. Jeg skal la han bestemme tid og sted, smart det der.

når det kommer til hva "praktiske problemer og annet småplukk" består i kom jeg med en lengre utblåsning på temaet i svaret til bookworm.. Litt digg og få steamet av seg den der, og dessuten ser jeg at mange av problemene som irriterte vettet av meg egentlig er peanuts. men med et par som MÅ taes.

[laguna1]

Åååååhååhåhåhhå... du har vært i hodet mitt og rappet problemene mine du! ;0P

Her kommer han i KVELD og jeg sitter på nøyaktig samme måte...nnnnnnnnnnghhhh.. Så biter jeg i meg til det har gått en uke og så TØMMER jeg søpla rett i hodet på ham + litt til.

*sukk* Han har vært syk et års tid og det har balla på seg med sånt, stoffskiftet hans har lagt hjernen hans i lake og sendt samtlige innbyggere til lalaland. *dobbeltsukk* Så jeg har litt oppdemmet kan du si...

Hehe, jupp jeg har rappet dem fra deg! Artig innlegg forresten, skjønner at det ligger alvor bak, men morsom er du!

[laguna1]

Så lenge du har tro på at han faktisk kommer å ta det opp innen rimelig tid. Jeg kjenner flere konfliktsky mennesker som ville stengt hele problemstillingen ute og "håpe" at det ville forsvinne av seg selv hvis de bare lot være å tenke på det. Da risikerer du fort at dere kommer til kvelden før han skal dra ut igjen, før du eksploderer fordi han ikke har tatt det opp. Det kan være lurt å la ham bestemme tidspunktet, men forlang at han faktisk skal komme med et tidspunkt.

Det skal jeg gjøre, han skal ikke få snike seg unna, men jeg skal også holde hodet kaldt og være blid og sammarbeidsvillig (Det hjalp faktisk mye å skrive av seg litt frustrasjon her! )

[frosken]

God løsning!

Ja, vi har det veldig fint ellers, men sverger til forskjellig form for kommunikasjon,og har litt forskjellig temprament.

Jeg liker å snakke av meg ting med en gang noe oppstår,og kalle en spade for en spade. Det plager meg ikke å bli sint eller å bli sagt sinnating til, jeg kan glemme en krangelog en mistemning, helt og holdent og være blid som ei sol, hvis vi bare får den ut av systemet.

Han liker ikke problemtematikk, og tar ting litt personlig, og tror høye stemmer er synonymt med vedvarende bråk og mistemning. Han vil helst unngå å snakke om ting, om jeg lot ham..

Så her må vi jo finne en mellomløsning, helt klart. Jeg kan for eksempel prøve å ikke ha på sinnastemmen og dramatiske gester, om han kan prøve å ville forholde seg til at jo, det FINNES problemer her og der, og de kan til og med bli større om vi ikke snakker om dem..

Men jeg fatter ikke helt at jeg har klart å tenke meg sinna på ham nå altså...Jeg småkoker over et par ting her. Jeg har klart å putte dem laaangt bak i hodet, fordi det var så utenfor rekkevidde å få tatt det opp..og, vips, nå var de langt fremme igjen. Jeg blir litt oppgitt og imponert over meg selv..

Sinnastemmen og dramatiske gester kan være greit å reservere for virkelige kriser. De egner seg dårlig i hverdagslivets dramatikk...*s*

[nitty-gritty]

Sinnastemmen og dramatiske gester kan være greit å reservere for virkelige kriser. De egner seg dårlig i hverdagslivets dramatikk...*s*

Uff, jeg får hele tiden beskjed om å "roe ned" når jeg snakker om engasjerende temaer med samboer. I krangler er jeg ofte ganske rolig, men dødsstraff for eksempel, der tar jeg helt av

[EnolaGay]

Hehe, jupp jeg har rappet dem fra deg! Artig innlegg forresten, skjønner at det ligger alvor bak, men morsom er du!

Hehe.. jeg hadde ikke overlevd livet mitt om jeg ikke hadde denne småsatiriske evnen til å se skjevt på det hele.

[Gjest proaktiv]

Uff, jeg får hele tiden beskjed om å "roe ned" når jeg snakker om engasjerende temaer med samboer. I krangler er jeg ofte ganske rolig, men dødsstraff for eksempel, der tar jeg helt av

Dødsstraff er det svært viktig å få en avklaring på i alle forhold!

[laguna1]

Sinnastemmen og dramatiske gester kan være greit å reservere for virkelige kriser. De egner seg dårlig i hverdagslivets dramatikk...*s*

Jammen jeg er en utykksfull person..;p Men jeg skjønner utmerket godt at jeg kan bremses litt. Jeg har bare så vondt for det. jeg er blid når jeg er blid, trist når jeg er trist, sint når jeg sint og mellow når mellow også videre. Jeg skal ha at jeg pokker ikke er utydelig hvertfall,.. men selvsagt er det bra å kunne legge bånd på seg også. Jeg KAN det når jeg snakker med andre, men med kjæreste, gode venner, samt mutter og sånn, så har jeg i overkant lett for å være meg selv.

[Gjest Elextra]

Han vil ikke bli servert konfiktstoff verken på mail eller telefon mens han er borte, hvilket jeg veksler mellom å finne forståelig på grunn av at han har slitsom jobb/ og griseirriterende for at problemer oppstår selvom han ikke vil høre om dem. :/ Og jeg synes han burde synes at ting som har med oss å gjøre, og som plager meg, burde prioriters litt høyere..

Men, jeg bør vel kanskje gi en fair warning her, og si at det finnes bein å plukke, men at vi kan plukke dem på et tidspunkt han føler seg opplagt. (og prøve å faktisk holde meg til da..)

''Han vil ikke bli servert konfiktstoff verken på mail eller telefon mens han er borte, hvilket jeg veksler mellom å finne forståelig på grunn av at han har slitsom jobb/ og griseirriterende for at problemer oppstår selvom han ikke vil høre om dem''

Dette er helt urimelig, synes jeg.

Greit nok at du ikke tar opp episoder fra nyttårsaften etc., men jeg synes du må kunne stille _konkrete_ spørsmål om oppussing, middagsavtaler, flyttedatoer, sluttdatoer i jobb etc. etc. etc. på mail, så kan han besvare når det passer ham. Del det gjerne opp i flere mailer, så det ikke virker så uoverkommelig å svare.

Du sier han jobber 10-12 timers vakter, det er lenge og han er sikkert sliten etterpå. Men det er tross alt mange timer igjen i døgnet! Om han har netttilgang bør han kunne besvare en mail nå og da.

(har ikke lest alle de andre svarene dine, kanskje noe lignende allerede har vært diskutert)

[jubalong70]

Her synes jeg begge må jenke seg. Han kan ikke forvente at du skal glemme alt av praktiske problemer på hjemmefronten til han føler seg klar for å snakke om det. Samtidig så er det greit at du forstår at han er sliten og ikke har lyst til å bli bombardert med alt mulig fra det øyeblikket han kommer inn døra.

Forstår jeg riktig når han ikke vil høre snakk om slikt på mail når han er ute? Det synes jeg i så fall er litt dumt.

På den måten får du delt bekymringene med ham - selv om han ikke får gjort noe med det der og da, samt at han er litt forberedt på hva som møter ham hjemme.

Hva om dere inngår en avtale der du kan sende 1 mail i uka som er tydelig merket: "PRAKTISKE PROBLEMER HJEMME" eller noe slikt. Der kan du øse ut av deg de problemene du har. Så lar du tingene ligge i de andre mailene og sms'ene dere deler når han er ute.

Han leser mailen(e) en eller annen gang før han drar hjem og er forberedt.

Så avtaler dere at dag 1 er avsatt til kos, mens dag 2 tar dere tak i det som må tas tak i.

Dette er mitt forslag som kan legges på diskusjonsbordet

[løvinne71]

Har ikke lest hele tråden, Så dette har kanskje blitt sagt av andre.

Men min første tanke er at det virker litt ansvars-fraskrivende å nekte å diskutere ting som gjelder "hjemmelivet" mens han er på jobb.

Jeg forstår at han ikke vil bombanderes med frustrasjon over daglige "småproblemer" som han allikevel ikke kan få gjort noe med mens han er borte.

Men det må jo gå an å snakke om saker som angår f.eks forholdet deres, avklare småting og henvendelser fra familien, og engasjere seg litt i planlegging av hva som skal skje fremover.

Mye av det du nevner er jo ting man ellers ville snakket om, eller tatt stiling til fortløpende ettersom de oppstår. Så jeg synes det virker både unaturlig og frustrerende å måtte "samle opp" en haug med ulike temaer og deretter "sette av tid" for å snakke om det.

Ihvertfall med tanke på at dere allikevel snakker sammen ofte, og dermed har anledning til å ta ting opp.

De mere viktige tingene, som din egen bo og jobb-situasjon, sier det seg jo selv at du må få klarhet i snarest mulig. Du kan jo ikke gå "på vent" til han finner det passende å prate om det.

Jeg synes du bør ta en alvorlig prat med ham der du forklarer at det fungerer dårlig for deg å ha "kommunikasjons-pauser" de periodene han er borte.

Selvom han er fysisk bortreist og føler seg distansert fra det som foregår hjemme, så er du fortsatt midt oppe i det. Og du har kanskje desto mere å ta stilling til mens han ikke er tilstede og tar "sin del.

Han har sikkert ikke tenkt på denne måten. Men forhåpentligvis forstår han dette når du forklarer din side av saken.