hvor fort skifte navn ved separasjon/skilsmisse

[morsan]

Skjønner ikke at det er å miste navnet sitt,når du fortsatt har ditt eget pluss et til...

Fordi de ofte blir bare en bokstav med punktum etter.

Gifter Elise Kvikksand seg med Kåre Ormebol, og hun tar navnet Elise Kvikksand Ormebol, vil hun stå oppført under "O" i navnelister osv. Og mange kaller henne Elise Ormebol eller til nød Elise K.Ormebol.

Hvis man synes det er viktig å beholde _etter_navnet sitt, holder det jo ikke med at det resueres til å være et _mellomnavn_.

[morsan]

Han husker jeg )

:-)

[Dorthe]

:-)

Ja, her gikk det fort i svingene både når jeg giftet meg og skilte meg. Jeg byttet aldri navn sjøl da og jeg var faktisk gift i hele sju år )

[morsan]

''Jeg husker noen mødre til barndomsvenninner beholdt eksens navn da de skilte seg for 30-35 år siden.''

Tidligere var det jo vanlig å gifte seg i temmelig ung alder, og en ser kanskje annerledes på det om en har hatt mannens/eksens etternavn hele sitt voksne liv? Da føler man muligens at eget slektsnavn mer var noe som hørte barndommen til...

Ja, det at man giftet seg ung + tidens ån, men også det at de var preget av det som var gjeldende regel i "sin tid".

Min mors ekteskap ble oppløst ved død, som jo er noe helt annet enn skilsmisse når det gjelder forholdet til tidligere ektefelles etternavn, men hun hadde sin unge alder til tross (47) hett dette navnet lenger enn hun hadde hatt sitt pikenavn, fordi hun giftet seg som 20-åring.

Men selv om hun nå har hatt min fars etternavn i nesten 50 år, og to tredjelder av døtrene hennes også har dette navnet til tross for giftemål, sier hun at dersom hun mot formodning skulle ha giftet seg igjen nå, ville hun tatt mannens navn. Det har vel noe med at man ofte holder på en del skikker og vaner fra de tiden man vokste opp/var ung voksen.

[Gjest Elextra]

Står ikke det på separasjonsøknaden da hva du skal hete etterpå? Det tror jeg det sto da jeg separerte meg, men det er 25 år siden. Det samme sto det når jeg giftet meg, hvilket navn jeg skulle ha etter bryllupet.

Navnet på ungene skiftet jeg så snart jeg hadde fått separasjonpapirene.

Du kan vel ikke skifte navn på ungene uten fars tillatelse?

[Dorthe]

Du kan vel ikke skifte navn på ungene uten fars tillatelse?

Jo, hvis man har foreldreansvaret alene så kan man det. Det sto det også spørsmål om i seperasjonsøknaden min, hvem som skulle ha foreldreansvaret.

[Mammantil3]

Står ikke det på separasjonsøknaden da hva du skal hete etterpå? Det tror jeg det sto da jeg separerte meg, men det er 25 år siden. Det samme sto det når jeg giftet meg, hvilket navn jeg skulle ha etter bryllupet.

Navnet på ungene skiftet jeg så snart jeg hadde fått separasjonpapirene.

''Det samme sto det når jeg giftet meg, hvilket navn jeg skulle ha etter bryllupet.''

Fylte vi ikke inn det selv, da, hva som skulle være navnene etter bryllupet? Hm. Husker ikke, er visst 15 år siden, men jeg mener at dette var noe vi styrte selv.

[sant å si]

Kommer du til å beholde din eksmanns navn om du gifter deg på nytt!? Det er jo ganske spesielt!

Nei, jeg kommer til å beholde MITT navn.

Jeg har samme etternavn som eks'en, men det er mitt eget og rette navn nå og ikke noe jeg har til låns.

Sett fra en annen vinkel: Pikenavnet var også mitt eget navn, selv om jeg hadde fått det fordi jeg var datter av min far og han hadde samme navnet.

Dette er det rette for meg, når jeg nå alt hadde byttet etternavn i utgangspunktet.

[Dorthe]

''Det samme sto det når jeg giftet meg, hvilket navn jeg skulle ha etter bryllupet.''

Fylte vi ikke inn det selv, da, hva som skulle være navnene etter bryllupet? Hm. Husker ikke, er visst 15 år siden, men jeg mener at dette var noe vi styrte selv.

Jo, det sto spørsmål om det. Jeg aner ikke hvor mine papirer er nå for ungene er voksne og nå trenger jeg ikke de papirene lenger, men før måtte jeg stadig vise dem fordi jeg hadde foreldreansvaret alene og det var ikke mange som trodde. De skulle stadig ha farens underskrift på ting. Det skal de jo nå også, men nå deler vi og jeg må ha hans underskrift på det meste.

[Gjest Elextra]

Nei, jeg kommer til å beholde MITT navn.

Jeg har samme etternavn som eks'en, men det er mitt eget og rette navn nå og ikke noe jeg har til låns.

Sett fra en annen vinkel: Pikenavnet var også mitt eget navn, selv om jeg hadde fått det fordi jeg var datter av min far og han hadde samme navnet.

Dette er det rette for meg, når jeg nå alt hadde byttet etternavn i utgangspunktet.

Skjønner hva du mener, men tror jeg ville funnet det kunstig å beholde navnet til en mann jeg fjernet meg fra.

Men - som sagt annet sted i tråden - det blir høyst hypotetisk, vet ikke hvordan jeg ville tenkt i en helt annen situasjon.

[sant å si]

Skjønner hva du mener, men tror jeg ville funnet det kunstig å beholde navnet til en mann jeg fjernet meg fra.

Men - som sagt annet sted i tråden - det blir høyst hypotetisk, vet ikke hvordan jeg ville tenkt i en helt annen situasjon.

At du har et annet syn på saken enn meg, er uproblematisk for meg. At majoriteten sannsynligvis ikke deler min holdning, det samme

[Gjest togli]

Kanskje det er et veldig vanlig navn ? Kjenner en Olsen som giftet seg med en Olsen.Hun har da ikke behov for å ta hans navn med mindre hun vil hete Olsen-Olsen

Nesten som en jeg kjenner som etter giftermålet ble hetende Olsen Larsen....

[Gjest togli]

Skjønner ikke at det er å miste navnet sitt,når du fortsatt har ditt eget pluss et til...

Du mister det ikke, men det er altfor mange som unnlater å bruke mellomnavnet. Hvis jeg het Togli Aakre Johansen, så kalte de meg Togli Johansen.... og det var bare ikke _meg_... På den annen side kalte alle mine "gamle" venner meg kun for Togli Aakre fordi de ikke greide å venne seg til at jeg ble en Johansen

Nei, det var godt å bli "meg" igjen

[laban]

Fordi de ofte blir bare en bokstav med punktum etter.

Gifter Elise Kvikksand seg med Kåre Ormebol, og hun tar navnet Elise Kvikksand Ormebol, vil hun stå oppført under "O" i navnelister osv. Og mange kaller henne Elise Ormebol eller til nød Elise K.Ormebol.

Hvis man synes det er viktig å beholde _etter_navnet sitt, holder det jo ikke med at det resueres til å være et _mellomnavn_.

Jeg hadde et styreverv tidlig på 80-tallet, før det fantes PCer. Det handlet bl.a. om å føre medlemslister og kreve inn kontingenter fra damer i alle aldre.

Når man så på listene over en lengre periode, var det mange eksempler på nettopp Elise Kvikksand, som plutselig et år ble til Elise Kvikksand Ormebol. Etter etpar år var de Elise K. Ormebol, for en stund, og etter f.eks. 5 år etter det igjen, var de "bare" Elise Ormebol.

Jeg hadde ikke vervet lenge nok til å se noen av dem gå tilbake til Elise Kvikksand. Men prosessen styrket min oppfatning om at det var like greit å aldri endre på noe som helst ...

[Dorthe]

Du mister det ikke, men det er altfor mange som unnlater å bruke mellomnavnet. Hvis jeg het Togli Aakre Johansen, så kalte de meg Togli Johansen.... og det var bare ikke _meg_... På den annen side kalte alle mine "gamle" venner meg kun for Togli Aakre fordi de ikke greide å venne seg til at jeg ble en Johansen

Nei, det var godt å bli "meg" igjen

Men du har fint navn da, jeg kan ikke skjønne at du la til det andre navnet.

[Gjest togli]

Men du har fint navn da, jeg kan ikke skjønne at du la til det andre navnet.

Ikke jeg heller Hadde aldri gjort det samme om jeg hadde gifta meg idag, med mindre det var en mann med et flott etternavn som passa godt til mitt - og da gjerne med bindestrek mellom navnene (hadde kanskje gjort det om jeg var dødsforelska ;-P)

[Dorthe]

Ikke jeg heller Hadde aldri gjort det samme om jeg hadde gifta meg idag, med mindre det var en mann med et flott etternavn som passa godt til mitt - og da gjerne med bindestrek mellom navnene (hadde kanskje gjort det om jeg var dødsforelska ;-P)

Hva vi damer kan finne på. Jeg har hatt en diskusjon med dattera mi i dag om noe av det samme. Ikke krangel altså, vi var enige vi, men hvordan få det igjennom mot en haug andre Nå skal ikke hun ha barn da og sier at det blir ikke enda.

[meg__123!]

Du mister det ikke, men det er altfor mange som unnlater å bruke mellomnavnet. Hvis jeg het Togli Aakre Johansen, så kalte de meg Togli Johansen.... og det var bare ikke _meg_... På den annen side kalte alle mine "gamle" venner meg kun for Togli Aakre fordi de ikke greide å venne seg til at jeg ble en Johansen

Nei, det var godt å bli "meg" igjen

kunne du ikke feks hete Togli johansen aakre? Eller går ikke det?

[morsan]

Jeg hadde et styreverv tidlig på 80-tallet, før det fantes PCer. Det handlet bl.a. om å føre medlemslister og kreve inn kontingenter fra damer i alle aldre.

Når man så på listene over en lengre periode, var det mange eksempler på nettopp Elise Kvikksand, som plutselig et år ble til Elise Kvikksand Ormebol. Etter etpar år var de Elise K. Ormebol, for en stund, og etter f.eks. 5 år etter det igjen, var de "bare" Elise Ormebol.

Jeg hadde ikke vervet lenge nok til å se noen av dem gå tilbake til Elise Kvikksand. Men prosessen styrket min oppfatning om at det var like greit å aldri endre på noe som helst ...

''Men prosessen styrket min oppfatning om at det var like greit å aldri endre på noe som helst ...''

*he he*

Men med tanke på etternavnets _lengde_ burde jeg vel strengt tatt ha kuttet ut midt føde-etternavn helt og heller tatt mannens navn.

Jeg tenker innimellom på Sindre Piltingsrud fra Flåklypa Tidende, som meddelte at han skiftet navn til Sindre Pilen fordi han måtte dyppe pennesplitten i blekket to ganger for å skrive Piltingsrud, og da kunne det lett bli en blekkladd på arket.

[Gjest togli]

kunne du ikke feks hete Togli johansen aakre? Eller går ikke det?

Jo, men det passa ikke til den egentlige navnekombinasjonen jeg hadde (bare spør Dorthe ;-))