Dagens store spørsmål: Vil jeg ha trakterkaffe?

[cathlin]

Jeg tumlet meg opp. Noe jeg etter hvert skjønte var en time forsinka til frokost på hotellet. Men det kunne jo ikke jeg vite, for de hadde jo nettop banket på døra og sagt at Nå er det frokost!

Kanskje hadde jeg vært i drømmeland. Det føltes i alle fall som at veldig mye hadde skjedd i løpet av natta og jeg var bare halvveis tilstedet og halveis sovende da jeg dumpet ned på kjøkkenstolen for å forsyne meg med frokost.

Så skjedde det at jeg strakte meg frem etter kaffekanna. Den var tom. Ok. Så skjøt det inn noe som kjentes for meg ut som tusen spørsmål om VIL DU KAFFE? Tja, jeg vet ikke. Vil jeg ha det? DET FINS PULVERKAFFE, VIL DU HA DET? Øh, pulverkaffe.... øøøøø. ELLER, SKAL VI LAGE MER TRAKTERKAFFE? Øøøøø. Jeg trodde jeg bare helt uskyldig hadde strakt meg frem etter litt kaffe. DINE BEHOV BESTEMMER VET DU. Hæ? Mine behov bestemmer? Har jeg behov? Og har de noen gang fått bestemme?

Øøøøøø. Jeg drømte så mye rart i natt og nå har jeg tuslet meg inn for å bare ta litt mat og jeg mente ikke så mye med å strekke meg frem etter kaffekanna, det er liksom ikke så farlig. Livet mitt går videre selv om jeg ikke får trakterkaffe. JEG LAGER EN NY KANNE. Ok, samme for meg. Bare vær så snill la meg bare få lov til å spise litt før jeg trekker meg tilbake. Gud. Trakterkaffe, pulverkaffe, what ever.... Jeg er trøtt. Phu.. Jeg bare konsentrerer meg om å legge pålegg på rundstykket og prøver å holde ute alle stemmene rundt meg.

Er det liksom så farlig om det er tomt for kaffe. Altså, hvorfor må jeg tenke på dette. Jeg har lyst til å ta stilling til de store spørsmålene i livet akkurat nå. Men da kanna var ferdig NÅ HAR JEG HELT KAFFE PÅ KANNA! Ok. Jeg tok en halv kopp trakterkaffe selv om jeg egentlig ikke helt vet hva behovene mine er. Får de bestemme, altså? Jeg har ikke lyst til å tenke på dette akkurat nå, men jeg kunne sikkert skrevet en bok om det. Men altså jeg vil bare være litt i fred. Akkurat nå.

[Gjest ha en fin dag2u]

Du har hørt om eselet som sultet ihjel mellom to høystakker fordi det ikke kunne bestemme seg? :-)

[nick]

Hvis jeg var deg, så ville jeg sett på føttene mine og tenkt; De ville nick ha likt. Så ville jeg stilt med foran speilet og beundret rumpa mi, og tenkt akkurat det samme. Så hadde jeg tenkt på at jeg ble sjekket opp av en spanjakk her om dagen, og da må jeg faktisk se rimelig bra ut.

Etter det så ville kaffen smakt bra. Uansett type.

Ha en fin dag!

[cathlin]

Hvis jeg var deg, så ville jeg sett på føttene mine og tenkt; De ville nick ha likt. Så ville jeg stilt med foran speilet og beundret rumpa mi, og tenkt akkurat det samme. Så hadde jeg tenkt på at jeg ble sjekket opp av en spanjakk her om dagen, og da må jeg faktisk se rimelig bra ut.

Etter det så ville kaffen smakt bra. Uansett type.

Ha en fin dag!

Ikke har jeg PMS heller.

[cathlin]

Du har hørt om eselet som sultet ihjel mellom to høystakker fordi det ikke kunne bestemme seg? :-)

Jeg føler bare at jeg må ha litt forberedelsestid, liksom, når jeg må svare på såpass mange spørsmål. Og jeg må være litt mer våken.

[morsan]

Klatrt du skal ha traktekaffe fremfor pulverkaffe! Det er da vel ikke noe å lure på!

[cathlin]

Klatrt du skal ha traktekaffe fremfor pulverkaffe! Det er da vel ikke noe å lure på!

Nei, ikke sant. Det er vel noe alle vet, at trakterkaffe er bedre enn pulverkaffe. Så da blir det nok en problemstilling å ta hensyn til: Hvorfor får jeg spørsmålet om jeg da heller ikke vil ha pulverkaffe. Bør jeg da si, ja, jeg vil ha pulverkaffe, fordi det blir enklere for henne. Vil hun spare på trakterkaffen, er det derfor hun spør? Vil hun at jeg skal ta ansvaret for å si nei, i stedet for at hun sier at Vi lager ikke mer pulverkaffe fordi det har vi ikke råd til. Fordi hun er kanskje en person som ikke kan si nei, men som egentlig har høy moral som tilsier at man bør spare på trakterkaffen, og dessuten kom jeg jo for sent til frokost så jeg har ikke så mye jeg skal ha sagt, og ved å spørre meg så er det jeg som blir den moralsk forkastelige hvis jeg da sier JO, jeg vil ha trakterkaffe, også kan hun gå rundt og syns at jeg er et dårlig menneske fordi jeg tvang igjennom det i stedet for å ta til takke med pulverkaffe. Altså at hun sniker seg unna ved å stille meg spørsmål så hun slipper å lage et ulitmatum. Og i tilegg skal hun ha det til at det er mine behov som bestemmer. Man kan da begynne å lure på hvordan det går med hennes behov. Overfører hun det på meg, at det er henne som da aldri har fått igjennom sine behov?

Ikke sant. Sånne ting begynner man å lure på.

[morsan]

Nei, ikke sant. Det er vel noe alle vet, at trakterkaffe er bedre enn pulverkaffe. Så da blir det nok en problemstilling å ta hensyn til: Hvorfor får jeg spørsmålet om jeg da heller ikke vil ha pulverkaffe. Bør jeg da si, ja, jeg vil ha pulverkaffe, fordi det blir enklere for henne. Vil hun spare på trakterkaffen, er det derfor hun spør? Vil hun at jeg skal ta ansvaret for å si nei, i stedet for at hun sier at Vi lager ikke mer pulverkaffe fordi det har vi ikke råd til. Fordi hun er kanskje en person som ikke kan si nei, men som egentlig har høy moral som tilsier at man bør spare på trakterkaffen, og dessuten kom jeg jo for sent til frokost så jeg har ikke så mye jeg skal ha sagt, og ved å spørre meg så er det jeg som blir den moralsk forkastelige hvis jeg da sier JO, jeg vil ha trakterkaffe, også kan hun gå rundt og syns at jeg er et dårlig menneske fordi jeg tvang igjennom det i stedet for å ta til takke med pulverkaffe. Altså at hun sniker seg unna ved å stille meg spørsmål så hun slipper å lage et ulitmatum. Og i tilegg skal hun ha det til at det er mine behov som bestemmer. Man kan da begynne å lure på hvordan det går med hennes behov. Overfører hun det på meg, at det er henne som da aldri har fått igjennom sine behov?

Ikke sant. Sånne ting begynner man å lure på.

Jeg kjenner jo ikke vertinnen, men i hovedsak vil jeg tro at et spørsmål om pulverkaffe istedenfor traktekaffe egentlig betyr:

"Jeg gidder ikke sette på en hel runde med kaffetrakting, for det tar så lang tid, og dessuten blir det mer oppvask, og kanskje drikker vi ikke opp all kaffen heller, slik at det blir sløsing. Så hvis _jeg_ kunne bestemme, så hadde jeg bare kokt litt vann og slengt fram pulverkaffen slik at vi kunne blande bare akkurat den kaffen vi selv ville ha i hver vår kopp, men for å late som om jeg er en høflig vertinne, så spør jeg jo selvsagt om jeg heller skal lage traktekaffe, men håper da at du som gjest sier at "neida, det er da slettes ikke nødvendig, pulverkaffe er mer enn bra nok" slik at jeg kan fortsette å sitte på min brede bak og lese avisen i fred (eller annet syssel)."

[cathlin]

Nei, ikke sant. Det er vel noe alle vet, at trakterkaffe er bedre enn pulverkaffe. Så da blir det nok en problemstilling å ta hensyn til: Hvorfor får jeg spørsmålet om jeg da heller ikke vil ha pulverkaffe. Bør jeg da si, ja, jeg vil ha pulverkaffe, fordi det blir enklere for henne. Vil hun spare på trakterkaffen, er det derfor hun spør? Vil hun at jeg skal ta ansvaret for å si nei, i stedet for at hun sier at Vi lager ikke mer pulverkaffe fordi det har vi ikke råd til. Fordi hun er kanskje en person som ikke kan si nei, men som egentlig har høy moral som tilsier at man bør spare på trakterkaffen, og dessuten kom jeg jo for sent til frokost så jeg har ikke så mye jeg skal ha sagt, og ved å spørre meg så er det jeg som blir den moralsk forkastelige hvis jeg da sier JO, jeg vil ha trakterkaffe, også kan hun gå rundt og syns at jeg er et dårlig menneske fordi jeg tvang igjennom det i stedet for å ta til takke med pulverkaffe. Altså at hun sniker seg unna ved å stille meg spørsmål så hun slipper å lage et ulitmatum. Og i tilegg skal hun ha det til at det er mine behov som bestemmer. Man kan da begynne å lure på hvordan det går med hennes behov. Overfører hun det på meg, at det er henne som da aldri har fått igjennom sine behov?

Ikke sant. Sånne ting begynner man å lure på.

OG. Hvis hun er en sånn person som ikke har kontakt med egne behov så burde jeg kanskje trumfet igjennom og sagt JEG VIL HA TRAKTERKAFFE. For å være en slags rollemodell for henne igjen. For ellers bekrefter jeg jo bare at man ikke skal ta hensyns til sine egne behov. Siden jo alle vet at det er bedre med trakterkaffe. Spørsmålet blir da om hun har en mer friere side ved seg som liker at folk kan si hva de har behov for eller om hun bare er gammeldags streng og mener at man bør ta til takke med pulverkaffe. Det er det som er så vanskelig å si.

[morsan]

OG. Hvis hun er en sånn person som ikke har kontakt med egne behov så burde jeg kanskje trumfet igjennom og sagt JEG VIL HA TRAKTERKAFFE. For å være en slags rollemodell for henne igjen. For ellers bekrefter jeg jo bare at man ikke skal ta hensyns til sine egne behov. Siden jo alle vet at det er bedre med trakterkaffe. Spørsmålet blir da om hun har en mer friere side ved seg som liker at folk kan si hva de har behov for eller om hun bare er gammeldags streng og mener at man bør ta til takke med pulverkaffe. Det er det som er så vanskelig å si.

''Siden jo alle vet at det er bedre med trakterkaffe. ''

Alle vet ikke det, dessverre...

[cathlin]

Jeg kjenner jo ikke vertinnen, men i hovedsak vil jeg tro at et spørsmål om pulverkaffe istedenfor traktekaffe egentlig betyr:

"Jeg gidder ikke sette på en hel runde med kaffetrakting, for det tar så lang tid, og dessuten blir det mer oppvask, og kanskje drikker vi ikke opp all kaffen heller, slik at det blir sløsing. Så hvis _jeg_ kunne bestemme, så hadde jeg bare kokt litt vann og slengt fram pulverkaffen slik at vi kunne blande bare akkurat den kaffen vi selv ville ha i hver vår kopp, men for å late som om jeg er en høflig vertinne, så spør jeg jo selvsagt om jeg heller skal lage traktekaffe, men håper da at du som gjest sier at "neida, det er da slettes ikke nødvendig, pulverkaffe er mer enn bra nok" slik at jeg kan fortsette å sitte på min brede bak og lese avisen i fred (eller annet syssel)."

Ja, det var en interessant tolkning. For det jeg vet om denne damen er at hun setter bare på en halv kanne om gangen. Så i utgangspunktet hadde hun laget litt for lite kaffe egentlig. Eller hun mente sikkert at det var nok. Så da er hun nok en person som mener at man skal nøye seg med lite. Det bekrefter egentlig at hun overlater ansvaret til meg, ved å stille meg spørsmål. M-m.

Der ser du. Dette er vanskelige spørsmål. Er det rart at man bare får frem Øøøøøøøhøøø, så tidlig på morgenen (i mine øyne tidlig). Plutselig har man blitt et skikkelig dårlig menneske hvis man sier at man vil ha trakterkaffe i stedet for pulverkaffe.

[cathlin]

''Siden jo alle vet at det er bedre med trakterkaffe. ''

Alle vet ikke det, dessverre...

Nei. Det jeg ser i ettertid at jeg skulle gjort- var å si nei takk til alt. Og heller laget meg en kaffe selv. Kaffelatte. For jeg har både mokkakanne og melkeskummer tilgjengelig. Da hadde jeg kommet meg ut av situasjonen med æren i behold. Så kan man si at damen da sikkert syns at jeg er en kaffesnobb, men jeg er likevel på trygg grunn fordi jeg har min egen espressokaffe og egen melk, så jeg bruker da ikke av deres ressurser.

[Sara Bernard]

Om du hadde skrevet en bok tror jeg at jeg ville lese den :-)

[cathlin]

Om du hadde skrevet en bok tror jeg at jeg ville lese den :-)

Ja, det skjønner jeg jo, når et tilsynelatende uskyldig spørsmål: Vil du ha pulverkaffe eller trakterkaffe, egentlig betyr at jeg må ta stilling til hvem jeg er og vil være her i livet, som i om jeg vil være et moralsk godt menneske, hensynsfull, medfølende, ELLER om jeg vil være en krevende, lavmoralsk person som tråkker over andres grenser og får dem til å gjøre ting de egentlig ikke har lyst til. Og alt dette LIKE etter at jeg har stått opp og ikke er i form til å tenke særlig klart.

Livet er vanskelig.

[ariadne]

Ha ha ha herlig!! Det er akkurat sånn det er.

[ShitDiddelyDo]

For meg er det i hvert fall full krise hvis jeg har glemt å kjøpe kaffe, så dette er en problemstilling jeg ikke føler bør bagatelliseres.

[cathlin]

For meg er det i hvert fall full krise hvis jeg har glemt å kjøpe kaffe, så dette er en problemstilling jeg ikke føler bør bagatelliseres.

Jeg vi kjenner jo til SDDs morgenritualer;-)

[ShitDiddelyDo]

Jeg vi kjenner jo til SDDs morgenritualer;-)

Kaffe er en særdeles viktig del av morgenen, ja! I hvert fall hvis jeg skal fungere som folk den påfølgende dagen.

[cathlin]

Kaffe er en særdeles viktig del av morgenen, ja! I hvert fall hvis jeg skal fungere som folk den påfølgende dagen.

Jepp. Jeg har faktisk skaffet meg et morgenrituale som innebærer moccakanne og melkeskummer!

[ShitDiddelyDo]

Jepp. Jeg har faktisk skaffet meg et morgenrituale som innebærer moccakanne og melkeskummer!

Høres bra ut - men hjemme vil jeg ha det svart. På kaffe vil jeg ha Mocca. Det er en fin kaffe.