Innvilget uføretrygd, hva fylle dagene med?

[Dorthe]

I perioder har jeg jobbet. Ellers har det vært huslige sysler og familien som har vært min hovedgeskjeft. Nå som jeg vet at jeg ikke skal jobbe på en lang,lang stund og heller ikke behøver å tenke på den biten, blir jeg litt sånn rastløs og vet ikke helt hva jeg skal finne på.

Men det skjønner jeg for jeg er kjemperastløs for tiden. Jeg blir helt gærn av å være hjemme innimellom.

[Dorthe]

''Men jeg hører gjerne på det du har lyst å si seinere i dag, jeg anser deg som et fornuftig menneske ;o)''

Takk, Dorthe, det var hyggelig og veldig gjensidig :-)

Ok, her kommer det et veldig usammenhengende svar, føler jeg allerede:

Du nevnte forskjeller mellom NAV's tilbud på landsbygda ift byen. NAV samarbeider tett med ulike attføringsbedrifter, tiltaksarrangører og andre aktører, uansett hvor du bor. Tilbudet er ikke avhengig av hvor du bor, det er utstrakt i alle landets krinkelkroker.

Store og små samfunn har sine fordeler på hver sin måte, noen ganger kan det være gunstig å inngående kjennskap til lokale arbeidsgivere.

Skal ikke rosemale NAV nå (er smertelig klar over "hull" i systemet), men de siste åra har det vært massivt fokus på å redusere sjukefravær, begrense antall trygdemottakere og få uføretrygda (som kan og ønsker det) ut i arbeid. Det fins en rekke gode tiltak og gunstige ordninger i så måte uavhengig av bosted, men ingen kan dessverre trylle fram en egna arbeidsplass i passende stillingsprosent om det ikke er et behov i markedet.

Nåløyet for å få uføretrygd blir smalere og smalere, det er et økt press på både leger og NAV for å få ned statistikken.

Uføretrygda er en av NAV's prioriterte målgrupper - de skal være topp prioriterte ift jobb, utdanning og aktivitet. Mange vil nok føle det som å stange hodet i veggen enda en gang - og ingen kan garantere jobb i etterkant - men jeg oppfordrer de som kan og ønsker til å gjøre et forsøk. Virkemidlene og de økonomiske ressursene er der :-)

Så da mener du at jeg kan dra på NAV og si at jeg ønsker meg en 50%stilling som legesekretær og at jeg ikke er interessert i arbeid med bistand, arbeidspraksis, men en helt vanlig jobb som er vanlig betalt.

Jeg har dårlig erfaring med å jobbe på arbeidspraksis og hvis man kommer inn i runden så kommer man aldri ut. Jeg har ikke noe problem med å jobbe som legesekretær altså og trenger ikke noe tilrettelegging annet at det er et brukbart toalett der og heis hvis det er trapp. Og jeg jobber like kjapt som funksjonsfriske.

[Gjest winda]

Uff da - at hodet ikke fungerer greit er da virkelig ikke å si det samme som at psykisk syke er dumme!! Trekk inn klørne bittelitt da... Men det er jo nettopp i hodet problemet sitter når ham har en psykisk sykdom, enten ved tankekjør, angst, depresjoner, stemmer, hallusinasjoner... Ingenting av dette er det samme som at en person er dum, men alle kan legge begrensninger på ens ytelse i arbeidslivet...

Sorry, sorry. Jeg hadde kanskje klørne litt ute, som du sier. Får noen kommentarer i RL endel ganger så jeg har nok litt lett for å reagere.

[Angustia]

Så da mener du at jeg kan dra på NAV og si at jeg ønsker meg en 50%stilling som legesekretær og at jeg ikke er interessert i arbeid med bistand, arbeidspraksis, men en helt vanlig jobb som er vanlig betalt.

Jeg har dårlig erfaring med å jobbe på arbeidspraksis og hvis man kommer inn i runden så kommer man aldri ut. Jeg har ikke noe problem med å jobbe som legesekretær altså og trenger ikke noe tilrettelegging annet at det er et brukbart toalett der og heis hvis det er trapp. Og jeg jobber like kjapt som funksjonsfriske.

''Så da mener du at jeg kan dra på NAV og si at jeg ønsker meg en 50%stilling som legesekretær og at jeg ikke er interessert i arbeid med bistand, arbeidspraksis, men en helt vanlig jobb som er vanlig betalt.''

Ja, absolutt! Som sagt kan ikke NAV trylle fram en stilling som ikke fins, men de skal bistå deg på best mulig måte og informere om alle muligheter. NAV skal også samarbeide tett med arbeidsgivere og rekrutteringsbyråer.

''Jeg har dårlig erfaring med å jobbe på arbeidspraksis og hvis man kommer inn i runden så kommer man aldri ut.''

Ser den, sjøl om jeg også har sett det motsatte, nemlig at arbeidssøkere kommer i jobb etter praksisperiode. Enten pga økt erfaring / CV / referanser, eller fordi de fikk jobb i bedriften i etterkant. Men ja, dette hører til solskinnshistoriene...

Møter du mange fordommer i jobbsammenheng, kan kanskje et lønnstilskudd være ei gulrot i en periode til du får overbevist en evt skeptisk arbeidsgiver.

Det burde være unødvendig, men min erfaring er at det fungerer...

[miakami]

sove på dagen, internett og tv og spise junk på natten.

[Dorthe]

''Så da mener du at jeg kan dra på NAV og si at jeg ønsker meg en 50%stilling som legesekretær og at jeg ikke er interessert i arbeid med bistand, arbeidspraksis, men en helt vanlig jobb som er vanlig betalt.''

Ja, absolutt! Som sagt kan ikke NAV trylle fram en stilling som ikke fins, men de skal bistå deg på best mulig måte og informere om alle muligheter. NAV skal også samarbeide tett med arbeidsgivere og rekrutteringsbyråer.

''Jeg har dårlig erfaring med å jobbe på arbeidspraksis og hvis man kommer inn i runden så kommer man aldri ut.''

Ser den, sjøl om jeg også har sett det motsatte, nemlig at arbeidssøkere kommer i jobb etter praksisperiode. Enten pga økt erfaring / CV / referanser, eller fordi de fikk jobb i bedriften i etterkant. Men ja, dette hører til solskinnshistoriene...

Møter du mange fordommer i jobbsammenheng, kan kanskje et lønnstilskudd være ei gulrot i en periode til du får overbevist en evt skeptisk arbeidsgiver.

Det burde være unødvendig, men min erfaring er at det fungerer...

Jeg har til og med gått på 9 mnds kurs hvor de skulle skaffe oss jobb, enden ble at de skaffet oss arbeidspraksis. Kun en fikk jobb etter ferdig kurs, resten har fortsatt på arbeidspraksis etterpå. Det er fem år siden vi var ferdige og flere av dem hadde allerede hatt arbeidspraksis i flere år. Og nå snakker jeg om høyskoleutdannede folk som ikke burde hatt noen problemer med å få jobb.

Da jeg gikk på arbeidskontoret fikk jeg beskjed at det var bare vanlige folk som kunne møte opp der og mannen ble rød i ansiktet da jeg sa jeg var helt vanlig.

Men akkurat nå har jeg ikke tenkt å møte opp, jeg har vært mye syk de siste årene, jeg må først bli bedre så jeg ikke blir sykemeldt med en gang, det ville være kjipt. Men jeg har tenkt på det lenge, jeg synes det er altfor kjedelig å være hjemme,

[Angustia]

Jeg har til og med gått på 9 mnds kurs hvor de skulle skaffe oss jobb, enden ble at de skaffet oss arbeidspraksis. Kun en fikk jobb etter ferdig kurs, resten har fortsatt på arbeidspraksis etterpå. Det er fem år siden vi var ferdige og flere av dem hadde allerede hatt arbeidspraksis i flere år. Og nå snakker jeg om høyskoleutdannede folk som ikke burde hatt noen problemer med å få jobb.

Da jeg gikk på arbeidskontoret fikk jeg beskjed at det var bare vanlige folk som kunne møte opp der og mannen ble rød i ansiktet da jeg sa jeg var helt vanlig.

Men akkurat nå har jeg ikke tenkt å møte opp, jeg har vært mye syk de siste årene, jeg må først bli bedre så jeg ikke blir sykemeldt med en gang, det ville være kjipt. Men jeg har tenkt på det lenge, jeg synes det er altfor kjedelig å være hjemme,

''Jeg har til og med gått på 9 mnds kurs hvor de skulle skaffe oss jobb, enden ble at de skaffet oss arbeidspraksis. Kun en fikk jobb etter ferdig kurs, resten har fortsatt på arbeidspraksis etterpå. Det er fem år siden vi var ferdige og flere av dem hadde allerede hatt arbeidspraksis i flere år. Og nå snakker jeg om høyskoleutdannede folk som ikke burde hatt noen problemer med å få jobb.''

Hvor skal jeg begynne, tro?

Kurs er fint om det er målretta. Praksisplass gis det tilsagn om maks 3 mnd om gangen, inntil 9 mnd. I spesielle, veldokumenterte tilfeller kan praksisplassen forlenges i inntil 18 mnd. Men dette skal ikke fungere som en gratisordning for arbeidsgivere!

''Da jeg gikk på arbeidskontoret fikk jeg beskjed at det var bare vanlige folk som kunne møte opp der og mannen ble rød i ansiktet da jeg sa jeg var helt vanlig.''

Arggh, jeg håper og tror du har hatt maks uflaks - men føler med deg og skammer meg på vegne av etaten!

''Men akkurat nå har jeg ikke tenkt å møte opp, jeg har vært mye syk de siste årene, jeg må først bli bedre så jeg ikke blir sykemeldt med en gang, det ville være kjipt. Men jeg har tenkt på det lenge, jeg synes det er altfor kjedelig å være hjemme,''

Det skjønner jeg godt, men ikke gi opp håpet, kjære Dorthe! Ønsker deg god bedring og et evt meir konstruktivt møte med NAV :-)

[Dorthe]

''Jeg har til og med gått på 9 mnds kurs hvor de skulle skaffe oss jobb, enden ble at de skaffet oss arbeidspraksis. Kun en fikk jobb etter ferdig kurs, resten har fortsatt på arbeidspraksis etterpå. Det er fem år siden vi var ferdige og flere av dem hadde allerede hatt arbeidspraksis i flere år. Og nå snakker jeg om høyskoleutdannede folk som ikke burde hatt noen problemer med å få jobb.''

Hvor skal jeg begynne, tro?

Kurs er fint om det er målretta. Praksisplass gis det tilsagn om maks 3 mnd om gangen, inntil 9 mnd. I spesielle, veldokumenterte tilfeller kan praksisplassen forlenges i inntil 18 mnd. Men dette skal ikke fungere som en gratisordning for arbeidsgivere!

''Da jeg gikk på arbeidskontoret fikk jeg beskjed at det var bare vanlige folk som kunne møte opp der og mannen ble rød i ansiktet da jeg sa jeg var helt vanlig.''

Arggh, jeg håper og tror du har hatt maks uflaks - men føler med deg og skammer meg på vegne av etaten!

''Men akkurat nå har jeg ikke tenkt å møte opp, jeg har vært mye syk de siste årene, jeg må først bli bedre så jeg ikke blir sykemeldt med en gang, det ville være kjipt. Men jeg har tenkt på det lenge, jeg synes det er altfor kjedelig å være hjemme,''

Det skjønner jeg godt, men ikke gi opp håpet, kjære Dorthe! Ønsker deg god bedring og et evt meir konstruktivt møte med NAV :-)

Jeg har hatt en fantastisk praksisplass i tre år tidligere og hvor jeg jobbet frivillig seinere. Så sendte jeg en venninne dit på arbeidspraksis og hun og har blitt der som frivillig etterpå. Der blir man behandlet på samme måte som alle andre og det er et sted hvor ingen tror at man tør å jobbe, men jeg opplevde aldri noe særlig ubehagelig der. Men etter tre år så fikk jeg ikke jobbe der mere og så gikk jeg på et annet kurs etterpå og det eneste jeg egentlig ville var å begynne å studere, men det fikk jeg ikke lov til. Og det har jeg blitt for gammel til, jeg orker ikke å studere til jeg blir pensjonist.

[Mary Poppins]

Er dette et tulleinnlegg?

Jeg har kun lest deler av denne tråden og klarer ikke skjønne på hvilken grunnlag du har fått innvilget uføretrygd. Jeg merker at det faktisk er litt provoserende å lese at du fungerer optimalt i både kropp og hodet men likevel ikke kan jobbe noe. Beklager.

[Gjest høstløv]

Vet du, jeg kan faktisk forstå bakgrunnen for den kommentaren, den er (slik jeg ser det) sagt i en litt sleivete tone, og den som uttrykker seg slik gjør det ut fra sin egen situasjon. Det vil si at de tenker seg den kroppen og helsa de har, men at de kan motta trygd... Det er som kjent ikke mulig, og vi som faktisk ER uføre, vet at det ikke er noen dans på roser. Men jeg forstår godt at det kan være vanskelig å sette seg inn i en tilværelse som styres av sykdom, og de friske tenker nok ofte bare på at vi "slipper" å jobbe...

Dette er da et forsøk på en forklaring, ikke det at jeg mener at det er greit at noen skal uttale seg slik...

''.....de friske tenker nok ofte bare på at vi "slipper" å jobbe.....''

Noe vesentlig de ofte glemmer å tenke på er at inntekten ofte blir redusert dramatisk, når en skal leve av uføretrygd. Jeg har eks. bare cirka 30% av inntekten jeg ville hatt i full jobb.

[Bookworm]

''.....de friske tenker nok ofte bare på at vi "slipper" å jobbe.....''

Noe vesentlig de ofte glemmer å tenke på er at inntekten ofte blir redusert dramatisk, når en skal leve av uføretrygd. Jeg har eks. bare cirka 30% av inntekten jeg ville hatt i full jobb.

Ja, det overser glatt en hel mengde detaljer når de kommer med slike kommentarer... En jeg kjenner uttalte en gang at "drømmen" hans var å bli uføre, gå hjemme og få penger for det - da kunne han gjøre hva han ville hele tiden. Klart jeg ble provosert - det er min situasjon, men som du sier med betydelig lavere inntekt enn jeg ville hatt hvis jeg hadde kunnet jobbe, og med konstante smerter som gjør at jeg likevel ikke kan gjøre det jeg har lyst til... Det kan vel neppe kalles noen drømmesituajon...

[Bookworm]

Sorry, sorry. Jeg hadde kanskje klørne litt ute, som du sier. Får noen kommentarer i RL endel ganger så jeg har nok litt lett for å reagere.

Det er forståelig det - jeg har det på samme måte når det gjelder min sykdom, fibromyalgi - det er endel feiloppfatninger ute å går med den sykdommen også...

[Gjest Shira :o)]

''Dere andre som er hjemme, hva gjør dere?

''

Jeg leser mye. Noen tyngre bøker, men mye lettlest, men tiden går på den måten.

Så har jeg tatt noen fag. Det håper jeg at jeg kan gjøre til høsten igjen. Ikke fulle studier, men litt og da i hovedsak hjemme, som er best for min del.

Har kikket på forskjellige hobbyer? Det er jo mye, foto, håndarbeid osv. Jeg har ikke ork til det, men kjenner mange som liker hobbyene sine og setter stor pris på dem. Alt fra rolige skiturer til foto både inne og ute, strikke luer, sy klær, lage spennende mat. (jeg liker å lage god mat i gode perioder, da også gjerne be venner på besøk)

Så har vi ett åpent hjem, på kveldene må gjerne folk stikke innom. De vet at jeg gjerne ligger, og de vet hvor kaffetrakteren står. Slik føler jeg at uken ikke blir så lang.

Jeg er glad i gå tur, sjelden jeg får det til, men ser du også gjør det. Kan du endre ruten din? Evnt kjøre til en annen plass å så gå en tur der, se noe annet?

Sjekke om det finnes turgruppe der du bor?

Ellers så er det jo tv-serier. Jeg tar dem opp eller kjøper sesonger slik at jeg kan se når det passer formen min.

[Gjest HuGs]

''Mange vil nok spørre seg hvorfor en er ufør når en fungerer greit både i kropp og sjel.

''

Det er ikke alltid det lar seg gjøre å finne en jobb som passer til ens begrensninger. Jeg kunne nok hatt en jobb om jeg hadde fått velge arbeidsted selv. Men jobber vokser ikke på trær, og man trenger en arbeidsgiver som er villig til å satse på en. Jeg er blant dem som ser frisk ut, men likevel fungerer dårlig i jobb av ulike årsaker.

Hvis du ikke fungerer greit i noen jobber, så fungerer du jo ikke greit både i kropp og sjel da, som du så kjekt proklamerte! Støtter min mistanke om at det er et tulleinnlegg...

[Gjest HuGs]

''"Mulig det at han ikke er så ufør...men ville DU ansatt ham..?" Da ble det stille gitt''

LOL

Men tror ikke jeg ville innvilget uføretrygdt til alle jeg ikke kunne tenke meg å ansette, da

Men det er vel sånn det virker, NAV-systemet, iallefall for noen år siden! Det kalles ufør, men det det menes er jo ikke-passende-for-det-norske-arbeidslivet. Der må en jo oftest yte 110 prosent. Dermed blir en alt for stor del ufør. Ikke pga at de er så syke, men fordi arbeidsforholda her i landet faktisk er litt syke mange steder, i hva de forlanger av prestasjoner.

[Gjest HuGs]

Så man kan innvilges uføretrygd hvis det ikke er arbeid å få i bygda?

Vet ikke om en kan det nå for tida, men vet at for 15 år siden så hadde Telenor masse problemer her i sør, og da fikk mange av de uføretrygd, hvis de ville. For regjeringa var det en måte å pynte på statistikken, fler uføre ble det, men de kunne skryte av lavere arbeidsledighet. Er dere blåøyde eller? Det scoopet der fra myndighetenes side, har vi som har trengt uføre pga kroppen ( og ikke pga arbeidsledighet) betalt for i dyre dommer i ettertid. For alle kjenner noen som er ufør, og ikke syke. Det er de regjeringen gav uføre istedenfor arbeidsledighetstrygd den gangen, for å pynte på statistikken og eget ettermæle.

[Gjest HuGs]

''Så man kan innvilges uføretrygd hvis det ikke er arbeid å få i bygda?''

Nei, det kan man definitivt ikke - det er heldigvis ikke slik systemet fungerer!

En kunne det før,,,

[Gjest HuGs]

Jeg er fullstendig klar over at det også er slik du beskriver, men vi har også sett utallige eksempler på at mennesker som absolutt ikke har rett på uføretrygd likevel får det. Kanskje har ikke du opplevd det i din jobb, og dere fulgte reglene til punkt og prikke, men det er ikke det samme som at det ikke skjer feil noe sted...

Helt sant! I vårt lokalsamfunn ble det som sagt brukt ufør istedenfor arbeidsledighetstrygd, da mange arbeidsplasser gikk fyken på få år. Så bedre ut for politikerne!

[Gjest HuGs]

Frivillig jobb? Fordelen med å være trygdet og jobbe gratis er at en ofte kan vrake og velge... :-) + at en bare kan si "nei" de dagene formen ikke er på plass.

Tar en på seg noe humanitært, så kan en fakisk ikke si NEI de dagene en ikke orker! Da sitter den noen og venter på deg, at du skal komme og lyse opp dagen deres, da er det ikke bare å si NEI. Da strekker en seg langt, og blir dårlig. Dermed får en dårlige erfaringer med frivillighetsarbeidet, Besøksvenn for Røde Kors feks, prøvde jeg meg på, men da måtte du inngå avtale om besøk minst en gang pr uke. Det passet ikke min helse, dermed kunne jeg ikke det. Noen år siden da, kanskje det er endret. Jeg må ta alt etter egen helse, den dagen det gjelder, nytter ikke avtale kvelden før engang. Ikke mange humanitøre heller som vil ha deg da, de må jo planlegge de også. Surt, men sant!

[Gjest Nina Nilsen]

Hvis du ikke fungerer greit i noen jobber, så fungerer du jo ikke greit både i kropp og sjel da, som du så kjekt proklamerte! Støtter min mistanke om at det er et tulleinnlegg...

''Hvis du ikke fungerer greit i noen jobber, så fungerer du jo ikke greit både i kropp og sjel da, som du så kjekt proklamerte! Støtter min mistanke om at det er et tulleinnlegg...

''

I mitt hovedinnlegg ba jeg om råd for å fylle dagene som ufør, og opplysningen om å fungere greit i kropp og sjel var gitt for å gi dem som eventuelt kom til å svare en pekepinn om hvordan det lå an med helsasjonen min på nåværende tidspunkt. Hvordan jeg fungerer i eventuelle jobbsituasjoner er ikke temaet mitt i denne tråden. Mange har reagert på at jeg sier at jeg er "frisk" og likevel mottar trygd. Så enkelt er det ikke, men det var vel ikke tema for denne tråden. Min helsesituasjon er grundig utredet av leger, og NAV har vært god støttespiller i min sak. Vi har sammen lagt opp et løp over flere år som jeg har gjennomgådd. Å motta trygd er et nederlag og gir ikke stort i pengboka. Akkurat som man greier seg. Feriepenger og denslags får man heller ikke. Jeg ville MYE heller vært i jobb. Å være ufør er ingen drømmesituasjon. Jeg håper virkelig jeg kommer i jobb en dag.