Trenger råd-er jeg sær?

[Gjest Trådstarter]

Hei.

Jeg skal snart føde mitt første og eneste barn, og det blir et planlagt keisersnitt av forskjellige grunner.

Jeg og mannen min har fått dato for inngrepet, og det har jeg lyst til å holde for meg selv, for jeg føler det er en privatsak. Alle vet jo termindatoen min, og keisersnittet blir utført noen dager før.

Man vet jo ikke nøyaktig hvilken dag en fødsel starter heller.

Det er særlig mor og svigermor som maser om hvilken dato det blir. Jeg har foreløpig svart at jeg ikke vet, men det er jo ikke sant.

Nå er det snart en stor familiefest, og jeg VET det blir igjen spørsmål om når jeg skal ta keisersnitt.

Jeg har lyst til å fortelle hvilken dag det er noen dager før, og ikke flere uker på forhånd. Jeg ønsker ikke at det skal krysses av i kalendre og deles med familie og venner.

Hva skal jeg svare uten at det blir uhøflig og frekt? For jeg syns faktisk det er en privatsak.

Jeg spør hverken mor eller svigermor når de sist var hos gynekologen og tok utstryk og celleprøve, jeg gjør ikke det.

Er dere enig med meg, eller er jeg litt sær? Skal nevnes at jeg har veldig nært forhold til min mor, og litt mindre nært til svigermor, men absolutt en dame jeg er glad i, bortsett fra at hun ikke alltid ser hvor grensene går da.

Når det gjelder min mor, så er jeg redd at når hun får vite datoen girer hun seg max opp, og da maser hun høl i hodet på meg, og ringer mange ganger om dagen for å si ting jeg må vite om.

Og dagen inngrepet er på vil hun ikke ha ro i kroppen hverken dagen eller nettene før og stresser og sender sms og vil sikkert ringe både meg og mannen min.

Og alle vet at det kan bli lang ventetid på føden hvis det er hastesaker som går før meg.

Har noen et råd eller to, så tar jeg takknemmelig i mot.

Det er ikke første barnebarn for noen av bestemødrene, men det er et svært etterlengtet barn vi har strevet for å få. Vi er godt voksne både mannen min og meg.

[Dorthe]

Jeg fikk flyttet datoen fram for minstemann og vi fortalte det ikke til noen bortsett fra eldstemann som var 14 år. Det hjalp ikke for når faren ringte og sa det til besteforeldrene så stilte de opp i løpet av 2 timer og jeg som ikke ville ha besøk der jeg lå i morfinrus fikk masse besøk som jeg ikke husker noen ting av. Jeg husker bare babyen og eldstemann,

[morsan]

Jeg kommer på to mulige løsninger:

* Si at legen ikke vil fastsette dato før til undersøkelsen i (f eks) uke 39

* Oppgi feil dato noen dager senere enn riktig dato

[Lillemus]

Om du ikke vi si det så bare si at dere ikke har fått vite det ennå. )

Jeg gjorde omtrent det samme da jeg skulle ha et inngrep nedentil, for min mor hadde også blitt helt villspik om hun hadde visst på forhånd at jeg skulle legges inn. Så jeg ringte fra sykehuset dagen etter inngrepet og fortalte det. *hehe* Hun ble litt snurt selvfølgelig, men det gikk seg raskt til.

[Dorthe]

Jeg kommer på to mulige løsninger:

* Si at legen ikke vil fastsette dato før til undersøkelsen i (f eks) uke 39

* Oppgi feil dato noen dager senere enn riktig dato

Man tar gjerne keisersnitt i uke 38.

[Gjest trådstarter]

Jeg kommer på to mulige løsninger:

* Si at legen ikke vil fastsette dato før til undersøkelsen i (f eks) uke 39

* Oppgi feil dato noen dager senere enn riktig dato

God ide, Morsan. Å si en dato et par dager etterpå. Mannen min sa også det skjønner du, men jeg nølte litt.

[Gjest trådstarter]

Jeg fikk flyttet datoen fram for minstemann og vi fortalte det ikke til noen bortsett fra eldstemann som var 14 år. Det hjalp ikke for når faren ringte og sa det til besteforeldrene så stilte de opp i løpet av 2 timer og jeg som ikke ville ha besøk der jeg lå i morfinrus fikk masse besøk som jeg ikke husker noen ting av. Jeg husker bare babyen og eldstemann,

Jeg har sagt fra at jeg ikke ønsker besøk på sykehuset jeg da. Og på akkurat det sykehuset er det ikke lov med besøk på barsel og føden untatt av fedre, så saved by the bell for å si det sånn.

[morsan]

Man tar gjerne keisersnitt i uke 38.

Ok, de visste jeg ikke :-) Dem jeg kjenner som har tatt keisersnitt har ikke hatt dem planlagt på forhånd.

[Sara Bernard]

Ja, jeg synes du er sær. At det kommer et nytt barn er veldig spennende også for resten av familien, så det er jo ikke rart de spør.

Men om du vil holde det for deg selv får du gi feil dato, men det vil jo familien oppdage..

Å ta et keisersnitt er da ikke det samme som en gynekologisk undersøkelse eller en celleprøve? Ser ikke sammenligningen din der, og skjønner i det hele tatt ikke at du ønsker å juge for familien.

[nitty-gritty]

Vi er alle forskjellige. Å gjennomgå et keisersnitt eller en fødsel kan være skremmende for mange fordi man mister kontrollen over kroppen sin. Da kan små ting, som å få holde det for seg selv til man er vel overstått, framstå som lang viktigere enn det normalt ville vært.

I stedet for å lyve, så hadde jeg sagt: "Det vil jeg holde for meg selv. Jeg synes det er hyggelig å beholde spenningen og få sende ut en overraskende tekstmelding når det er vel overstått."

Om noen blir snurt, så må du ikke ta det til deg. Det er DIN fødsel. Etterpå vil det være alles nye familiemedlem, så da må du dele litt, men fram til da tar du de valgene du har behov for å ta for å være komfortabel.

[Dorthe]

Jeg har sagt fra at jeg ikke ønsker besøk på sykehuset jeg da. Og på akkurat det sykehuset er det ikke lov med besøk på barsel og føden untatt av fedre, så saved by the bell for å si det sånn.

Jeg hadde også sagt tydelig fra. Jeg hadde to fra før så jeg visste hvordan jeg kom til å føle meg, jeg har hatt med full narkose alle gangene. Foreldrene mine kom ikke, men farmor, tante og onkel med fetter'n på 2. Jeg var absolutt ikke glad. Jeg tror jeg sov endel og de ble sure etterpå fordi jeg ikke hadde takket for presangene. Jeg husket ikke noen presanger heller ;o)

Men du er heldig hvis de ikke tillater annet besøk enn faren. På Ullevål kan man ha besøk hele dagen og det er faktisk mest slitsomt med de andre på rommet som får besøk stadig vekk og sjøl så vil man bare se på babyen sin og sove.

[Dorthe]

God ide, Morsan. Å si en dato et par dager etterpå. Mannen min sa også det skjønner du, men jeg nølte litt.

Du kan jo si at fødselen startet. Det sa jeg og det tror de den dag i dag.

[Gjest Hulderen]

Helt enig med nitty-gritty. Det ervikke nødvendig å lyve seg ut av ubehagelige situasjoner. Man kan faktisk si sannheten, gjerne pakket pent inn.

Så du får si det som det er, at du vet datoen, men ønsker å holde den for deg selv.

[Gjest Elextra]

Ja, jeg synes du er sær. At det kommer et nytt barn er veldig spennende også for resten av familien, så det er jo ikke rart de spør.

Men om du vil holde det for deg selv får du gi feil dato, men det vil jo familien oppdage..

Å ta et keisersnitt er da ikke det samme som en gynekologisk undersøkelse eller en celleprøve? Ser ikke sammenligningen din der, og skjønner i det hele tatt ikke at du ønsker å juge for familien.

Huff, akkurat slike holdninger som at familieforøkelsen var et felles famili. Jeg følte nærmest at alle syntes de hadde krav på å se den lille så snart som mulig og så mye de ønsket fra like etter fødselen. Alle besøkene som omtrent tok all min våkne tid gjorde sykehusoppholdet til en langt dårligere opplevelse enn det kunne vært :/.

Andre gangen sa jeg fra at jeg IKKE ønsket besøk på sykehuset (annet enn av besteforeldre og en nær venninne), men mange kunne jo ikke styre seg likevel. Det irritererte meg grenseløst!

[Gjest Elextra]

Vi er alle forskjellige. Å gjennomgå et keisersnitt eller en fødsel kan være skremmende for mange fordi man mister kontrollen over kroppen sin. Da kan små ting, som å få holde det for seg selv til man er vel overstått, framstå som lang viktigere enn det normalt ville vært.

I stedet for å lyve, så hadde jeg sagt: "Det vil jeg holde for meg selv. Jeg synes det er hyggelig å beholde spenningen og få sende ut en overraskende tekstmelding når det er vel overstått."

Om noen blir snurt, så må du ikke ta det til deg. Det er DIN fødsel. Etterpå vil det være alles nye familiemedlem, så da må du dele litt, men fram til da tar du de valgene du har behov for å ta for å være komfortabel.

Enig, slik ville jeg antakelig også gjort det.

[Gjest Elextra]

Ja, jeg synes du er sær. At det kommer et nytt barn er veldig spennende også for resten av familien, så det er jo ikke rart de spør.

Men om du vil holde det for deg selv får du gi feil dato, men det vil jo familien oppdage..

Å ta et keisersnitt er da ikke det samme som en gynekologisk undersøkelse eller en celleprøve? Ser ikke sammenligningen din der, og skjønner i det hele tatt ikke at du ønsker å juge for familien.

Ser at jeg i mitt svar kanskje tillegger deg holdninger du ikke har - men på en eller annen måte vekket innlegget ditt til live irritasjonen jeg følte da jeg var som aller mest sårbar og sliten :-).

[tzatziki1365380058]

Ja, jeg synes du er sær, men det er det da lov å være

Men jeg synes ikke du skal lyve. Nitty-gritty sin løsning, hadde nok jeg gått for, dersom jeg hadde villet holde noe sånt for meg selv.

[morsan]

Vi er alle forskjellige. Å gjennomgå et keisersnitt eller en fødsel kan være skremmende for mange fordi man mister kontrollen over kroppen sin. Da kan små ting, som å få holde det for seg selv til man er vel overstått, framstå som lang viktigere enn det normalt ville vært.

I stedet for å lyve, så hadde jeg sagt: "Det vil jeg holde for meg selv. Jeg synes det er hyggelig å beholde spenningen og få sende ut en overraskende tekstmelding når det er vel overstått."

Om noen blir snurt, så må du ikke ta det til deg. Det er DIN fødsel. Etterpå vil det være alles nye familiemedlem, så da må du dele litt, men fram til da tar du de valgene du har behov for å ta for å være komfortabel.

En kjempeflott løsning i familier der man respekterer denslags!

Men det kommer jo i aller høyeste grad an på hvor påståelig og masete trådstarters mor er om dette blir en vellykket løsning. Jeg kunne absolutt ha sagt det på denne måten, og det hadde blitt respektert, men i mitt tilfelle tror jeg heller ikke at en offentliggjøring av datoen hadde vært noe problem.

Ettersom trådstarter her føler hun har et reelt behov for å hemmeligholde datoen for "invaderende" mor og andre familiemedlemmer, spørs det om det ikke kan bli ubehagelig å bekjentgjøre at hun hemmeligholder.

[Rith]

Ville gått for å si sannheten, om at dere ønsker å holde datoen for dere selv, men at de får vite det så snart den lille er kommet til verden.

Om du velger å gjøre det slik, så vær allikevel forberedt på at noen kanskje ikke gir seg med å prøve å få et svar.

[Elis31]

Jeg synes ikke en hvit løgn om noen dager senere er så galt i dette tilfellet.