Gå til innhold

Trenger råd-er jeg sær?


Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

  • Svar 40
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • Dorthe

    7

  • morsan

    4

  • Sara Bernard

    3

  • nitty-gritty

    3

Mest aktive i denne tråden

Jeg hadde også sagt tydelig fra. Jeg hadde to fra før så jeg visste hvordan jeg kom til å føle meg, jeg har hatt med full narkose alle gangene. Foreldrene mine kom ikke, men farmor, tante og onkel med fetter'n på 2. Jeg var absolutt ikke glad. Jeg tror jeg sov endel og de ble sure etterpå fordi jeg ikke hadde takket for presangene. Jeg husket ikke noen presanger heller ;o)

Men du er heldig hvis de ikke tillater annet besøk enn faren. På Ullevål kan man ha besøk hele dagen og det er faktisk mest slitsomt med de andre på rommet som får besøk stadig vekk og sjøl så vil man bare se på babyen sin og sove.

''Men du er heldig hvis de ikke tillater annet besøk enn faren. På Ullevål kan man ha besøk hele dagen og det er faktisk mest slitsomt med de andre på rommet som får besøk stadig vekk og sjøl så vil man bare se på babyen sin og sove''

Her er nok reglene forandret siden sist. Var på besøk der (innom dørene) utenom besøkstidene i oktober, og det for å spørre etter ei jeg skulle besøke (avtalt), fikk kjempesure blikk, og "kan du ikke lese lappen på døra"-holdning, jeg måtte ringe etter henne så hun kunne komme ut og vi satt i gangen ved heisene, bråkete og kaldt..... Men babyen fikk jeg sett! ;))

''Men du er heldig hvis de ikke tillater annet besøk enn faren. På Ullevål kan man ha besøk hele dagen og det er faktisk mest slitsomt med de andre på rommet som får besøk stadig vekk og sjøl så vil man bare se på babyen sin og sove''

Her er nok reglene forandret siden sist. Var på besøk der (innom dørene) utenom besøkstidene i oktober, og det for å spørre etter ei jeg skulle besøke (avtalt), fikk kjempesure blikk, og "kan du ikke lese lappen på døra"-holdning, jeg måtte ringe etter henne så hun kunne komme ut og vi satt i gangen ved heisene, bråkete og kaldt..... Men babyen fikk jeg sett! ;))

Venninna mi var der hele dagen hos dattera si for ikke så lenge siden. Fikk sove der om natta også for å passe på babyen. Faren var der også, men var hjemme om natta.

Jeg blir gærn av pårørende som er der hele tiden nå pasienten ikke ligger på enerom. Det er dødsslitsomt, man er jo ikke alltid i knallform når man ligger på sykehuset, enten man har født eller er der av en annen grunn. Det er klart det er hyggelig med besøk, men utenom besøkstid kan man kanskje sette seg et annet sted enn inne på rommet.

Gjest Lyckliga gatan

Jeg hadde oppgitt en senere dato enn den keisersnittet er planlagt til, og i tillegg hadde jeg sagt at det ønsker jeg at de holder for seg selv. Da vil de garantert si det videre til resten av slekta og alle er forberedt på feil dato. I tillegg slutter de forhåpentligvis å spørre, fordi de tror de vet svaret. Litt lureri er lov i en sånn situasjon.

Venninna mi var der hele dagen hos dattera si for ikke så lenge siden. Fikk sove der om natta også for å passe på babyen. Faren var der også, men var hjemme om natta.

Jeg blir gærn av pårørende som er der hele tiden nå pasienten ikke ligger på enerom. Det er dødsslitsomt, man er jo ikke alltid i knallform når man ligger på sykehuset, enten man har født eller er der av en annen grunn. Det er klart det er hyggelig med besøk, men utenom besøkstid kan man kanskje sette seg et annet sted enn inne på rommet.

Hmm... så rart, sikker på at de ikke var på pasienthotellet? Der kan man være mye friere.

Ellers veldig enig i det du sier om pårørende som er der hele tiden. Jeg er mye på sykehuset som pårørende, prøver å vise hensyn når han ikke ligger på enerom. (Men man føler seg nok sårbar når man tasler rundt i gangene også, og møter på fremmede pårørende kl 22 - selv om vedkommende bare skal hente seg en te.)

Annonse

Hmm... så rart, sikker på at de ikke var på pasienthotellet? Der kan man være mye friere.

Ellers veldig enig i det du sier om pårørende som er der hele tiden. Jeg er mye på sykehuset som pårørende, prøver å vise hensyn når han ikke ligger på enerom. (Men man føler seg nok sårbar når man tasler rundt i gangene også, og møter på fremmede pårørende kl 22 - selv om vedkommende bare skal hente seg en te.)

Nei, dattera hennes hadde vært syk under svangerskapet og skulle opereres seinere så hun var på kvinneklinikken. Jeg tror ikke man har lov til å ha besøk på pasienthotellet. Jeg fikk i hvert fall beskjed om det, jeg var ganske nøden på å se babyen jeg også ;o)

Jeg synes det er sært å ikke fortelle keisersnittdatoen, og jeg forstår heller ikke argumentasjonen i forhold til mor/svigermor (at de vil mase så voldsomt - vil de ikke gjøre det uansett, da, fram mot termindatoen?).

Jeg tror heller ikke at alle man forteller det til kommer til å krysse av i kalenderen sin, så viktig er man tross alt ikke for folk flest.

Når det er sagt, så må jo dere få gjøre hva dere vil. Ingen kan forlange at dere forteller noe som helst, men de fleste spør ikke av ondskap eller ekstrem nysgjerrighet (med mindre dere er superkjendiser, da, og noen vil selge informasjonen for å sko seg på dere).

En kjempeflott løsning i familier der man respekterer denslags!

Men det kommer jo i aller høyeste grad an på hvor påståelig og masete trådstarters mor er om dette blir en vellykket løsning. Jeg kunne absolutt ha sagt det på denne måten, og det hadde blitt respektert, men i mitt tilfelle tror jeg heller ikke at en offentliggjøring av datoen hadde vært noe problem.

Ettersom trådstarter her føler hun har et reelt behov for å hemmeligholde datoen for "invaderende" mor og andre familiemedlemmer, spørs det om det ikke kan bli ubehagelig å bekjentgjøre at hun hemmeligholder.

I min mening er sannheten (med høflige modifikasjoner) fremdeles beste løsning. Det vil kanskje forårsake mildt ubehag, men det er mulig å bygge opp litt rustning i forhold til anmasende familiemedlemmer. Om sannheten fører til enda mer masing, så fortsetter man bare med enda mer sannhet. Kun slik kan man forandre situasjonen på sikt.

Jeg synes det høres veldig sært og spisielt ut å ikke si i fra om dato for keisersnitt. Det er jo noe helt fantastisk som skjer når et barn kommer til verden - og mange ønsker nok å ha deg og barnet ekstra i tankene denne dagen!

Men du kan være tydelig på at du ikke ønsker besøk på sykehuset.

I min mening er sannheten (med høflige modifikasjoner) fremdeles beste løsning. Det vil kanskje forårsake mildt ubehag, men det er mulig å bygge opp litt rustning i forhold til anmasende familiemedlemmer. Om sannheten fører til enda mer masing, så fortsetter man bare med enda mer sannhet. Kun slik kan man forandre situasjonen på sikt.

Jo, jeg er enig i at sannheten er det beste med tanke på å endre problematisk atferd blant familiemedlemmer.

Men jeg er usikker i denne saken. Dels fordi man som gravid er ganske sårbar, og kanskje man bør utsette "atferdsendringspåvirkningene" til man er mindre sårbar.

Og så stiller jeg spørsmålet om ikke manges svar i tråden, hva enten man sier at hun skal si sannheten eller at hun er sær er gitt ut i fra hvordan man selv tenker på saken og ens egen familiesituasjon/familiemedlemmer. Er det et "godt nok" svar for trådstarter i hennes situasjon, som hjelper henne i hennes dilemma?

Og dernest er jeg usikker på om det er hun som er sær eller familiemedlemmene. Har hun ekstremt anmasende familiemedlemmer som det er viktig å sette grenser for, eller overreagerer hun på vordende besteforeldres interesse for hennes og barnets ve og vel? Det er ikke lett å si.

Jeg har på en måte valgt å legge hennes fremtsilling til grunn - at det er viktig for henne at familiemedlemmene ikke maser om dette.

Annonse

Jo, jeg er enig i at sannheten er det beste med tanke på å endre problematisk atferd blant familiemedlemmer.

Men jeg er usikker i denne saken. Dels fordi man som gravid er ganske sårbar, og kanskje man bør utsette "atferdsendringspåvirkningene" til man er mindre sårbar.

Og så stiller jeg spørsmålet om ikke manges svar i tråden, hva enten man sier at hun skal si sannheten eller at hun er sær er gitt ut i fra hvordan man selv tenker på saken og ens egen familiesituasjon/familiemedlemmer. Er det et "godt nok" svar for trådstarter i hennes situasjon, som hjelper henne i hennes dilemma?

Og dernest er jeg usikker på om det er hun som er sær eller familiemedlemmene. Har hun ekstremt anmasende familiemedlemmer som det er viktig å sette grenser for, eller overreagerer hun på vordende besteforeldres interesse for hennes og barnets ve og vel? Det er ikke lett å si.

Jeg har på en måte valgt å legge hennes fremtsilling til grunn - at det er viktig for henne at familiemedlemmene ikke maser om dette.

Ok, jeg ser hvor du kommer fra :)

Kanskje jeg har større håp for øyeblikkelig endring ved et sannhetens ord enn hva som er realistisk.

Det hadde vært ideelt om man hadde rom for hverandres forskjeller i en familie.

For det første ser jeg ikke helt sammenligningen med det å få et barn, kontra det å gå til gynekologen.

Selvom begge deler er "privat" så er det jo en vesentlig forskjell på det å få et barn, noe som er til glede for, og angår flere, enn å være hos gynekolog, som hverken er særlig hyggelig, og overhodet ikke av interesse for andre.

Om du er sær?

Tja... jeg vil kanskje ikke bruke det ordet.

Folk er jo forskjellige, og har forskjellig oppfatning av hvordan de ønsker at ting skal foregå. Så hvis du føler for å holde dette for deg selv, så er jo det ditt rettmessige valg.

Forøvrig er jeg ikke så overbevist om at du slipper billigere unna "maset" ved å holde datoen for deg selv. Og jeg tror heller ikke at familien "tar helt av" selvom de får vite datoen.

Som høygravid, nær nedkomst. så er jo termin og fødsel et logisk samtaleemne når du treffer slekt og venner. Og når folk også vet at du skal ta keisersnitt, så er det ikke rart at du får mange spørsmål rundt dette.

Kan du ikke bare være ærlig å si at du vil holde det hemmelig fordi du vil at det skal bli en "overraskelse"?

Det har ingen noen grunn til å bli støtt av eller fornærmet for, og du oppgir en akseptabel grunn for hvorfor du ikke vil fortelle den eksakte datoen.

Ser at jeg i mitt svar kanskje tillegger deg holdninger du ikke har - men på en eller annen måte vekket innlegget ditt til live irritasjonen jeg følte da jeg var som aller mest sårbar og sliten :-).

Jeg har to barn selv og ser den med å ikke orke besøk. Men å ikke ville skjule for familien når den lille skal komme... resten er pur kommunikasjon. Eller slå av mobilen.

Slike løgner vil avsløres og ødelegge tillit.

10-14 dager før termindato er visst vanlig, ja. Det fikk ihvertfall jeg beskjed om begge gangene.

Ja, mine er født 1, 2 og 3 uker for tidlig. Grunnen til at eldstemann ble tatt så nært termin er at helsesøster ikke klarte å overbevise legen om at ungen ikke festet seg i bekkenet, men lå omtrent oppi halsen på meg :o)

Har ikke noe råd, men ville bare fortelle at hos meg startet fødselen to dager før planlagt keisersnitt.

Det ble keisersnitt likevel, men akutt, og med rier som jeg ikke var mentalt forberedt på i det hele tatt.

Og så litt kaos med å få tak i barnevakt. De hadde nemlig reist på hytta og slått av mobiltelefonen, så vi måtte vekke noen andre. Men det slipper dere da :o)

Lykke til :o))

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...