Begynner å bli lei

[Gjest Jobber mye med smerter jeg]

Jeg har ei venninne som jeg har kjent i 10 år. Før bodde vi ett stykke unna hverandre og hun var gift og jobbet mye så vi hadde ikke mye kontakt.

Nå har hun flyttet i nabolaget og er skilt og sykemeldt. Problemet er at hun har for mye fritid(synes jeg)

Hun jobber ikke nå og bruker den meste av tiden hjemme foran tv. Og det er greit for meg det men jeg orker ikke å høre på hvor sliten hun er hele tiden. jeg har nok med mitt. Jeg jobber mye og har barn som tar opp det meste av tiden min.

Og hun klager på økonomien. Da hun ble skilt hadde hun en 3 roms leilighet uten lån på. Hun hadde særeie. Hun sogte den og kjøpe en 4 roms og da måtte hun låne for å kjøpe den. Og hun kjøpe ei bil(nesten ny)som hun også tok opp lån på. Nå sliter hun med å betale og jeg må høre på denne klagingen hele tiden.

Moren og faren hjelper henne mye økonomisk men klager gjør hun alikevel

Men å jobbe ekstra klarer hun ikke sier hun. Men jeg veit ikke hvordan jeg skal si at jeg har nok meg meg selv og mine?

[nitty-gritty]

Noen ganger kan man bevare et vennskap ved å si: "Jeg hører hva du sier, men jeg lurer på om du egentlig er ute etter gode råd for løsninger eller en klagemur?"

[ekte nick]

Her er i alle fall en metode jeg har glede av, som kan hjelpe en å si fra og sette grenser på en ok måte:

http://ivk.no/metoden

[Gjest ompalompa]

Er hun syk? Kanskje hun virkelig sliter, og da er det godt å ha noen å snakke med. Hun kan faktisk være sliten av å gjøre lite. Jeg har selv fibromyalgi, sliter såpass mye at jeg må planlegge enkle ting å gjøre dag for dag. en dag vanner jeg blomstene, f.eks. en dag prøver jeg å vaske badet osv. blir sliten bare av å tenke på det. Ingen som virkelig har sykdommen, kan uttale seg. Det er som et mareritt en aldri våkner av. i tillegg til å bli fort sliten, så har en da smerter i så og si hele kroppen hver dag, hele døgnet. men ingen kan det på deg! og det sliter også. jeg skulle virkelig ønske jeg hadde noen å klage til, men dessverre forsvant de vennene jeg hadde som dugg for solen da jeg ble kronisk syk. råder deg til, hvis du virkelig er en god venn, å fortsette vennskapet. og kanskje spørre henne mer om hvordan hun egentlig har det. om det er noe du kan gjøre for henne....

[songbirdy]

Er hun syk? Kanskje hun virkelig sliter, og da er det godt å ha noen å snakke med. Hun kan faktisk være sliten av å gjøre lite. Jeg har selv fibromyalgi, sliter såpass mye at jeg må planlegge enkle ting å gjøre dag for dag. en dag vanner jeg blomstene, f.eks. en dag prøver jeg å vaske badet osv. blir sliten bare av å tenke på det. Ingen som virkelig har sykdommen, kan uttale seg. Det er som et mareritt en aldri våkner av. i tillegg til å bli fort sliten, så har en da smerter i så og si hele kroppen hver dag, hele døgnet. men ingen kan det på deg! og det sliter også. jeg skulle virkelig ønske jeg hadde noen å klage til, men dessverre forsvant de vennene jeg hadde som dugg for solen da jeg ble kronisk syk. råder deg til, hvis du virkelig er en god venn, å fortsette vennskapet. og kanskje spørre henne mer om hvordan hun egentlig har det. om det er noe du kan gjøre for henne....

Det å konstant høre klaging fra venner i en vanskelig situasjon, som bare ser seg selv og sitt eget univers, vil føre til (i de aller fleste tilfeller) at man ikke orker det i det lange løp, og trekker seg ut.

Noen ganger må man løfte blikket litt ut fra sin egen navle, og orke å spørre litt hvordan det går med den andre parten også. Hvis det blir ensidig klaging i sju lange og sju breie, så tror jeg de færreste orker! Ingen har vel lyst å være klagemur....

[Gjest ompalompa]

Det å konstant høre klaging fra venner i en vanskelig situasjon, som bare ser seg selv og sitt eget univers, vil føre til (i de aller fleste tilfeller) at man ikke orker det i det lange løp, og trekker seg ut.

Noen ganger må man løfte blikket litt ut fra sin egen navle, og orke å spørre litt hvordan det går med den andre parten også. Hvis det blir ensidig klaging i sju lange og sju breie, så tror jeg de færreste orker! Ingen har vel lyst å være klagemur....

Nei, det er jeg virkelig enig i, ikke misforstå. men da jeg, etter å ha blitt operert for femte gang, skrev melding til min "gode" venninne, at nå er jeg operert. er glad det er over. har en del smerter, men overlever nok. får svar som: " du er ikke den eneste som har vondt, er også dårlig, kvalm og uvel i dag"-. så forsto jeg at hun hadde virkelig ikke peiling. en "vanlig sykedag" kan ikke sammenlignes med smerter etter operasjon, og smerter ved kronisk sykdom. og jeg har ellers ALDRI klagd på noe som helst til henne. Da hadde jeg heller ventet et svar som: god bedring, håper du blir bedre nå. ellers er jeg syk nå, men det går nok snart over. lykke til" det hadde iallefall jeg skrevet hvis jeg var i liknende situasjon. Og jeg mener; dette viser hvem som er virkelig gode venner. uansett.

[songbirdy]

Nei, det er jeg virkelig enig i, ikke misforstå. men da jeg, etter å ha blitt operert for femte gang, skrev melding til min "gode" venninne, at nå er jeg operert. er glad det er over. har en del smerter, men overlever nok. får svar som: " du er ikke den eneste som har vondt, er også dårlig, kvalm og uvel i dag"-. så forsto jeg at hun hadde virkelig ikke peiling. en "vanlig sykedag" kan ikke sammenlignes med smerter etter operasjon, og smerter ved kronisk sykdom. og jeg har ellers ALDRI klagd på noe som helst til henne. Da hadde jeg heller ventet et svar som: god bedring, håper du blir bedre nå. ellers er jeg syk nå, men det går nok snart over. lykke til" det hadde iallefall jeg skrevet hvis jeg var i liknende situasjon. Og jeg mener; dette viser hvem som er virkelig gode venner. uansett.

Ja, men da har du jo ikke klagd i sju lange og sju breie i utgangspunktet - og "venninna" di hadde enten en ekstremt dårlig dag, eller var et ekstremt dårlig medmenneske. Jeg hadde absolutt skrevet noe lignende som du nevner, medfølelse og GOD BEDRING!!! ))

Det jeg mente i det første svaret mitt - var som et svar på det innskriver nevner, en person som suger ut kreftene av folk med ustanselig ensidig klaging, de klarer ikke holde på vennene sine i lengden. Det går en stund, men så trekker de seg.

Er for øvrig enig i det du skriver om kronisk (eller alvorlig) sykdom, man kan fort føle seg litt "spedalsk" og ensom...

[Gjest Svarttrost]

Negative spiraler er vanskelige å bryte.

Still deg på hennes side, si at du forstår at hun sliter, men om hun skal få det bedre må hun skape seg frisoner, dvs tider og steder der hun konsentrerer seg om lystbetonte ting, og hvor det som plager henne er bannlyst. Disse tidene kan hun jo godt ha med deg, eller? ;p

Har prøvd dette med helle, både venninna mi og jeg fikk det bedre.

Verkebyller må bare håndteres i korte perioder av gangen

Forøvrig virker det som om hun har mulighet til å endre mye på egen situasjon, men hun ser det trolig ikke selv...

[Gjest Svarttrost]

Negative spiraler er vanskelige å bryte.

Still deg på hennes side, si at du forstår at hun sliter, men om hun skal få det bedre må hun skape seg frisoner, dvs tider og steder der hun konsentrerer seg om lystbetonte ting, og hvor det som plager henne er bannlyst. Disse tidene kan hun jo godt ha med deg, eller? ;p

Har prøvd dette med helle, både venninna mi og jeg fikk det bedre.

Verkebyller må bare håndteres i korte perioder av gangen

Forøvrig virker det som om hun har mulighet til å endre mye på egen situasjon, men hun ser det trolig ikke selv...

Men for balansen sin skyld - jeg har også en annen venninne - der grenser det vel til hypokondri (om det ikke er det), i tillegg til mye annen klaging, over det aller meste. Jeg har flere ganger forsøkt å dreie på samtalene, uten hell.

Endte opp med å ha mindre kontakt, dvs svært lite. Da kan vi i det minste omgås på en ok måte når vi treffes...

[Gjest egen navle]

Er hun syk? Kanskje hun virkelig sliter, og da er det godt å ha noen å snakke med. Hun kan faktisk være sliten av å gjøre lite. Jeg har selv fibromyalgi, sliter såpass mye at jeg må planlegge enkle ting å gjøre dag for dag. en dag vanner jeg blomstene, f.eks. en dag prøver jeg å vaske badet osv. blir sliten bare av å tenke på det. Ingen som virkelig har sykdommen, kan uttale seg. Det er som et mareritt en aldri våkner av. i tillegg til å bli fort sliten, så har en da smerter i så og si hele kroppen hver dag, hele døgnet. men ingen kan det på deg! og det sliter også. jeg skulle virkelig ønske jeg hadde noen å klage til, men dessverre forsvant de vennene jeg hadde som dugg for solen da jeg ble kronisk syk. råder deg til, hvis du virkelig er en god venn, å fortsette vennskapet. og kanskje spørre henne mer om hvordan hun egentlig har det. om det er noe du kan gjøre for henne....

Man må da bli sliten av å klage også? Å konstant ha fokus på det som er vondt, vanskelig, slitsomt, tungt, ja, det må man bli sliten av. Å bruke venner som klagemur er det samme som å be de forsvinne. Jada, de vet nok at du er syk, jada, de har hørt at det er ille, 1000 ganger, men de kan ikke gjøre noe med det. Å omgås folk som bare har fokus på sitt eget forjævlige liv er utrolig nedbrytende.

Du har smerter, javel. Akkurat nå dør det 20 barn av sult. Du klarer ikke å vaske badet ditt i dag. Javel - akkurat nå blir kvinner rundt om i verden voldtatt av soldater mens barna ser på.

Perspektiv.