Ante ikke at hun var gravid

[Gjest Elextra]

Slike historier leser en jo med jevne mellorom, og jeg slutter aldri å undres over (om) det er mulig ikke å vite noe:

http://www.dagbladet.no/2011/01/24/tema/foreldre/klikk/15172794/

Men det ble jo en søt liten meksikanerinne, da :-)

[Mary Poppins]

Jeg må innrømme at om dette hadde vært meg så hadde jeg definitivt ikke stått frem i avsien og fortalt hele Norge om min historie. Det ville rett og slett vært pinlig.

[nitty-gritty]

Jeg synes forklaringen hennes er helt plausibel. Faktum er at om moren fortrenger det, slik man ofte antyder, så hadde jo noen andre oppdaget det om svangerskapet forløp som normalt. Jenta har til og med spradet rundt i bikini uten at noen tenkte annet enn at hun hadde lagt litt på seg.

[Gjest Elextra]

Jeg synes forklaringen hennes er helt plausibel. Faktum er at om moren fortrenger det, slik man ofte antyder, så hadde jo noen andre oppdaget det om svangerskapet forløp som normalt. Jenta har til og med spradet rundt i bikini uten at noen tenkte annet enn at hun hadde lagt litt på seg.

Jeg snakker jo mest ut fra mine personslige erfaringer, og i begge mine svangerskap merket jeg tidlig, og på mange måter, at jeg var gravid. Jeg snakker ikke først og fremst om at magen "synes", jeg vil si den føles i enda større grad enn den synes! Fra halvveis uti svangerskapet var det blant annet utelukket å sove på magen, og i det hele tatt tungt å snu seg i sengen. For ikke å snakke om at jeg måtte skreve skikkelig når jeg skulle knyte sko...! Kunne nevne massevis av andre eksempler på at graviditeten merkes meget godt, men skjønner jo at en graviditet føles forskjellig fra person til person. Imidlertid er en gravidemage noe helt annet og mindre fleksibelt enn en "småfet" mage.

Men antar det er en fornektelsesmekanisme i gang - man er kanskje i stand til å fornekte graviditeten til og med overfor seg selv.

[Gjest mallet]

Jeg snakker jo mest ut fra mine personslige erfaringer, og i begge mine svangerskap merket jeg tidlig, og på mange måter, at jeg var gravid. Jeg snakker ikke først og fremst om at magen "synes", jeg vil si den føles i enda større grad enn den synes! Fra halvveis uti svangerskapet var det blant annet utelukket å sove på magen, og i det hele tatt tungt å snu seg i sengen. For ikke å snakke om at jeg måtte skreve skikkelig når jeg skulle knyte sko...! Kunne nevne massevis av andre eksempler på at graviditeten merkes meget godt, men skjønner jo at en graviditet føles forskjellig fra person til person. Imidlertid er en gravidemage noe helt annet og mindre fleksibelt enn en "småfet" mage.

Men antar det er en fornektelsesmekanisme i gang - man er kanskje i stand til å fornekte graviditeten til og med overfor seg selv.

Jeg kjenner en som hadde tilsvarende opplevelse. Ingen rundt henne mistenkte noe, verken venner eller familie. Hun hadde rett og slett ikke gravidmage. Ikke var hun spesielt tykk i utgangspunktet heller. Jeg har selv flere barn og er nesten litt misunnelig, jeg var nemlig enorm

[Gjest Elextra]

Jeg kjenner en som hadde tilsvarende opplevelse. Ingen rundt henne mistenkte noe, verken venner eller familie. Hun hadde rett og slett ikke gravidmage. Ikke var hun spesielt tykk i utgangspunktet heller. Jeg har selv flere barn og er nesten litt misunnelig, jeg var nemlig enorm

Andre påstod jeg hadde liten mage da jeg var gravid, og at det f.eks. var umulig å se på meg bakfra at jeg var gravid, men jeg FØLTE magen var enorm og i veien for alt. Generelt følte jeg meg dessuten omtrent som en flodhest.

[nitty-gritty]

Andre påstod jeg hadde liten mage da jeg var gravid, og at det f.eks. var umulig å se på meg bakfra at jeg var gravid, men jeg FØLTE magen var enorm og i veien for alt. Generelt følte jeg meg dessuten omtrent som en flodhest.

Men her var det jo umulig å se hun var gravid både forfra og bakfra og fra siden. Hun sier jo selv at magen ikke føltes spesiell eller lignet på andre gravidmager hun har sett.

[Mrs. Wallace]

Jeg synes forklaringen hennes er helt plausibel. Faktum er at om moren fortrenger det, slik man ofte antyder, så hadde jo noen andre oppdaget det om svangerskapet forløp som normalt. Jenta har til og med spradet rundt i bikini uten at noen tenkte annet enn at hun hadde lagt litt på seg.

Jepp, og attpåtil bodde hun hjemme hos faren sin - som er lege - uten at han heller fattet noen mistanke.

[Gjest Kayia]

Helt enig, jeg skjønner faktisk ikke at det er mulig. Jeg la på meg masse (jeg mener MASSE) i siste del av svangerskapet, men gikk ned den første tiden til tross for at jeg hverken var kvalm eller kastet opp. Likevel var jeg aldri usikker på hvorvidt noe vokste i magen. Hun her ser ikke spesielt stor ut, og da syns jeg det er rart å ikke merke at man er i 36 uke.

Jaja, vi er vel alle forskljellige

[Gjest Modern77]

Ingen svangerskap er like, noen får mange plager, mens andre knapt merker de er gravidte. Hun var visst høy og tynn, men hadde lagt på seg i mexico pga hun spiste så mye god mat osv... hun hadde hatt "mens" osv

joa går nok an, men dels tror jeg nok det var fortrengning fra hennes side.

[Lillemus]

Jeg er like vantro hver gang jeg hører en slik historie, jeg var i alle fall overhodet ikke i stand til å tro at jeg ikke var gravid i mine to svangerskap... *hehe*

Når det gjelder mage er det jo mange som ikke får noe særlig mage, min mor brukte "mammakjole" (det het jo det for 50 år siden!) kun den aller siste dagen da hun gikk med min eldste søster. ) Hun ble riktignok født 6 uker før tiden, men allikevel... 6 uker før termin var jeg enorm!

[Spenol(1)]

Lurer litt på hvordan foreldrene min hadde reagert om jeg tar turen hjem i morgen med en unge jeg nettopp har født d;)