Tillit til utro

[laguna1]

''Jeg blir alltid skeptisk til motivene når "venninner" engasjerer seg så sterkt i slike saker'' Fordi du mener det egentlig handler om noe utilfredstilt hos dem selv da eller?

Jeg ville bli veldig skuffet om det viste seg at mine nære venninner visste at min mann bedro meg, uten å gjøre meg oppmerksom på det. Jeg kan lett se for meg at jeg ville slitt like mye med tillit overfor dem etterpå som til min mann.

Jeg også! Har to supergode venninner..Og hadde de VISST at kjæresten min f.eks hadde hatt en fast elskerinne på si (Jeg tror derimot ikke ville likt å vite det om han hadde hatt en en-natts i fylla eller no - selv om jeg håper han ike har det..uten at det har med saken å gjøre- venninnene mine kjenner meg!)..og holdt det skjult for meg? Det hadde vært veldig skuffende!

Jeg har ei venninne til også som jeg ikke har like god kontakt med..Men hun hadde faktisk overveid å ringe meg når jeg ble sammen med min nåværende..Fordi de er oppvokst i samme by, og hun hadde kjent ham i en årekke som en kvinnebedårer og regelrett rundbrenner - som hadde mye på si.Nå er dette falsk alarm..Vi har allerede hatt fortidssnakk,og han er ikke samme mannen han en gang var..Men jeg tviler _sterkt_ på at min venninne hadde noen form for ullne motiver med å ta den snakken med meg når vi traff hverandre. Hun var rett og slett litt bekymra, og ville at jeg skulle vite det, og ble lettet og glad når jeg kunne fortelle at dette var ting han hadde tatt opp frivillig selv .)

Jeg ville vært HELT sikker, men jeg hadde nok sagt i fra til mine bestevenninner om jeg gikk rundt og visste at de ble bedratt på det groveste!

[Gjest prust]

Jeg synes at parproblemer er noe paret selv skal løse evt med hjelp av profesjonelle.

"Venninner" som på eget initiativ blander seg inn med opplysninger basert på rykter, sladder og synsing oppfatter jeg som brønnpissere, og jeg tillater meg å tro at motivene ikke alltid er så høyverdige.

På bygda har vi egne ord for slike...

Jeg er helt enig med deg i at ektepar bør løse sine problemer med hjelp fra profesjonelle. Og det er ikke noe annet vi heller vil enn at dette paret vi kjenner skal ta i mot hjelp. Men den ene parten vil ikke.

''"Venninner" som på eget initiativ blander seg inn med opplysninger basert på rykter, sladder og synsing oppfatter jeg som brønnpissere, og jeg tillater meg å tro at motivene ikke alltid er så høyverdige.''

Nå er du veldig kategorisk og svart-hvitt-tenkende. Det finnes da mennesker som er oppriktig glad i sine venner og som ønsker det beste for dem og som virkelig ønsker at de skal få hjelp. Og når det er snakk om egen observasjon og ikke rykter og sladder. Og der vennene ser at konflikten ikke bare er den enes feil, men der det går mye på dårlig kommunikasjon fra begge parter og mangledne forståelse på den andres situasjon, men der det også kan være andre aspekter med, som er vanskeligere for en lekmann å forstå.

[laguna1]

Jeg synes at parproblemer er noe paret selv skal løse evt med hjelp av profesjonelle.

"Venninner" som på eget initiativ blander seg inn med opplysninger basert på rykter, sladder og synsing oppfatter jeg som brønnpissere, og jeg tillater meg å tro at motivene ikke alltid er så høyverdige.

På bygda har vi egne ord for slike...

Men om du VET det da? Nå er det heldigvis & så vidt jeg vet ikke tilfelle, men om kjæresten til bestevenninnen min hadde massevis med forhold på si og hun ble bedratt og lurt på det groveste, hadde jeg hatt veldig problemer med å se meg selv i øya i speilet om morgenen om jeg ikke sa noe som helst.

[Gjest Kayia]

Jeg også! Har to supergode venninner..Og hadde de VISST at kjæresten min f.eks hadde hatt en fast elskerinne på si (Jeg tror derimot ikke ville likt å vite det om han hadde hatt en en-natts i fylla eller no - selv om jeg håper han ike har det..uten at det har med saken å gjøre- venninnene mine kjenner meg!)..og holdt det skjult for meg? Det hadde vært veldig skuffende!

Jeg har ei venninne til også som jeg ikke har like god kontakt med..Men hun hadde faktisk overveid å ringe meg når jeg ble sammen med min nåværende..Fordi de er oppvokst i samme by, og hun hadde kjent ham i en årekke som en kvinnebedårer og regelrett rundbrenner - som hadde mye på si.Nå er dette falsk alarm..Vi har allerede hatt fortidssnakk,og han er ikke samme mannen han en gang var..Men jeg tviler _sterkt_ på at min venninne hadde noen form for ullne motiver med å ta den snakken med meg når vi traff hverandre. Hun var rett og slett litt bekymra, og ville at jeg skulle vite det, og ble lettet og glad når jeg kunne fortelle at dette var ting han hadde tatt opp frivillig selv .)

Jeg ville vært HELT sikker, men jeg hadde nok sagt i fra til mine bestevenninner om jeg gikk rundt og visste at de ble bedratt på det groveste!

Vi tenker likt her ja Som deg snakker også jeg om mine gode nære venninner, og ikke en selverklært velmenende men egentlig skadefro nabo eller langt-ut-i-kretsen-bekjent.

Jeg er ikke en av dem som pleier å kommentere NHDs utsagn, men her syns jeg hans kategoriske stil under profesjonsignaturgir feil signal. Han argumenterer for at parrelasjonen utelukkende er parets (og en evt parterapauts) business, men jeg kan lett se for meg tilfeller (og vi har sett mange beskrevet her på DOL) der en god venninne eller kompis' støtte og hjelp ville gjort det enklere for den som har det vondt i en parrelasjon å fatte viktige valg.

[Gjest profile]

''Og mildt irritert for at jeg betaler skatt for at dette scenario skal kunne utfolde seg.''

He he, du betaler vel skatt for alle verdens sultne barn også, og FRP-ere på uføretrygd? Innse det, den skatten du betaler er ikke nok til å dekke sykehjemsplassen til bestemora di engang.

Husk på å ta med de 25% mva. på nesten alle varer og tjenester så bli det en del mer en akuratt det på ligningen...

[laguna1]

Vi tenker likt her ja Som deg snakker også jeg om mine gode nære venninner, og ikke en selverklært velmenende men egentlig skadefro nabo eller langt-ut-i-kretsen-bekjent.

Jeg er ikke en av dem som pleier å kommentere NHDs utsagn, men her syns jeg hans kategoriske stil under profesjonsignaturgir feil signal. Han argumenterer for at parrelasjonen utelukkende er parets (og en evt parterapauts) business, men jeg kan lett se for meg tilfeller (og vi har sett mange beskrevet her på DOL) der en god venninne eller kompis' støtte og hjelp ville gjort det enklere for den som har det vondt i en parrelasjon å fatte viktige valg.

Jupps. Sånn tankegang lukker jo paret hermetisk med bare hverandre, og det tror jeg ikke er sunt. Dessuten finnes det jo de av oss som er oppriktig interessert i våre gode venners ve & vel, og ikke dermed & automatisk er skadefro, eller på annen måte har ulne og kjipe motiver for å bry oss med dem.

Jeg er forsåvidt enig i at en skal, på generelt grunnlag, være litt forsiktig med å bruke & misbruke sine venner som parterapeuter og psylokloger (eller for den del flyttehjelper! ), men vi står da for pokker opp for hverandre når det trengs, og når det er hyggelig. Uten at man som gruppe trenger å mistenkeligjøres av leger på nettet, synes jeg...

Selvom jeg også mener mitt om slarvekjerringer, og ikke i det hele tatt betviler at det OGSÅ finnes de der ute som både er skadefro og som spekulerer og legger seg ubedt i både ditt & datt på en lite konstruktiv måte.

[Gjest Kayia]

Jupps. Sånn tankegang lukker jo paret hermetisk med bare hverandre, og det tror jeg ikke er sunt. Dessuten finnes det jo de av oss som er oppriktig interessert i våre gode venners ve & vel, og ikke dermed & automatisk er skadefro, eller på annen måte har ulne og kjipe motiver for å bry oss med dem.

Jeg er forsåvidt enig i at en skal, på generelt grunnlag, være litt forsiktig med å bruke & misbruke sine venner som parterapeuter og psylokloger (eller for den del flyttehjelper! ), men vi står da for pokker opp for hverandre når det trengs, og når det er hyggelig. Uten at man som gruppe trenger å mistenkeligjøres av leger på nettet, synes jeg...

Selvom jeg også mener mitt om slarvekjerringer, og ikke i det hele tatt betviler at det OGSÅ finnes de der ute som både er skadefro og som spekulerer og legger seg ubedt i både ditt & datt på en lite konstruktiv måte.

Er så hjertens enig i alt du så godt formulerer her at jeg kun har dette å tilføye; Amen! )

[Mammantil3]

Jeg blir alltid skeptisk til motivene når "venninner" engasjerer seg så sterkt i slike saker.

Nå er det slik, da, at det er hun som kommer til meg og forteller hvordan hun har det, det er hun som bruker meg som "skyllebøtte" - ikke jeg som engasjerer meg på eget initiativ. Som jeg skrev innledningsvis, så fortalte jeg ikke om de ryktene som gikk "i forrige runde" nettopp fordi jeg ikke har noe med deres liv som sådann å gjøre.

Poenget nå er at hun synes at hun selv er et dårlig menneske som ikke greier å gi mannen full tillit, men det sannsynligvis er helt berettiget å ikke gi ham det.

Det er ikke her snakk om et "fyllknull" liksom.

[Gjest Nickløsheletiden]

Jeg er helt enig med deg i at ektepar bør løse sine problemer med hjelp fra profesjonelle. Og det er ikke noe annet vi heller vil enn at dette paret vi kjenner skal ta i mot hjelp. Men den ene parten vil ikke.

''"Venninner" som på eget initiativ blander seg inn med opplysninger basert på rykter, sladder og synsing oppfatter jeg som brønnpissere, og jeg tillater meg å tro at motivene ikke alltid er så høyverdige.''

Nå er du veldig kategorisk og svart-hvitt-tenkende. Det finnes da mennesker som er oppriktig glad i sine venner og som ønsker det beste for dem og som virkelig ønsker at de skal få hjelp. Og når det er snakk om egen observasjon og ikke rykter og sladder. Og der vennene ser at konflikten ikke bare er den enes feil, men der det går mye på dårlig kommunikasjon fra begge parter og mangledne forståelse på den andres situasjon, men der det også kan være andre aspekter med, som er vanskeligere for en lekmann å forstå.

Jeg synes ikke det du beskriver kan sammenlignes med utroskap. Jeg ville også meldt i fra om utroskap hvis jeg var 100% sikker. Ikke etter et engangstilfelle, men hvis venninna mi ble bedratt over tid.

Paret du beskriver har andre problemer og har hatt det i 10 år. Jeg ser ingen grunn til at venner skal leke samlivsterapeuter i slike tilfeller. Noe annet er det hvis det er vold og mishandling inne i bildet. Da ville jeg nok gjort alt jeg kunne for å snakke ei venninne til fornuft.

[Mammantil3]

Jeg synes at parproblemer er noe paret selv skal løse evt med hjelp av profesjonelle.

"Venninner" som på eget initiativ blander seg inn med opplysninger basert på rykter, sladder og synsing oppfatter jeg som brønnpissere, og jeg tillater meg å tro at motivene ikke alltid er så høyverdige.

På bygda har vi egne ord for slike...

''Jeg synes at parproblemer er noe paret selv skal løse evt med hjelp av profesjonelle.''

Det er en veldig fin tanke, særlig om det er nok terapeuter til disposisjon. Hvilket det sjelden er. Dessuten: Mener du at man skal avvise venner som vil snakke om ekteskapelige problemer?

''"Venninner" som på eget initiativ blander seg inn med opplysninger basert på rykter, sladder og synsing oppfatter jeg som brønnpissere, og jeg tillater meg å tro at motivene ikke alltid er så høyverdige.''

Det er det vel ikke så mange som er uenige i, men du kan jo kanskje se for deg at det faktisk finnes a) noen som er venninner (uten disse "-tegnene) og noen som blir oppsøkt av en bedratt venn.

''På bygda har vi egne ord for slike...''

Siden dette ligger under svar-tråden til mitt første innlegg, så antar jeg at du vil kalle meg for ett eller annet. Jeg er spent.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Nå er det slik, da, at det er hun som kommer til meg og forteller hvordan hun har det, det er hun som bruker meg som "skyllebøtte" - ikke jeg som engasjerer meg på eget initiativ. Som jeg skrev innledningsvis, så fortalte jeg ikke om de ryktene som gikk "i forrige runde" nettopp fordi jeg ikke har noe med deres liv som sådann å gjøre.

Poenget nå er at hun synes at hun selv er et dårlig menneske som ikke greier å gi mannen full tillit, men det sannsynligvis er helt berettiget å ikke gi ham det.

Det er ikke her snakk om et "fyllknull" liksom.

Da synes jeg du skal støtte henne på at det er helt normalt at det tar tid å få tillit til noen som har sviktet en. Jeg synes også du skal tillegge at hovedansvaret for dette ligger hos mannen. Det er hans nåværende og fremtidige adferd som er den viktigste faktor i det at hun skal få tillit på nytt.

[Mammantil3]

Da synes jeg du skal støtte henne på at det er helt normalt at det tar tid å få tillit til noen som har sviktet en. Jeg synes også du skal tillegge at hovedansvaret for dette ligger hos mannen. Det er hans nåværende og fremtidige adferd som er den viktigste faktor i det at hun skal få tillit på nytt.

Det gjør jeg selvfølgelig, og har gjort det hele veien. Samtidig trygler hun meg om at jeg MÅ fortelle om jeg hører rykter, om jeg vet noe. Det er ganske vanskelig å se en venninne inn i øynene og lyve. Hun vet nå at mange visste om ryktene i forrige runde, mens hun naturligvis var den siste som fikk vite.

Det er ikke godt å se et menneske man er glad i bli redusert på den måten.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det gjør jeg selvfølgelig, og har gjort det hele veien. Samtidig trygler hun meg om at jeg MÅ fortelle om jeg hører rykter, om jeg vet noe. Det er ganske vanskelig å se en venninne inn i øynene og lyve. Hun vet nå at mange visste om ryktene i forrige runde, mens hun naturligvis var den siste som fikk vite.

Det er ikke godt å se et menneske man er glad i bli redusert på den måten.

Jeg tror det er klokt å skille mellom det en sikkert vet og rykter.

En historie jeg ikke glemmer:

Tre av mine kolleger var i Oslo og bodde på samme hotell like ved Karl Johan. Berit, Per og Kari. Per og Kari var og er gift med hverandre. Berit er og var deres felles venn.

Vel ute på fortauet på KJ merker Kari at hun har glemt håndveska på hotellrommet. De to andre venter på fortauet mens Kari henter veska. Der møter de selvsagt noen kjente fra hjemstedet som de hilser kort på.

Etter noen måneder begynner Kari å merke at det er noen "venninner" som hinter om noe viktig. Direkte som hun er, konfronterer hun dem med hintene og sier at enten vil hun ha hele budskapet eller ingenting. Da fremkommer ryktet om at hennes mann har en annen på si. Kari gir seg ikke og presser på for å få høre grunnlaget for disse sikre ryktene. Selvsagt er gunnlaget at noen har sett han med en annen dame på KJ.

I dette tilfellet kunne "offeret" selv frikjenne sin mann. Det er ikke tilfelle i alle slike tilsvarende ryktesaker.

[Mammantil3]

Jeg tror det er klokt å skille mellom det en sikkert vet og rykter.

En historie jeg ikke glemmer:

Tre av mine kolleger var i Oslo og bodde på samme hotell like ved Karl Johan. Berit, Per og Kari. Per og Kari var og er gift med hverandre. Berit er og var deres felles venn.

Vel ute på fortauet på KJ merker Kari at hun har glemt håndveska på hotellrommet. De to andre venter på fortauet mens Kari henter veska. Der møter de selvsagt noen kjente fra hjemstedet som de hilser kort på.

Etter noen måneder begynner Kari å merke at det er noen "venninner" som hinter om noe viktig. Direkte som hun er, konfronterer hun dem med hintene og sier at enten vil hun ha hele budskapet eller ingenting. Da fremkommer ryktet om at hennes mann har en annen på si. Kari gir seg ikke og presser på for å få høre grunnlaget for disse sikre ryktene. Selvsagt er gunnlaget at noen har sett han med en annen dame på KJ.

I dette tilfellet kunne "offeret" selv frikjenne sin mann. Det er ikke tilfelle i alle slike tilsvarende ryktesaker.

Nei, rykter skal man i utgangspunktet ikke tro på. Jeg spør alltid den som vil fortelle meg noe om andre om de _vet_ at det er sant det de forteller, og hvis de ikke vet tar jeg det hele med en klype salt.

I dette tilfellet, med min venninne, så ble mannen avslørt. Og la kortene på bordet, og ba om tilgivelse. Så kom det et nytt tilfelle hvor han ble avslørt, og la igjen alle kortene på bordet. Også da gikk det rykter, og han ble avslørt fordi noen fortalte ryktene til henne. Hun sliter med å gi ham tillit igjen, og klandrer seg selv for at hun ikke greier. Når det så igjen går rykter om ham, er det er derfor både lettere og vanskeligere å tro på dem. Lettere fordi han har en historie, vanskeligere av samme grunn.

Hva hadde du gjort om det var din venn? Din oppriktige venn, som du faktisk bryr deg om og som du ser har det vondt - og som spør deg direkte?

Og et tilleggsspørsmål: Er det slik at de som er utro, altså har forhold til noen andre over tid, har lettere for å være utro igjen enn de som i - i verste fall - har et "fylleknull" på si?

[Gjest Nickløsheletiden]

Nei, rykter skal man i utgangspunktet ikke tro på. Jeg spør alltid den som vil fortelle meg noe om andre om de _vet_ at det er sant det de forteller, og hvis de ikke vet tar jeg det hele med en klype salt.

I dette tilfellet, med min venninne, så ble mannen avslørt. Og la kortene på bordet, og ba om tilgivelse. Så kom det et nytt tilfelle hvor han ble avslørt, og la igjen alle kortene på bordet. Også da gikk det rykter, og han ble avslørt fordi noen fortalte ryktene til henne. Hun sliter med å gi ham tillit igjen, og klandrer seg selv for at hun ikke greier. Når det så igjen går rykter om ham, er det er derfor både lettere og vanskeligere å tro på dem. Lettere fordi han har en historie, vanskeligere av samme grunn.

Hva hadde du gjort om det var din venn? Din oppriktige venn, som du faktisk bryr deg om og som du ser har det vondt - og som spør deg direkte?

Og et tilleggsspørsmål: Er det slik at de som er utro, altså har forhold til noen andre over tid, har lettere for å være utro igjen enn de som i - i verste fall - har et "fylleknull" på si?

Kan du ikke spørre mannen direkte i steden? Si at det går rykter og hva disse bunner i?

Jeg synes du skal være 100% sikker før du gjør noe mer.

[laban]

Jeg tror det er klokt å skille mellom det en sikkert vet og rykter.

En historie jeg ikke glemmer:

Tre av mine kolleger var i Oslo og bodde på samme hotell like ved Karl Johan. Berit, Per og Kari. Per og Kari var og er gift med hverandre. Berit er og var deres felles venn.

Vel ute på fortauet på KJ merker Kari at hun har glemt håndveska på hotellrommet. De to andre venter på fortauet mens Kari henter veska. Der møter de selvsagt noen kjente fra hjemstedet som de hilser kort på.

Etter noen måneder begynner Kari å merke at det er noen "venninner" som hinter om noe viktig. Direkte som hun er, konfronterer hun dem med hintene og sier at enten vil hun ha hele budskapet eller ingenting. Da fremkommer ryktet om at hennes mann har en annen på si. Kari gir seg ikke og presser på for å få høre grunnlaget for disse sikre ryktene. Selvsagt er gunnlaget at noen har sett han med en annen dame på KJ.

I dette tilfellet kunne "offeret" selv frikjenne sin mann. Det er ikke tilfelle i alle slike tilsvarende ryktesaker.

I våre dager skal det nok litt mer til (i hvert fall i de aldersgruppene som dominerer DOL) enn å se to personer av motsatt kjønn stå sammen på gata utenfor et hotell, for at det skal oppstå rykter om utroskap

tror

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

I våre dager skal det nok litt mer til (i hvert fall i de aldersgruppene som dominerer DOL) enn å se to personer av motsatt kjønn stå sammen på gata utenfor et hotell, for at det skal oppstå rykter om utroskap

tror

Dette var i våre dager :-)

[Kolesjanka]

Jeg tror det er klokt å skille mellom det en sikkert vet og rykter.

En historie jeg ikke glemmer:

Tre av mine kolleger var i Oslo og bodde på samme hotell like ved Karl Johan. Berit, Per og Kari. Per og Kari var og er gift med hverandre. Berit er og var deres felles venn.

Vel ute på fortauet på KJ merker Kari at hun har glemt håndveska på hotellrommet. De to andre venter på fortauet mens Kari henter veska. Der møter de selvsagt noen kjente fra hjemstedet som de hilser kort på.

Etter noen måneder begynner Kari å merke at det er noen "venninner" som hinter om noe viktig. Direkte som hun er, konfronterer hun dem med hintene og sier at enten vil hun ha hele budskapet eller ingenting. Da fremkommer ryktet om at hennes mann har en annen på si. Kari gir seg ikke og presser på for å få høre grunnlaget for disse sikre ryktene. Selvsagt er gunnlaget at noen har sett han med en annen dame på KJ.

I dette tilfellet kunne "offeret" selv frikjenne sin mann. Det er ikke tilfelle i alle slike tilsvarende ryktesaker.

Ja, det er underlig hvordan noen rykter kan oppstå. Noen ser en hendelse/observerer noe -> Synes det virker mistenkelig -> Tenker ut hva som kan være forklaringen -> Forteller om mistanken til noen.

En selvopplevd hendelse:

Ca. 20 år siden. Jeg parkerte min gamle Mazda utenfor kinoen, skulle møte kjæresten der. Han kom i sin bil og parkerte ved siden av. Jeg ba ham sette seg inn i min bil og ta en titt på vifta, den ville ikke gå.

Min snille kjæreste skrudde på brytere, klødde seg litt i hodet og fant ikke ut hva som var feil. Så dunket han hardt et par ganger i dashbordet - og vips - vifta startet. Vi gikk fornøyde ut av bilen sammen, og inn på kino for å se film.

Et par dager etter fikk jeg noen hint av en venninne om at denne kjæresten min, han var kanskje ikke så grei?

Jeg spurte hvorfor hun sa det, og da kom det frem at "noen" hadde sett oss utenfor kinoen den kvelden. Han hadde nemlig parkert bilen sin på en "aggressiv måte", marsjert bort til meg, og satt seg inn i min bil. Der hadde det tydelig vært en sint krangel, og han hadde til og med slått hånda i dashbordet flere ganger.

[Gjest Nickløsheletiden]

I våre dager skal det nok litt mer til (i hvert fall i de aldersgruppene som dominerer DOL) enn å se to personer av motsatt kjønn stå sammen på gata utenfor et hotell, for at det skal oppstå rykter om utroskap

tror

Tenkte det samme, men kanskje de trenger litt action der oppe i nord-trøndelag ?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Tenkte det samme, men kanskje de trenger litt action der oppe i nord-trøndelag ?

Hos enkelte, over hele landet, er behovet for denne type action umettelig :-)