Binyretretthet

[Gjest Firebarnsmor med konstant stress]

Hei Stig. Jeg er på jakt etter en lege med alternativ tilnærming til legevitenskapen. Jeg er 30 år, masterstudent i sosiologi og firebarnsmor. Har siden tildig barndom slitt med angstrelaterte plager hvorav depresjon ble et resultat av angstlidelsene. I mange år har kroppen min levd under konstant stress. Jeg har blitt utredet for så mangt og tar i dag en tablett seroxat. Jeg har blitt satt i en bås merket generalisert angslidelse, noe som kan stemme godt overens med mine plager. Jeg sover dårlig om natten, bråvåkner med angst, snorker og misstenker pustestopp . Jeg våkner skjeldent uthvilt. Tidligere brukte jeg mat som en medisin, en trøst fordi mine plager hemmet meg i min frie utfoldelse. Vektnåla stopper i dag på 100 kilo (175 cm høy), men har vært helt oppe i 107. Videre ned vil den imdidlertid ikke gå selv om jeg spiser mange små og svært sunne måltider, trener masse og sørger for hvile mellom øktene. Mitt hodet er fylt av et evig tankespinn, bekymringer, uten grunn vel og merke og stress. Jeg kjenner meg selv godt gjennom alle disse årene og har elemenert bort det som stjeler dårlig energi og stresser kroppen min. Men like fullt er det der dog uten grunn. Så da er min konklusjon at det må væer noe kjemisk eller hormonell ubalanse et sted. Jeg misstenker sterkt binyretretthet, men dette er jo noe de fleste allmennleger i dag ikke vil høre særlig snakk om. Min kropp sprøytes med kortisol, og skaper kluss i mitt finurlige kroppssystem. Jeg har også en ubalanse i magen, reagerer mer og mer på mat og har kuttet ut hvetemel og melk så godt jeg bare kan. Spesielt på venstre side av kroppen har jeg en tendesn til eksem på ulike plasser. og har kroniske hårsekkbetennelser. Tok de vanlige blodprøver i fjor og alle var helt tipp topp. Har tatt hjerteprøver og ultralyd hos hjertspesialist uten funn. Men noe er galt, og rundt menstruasjon blir både stressnivået og min angst ofte forverret. Jeg er hypersenitiv person og har i periodevis over mange mange år vært overfølsom for sansinntrykk. Da vil jeg i grunnen bare være alene i et rom, men samtidig blir jeg også urolig og engstelig og vandrer litt hvileløst omkring. Har heldigvis lært meg at kroppen har behov for hvile og tar mer hensyn til min kropp en tidligere noe som har bedret situasjonen noe. Men fortsatt er det mye jeg ikke kan kontrollere. Kroppssytsemet kjører sin egen vei med meg som passasjer. Så mitt spørsmål til deg er: Hvordan kan jeg teste binyretretthet og hvilke blodprøver burde jeg ta for å få en helscann.av min kropp, stresshormoner, hormonsystem m.m, og hva kan jeg gjøre for å bedre situasjonen hva med DHEA? Hvorfor klarer jeg ikke å gå ned i vekt til tross for at jeg gjør det meste riktig? Skal operere bort løs magehud og må gå ned 20 kilo først, men slik det er nå kan jeg ikke gjøre mer for å nå matchvekta.Vektnåla står standby.

[Sør]

Hvis du hadde hatt "binyrebarktretthet" (!), så ville du produsert for LITE kortisol, du ville ikke bli stresset (eller, kroppen ville ikke reagert).

Du ville fått brun hud, blodtrykket ditt ville vært utrolig lavt, og innen kort tid ville du vært død.

Serumkortisol ville vært nær null, og ACTH ville vært skyhøyt.

Derimot kan du ha angst-lidelser og en masse annet som gjør deg stresset, men ikke har noe med binyrene å gjøre.

Med vennlig hilsen

[Gjest MayLynn]

Hvis du hadde hatt "binyrebarktretthet" (!), så ville du produsert for LITE kortisol, du ville ikke bli stresset (eller, kroppen ville ikke reagert).

Du ville fått brun hud, blodtrykket ditt ville vært utrolig lavt, og innen kort tid ville du vært død.

Serumkortisol ville vært nær null, og ACTH ville vært skyhøyt.

Derimot kan du ha angst-lidelser og en masse annet som gjør deg stresset, men ikke har noe med binyrene å gjøre.

Med vennlig hilsen

Du snakker vel her om Addisons sykdom som er alvorlig kortisolsvikt. Man kan ha mild grad av binyrebarktretthet. Men enig i at man da har for LITE kortisol.

[Sør]

Du snakker vel her om Addisons sykdom som er alvorlig kortisolsvikt. Man kan ha mild grad av binyrebarktretthet. Men enig i at man da har for LITE kortisol.

Og har man for lite kortisol, så detekteres det enten ved en enkel blodprøve, eller å teste for forhøyet ACTH.

Med vennlig hilsen

[Gjest holaa]

Og har man for lite kortisol, så detekteres det enten ved en enkel blodprøve, eller å teste for forhøyet ACTH.

Med vennlig hilsen

Så enkelt er det vel ikke? Man kan ligge i nedre referanseområde å ha symptomer på binyretretthet og dette behandles sjelden villig av leger. Akkurat samme problematikk som mange stoffskiftesyke opplever.

[kjerringskinn]

Har du fått sjekket om du har insulinresistens og evt lavt stoffskifte? Mange av symptomene du beskriver kan også forekomme under disse diagnosene.

Insulinresistens sjekkes ved å måle c-peptid, en enkel blodprøve som tas når du er fastende. Jeg hadde prøvd omtrent alt, men vekta gikk ikke ned før jeg fikk medisin mot insulinresistens og et kosthold som holdt blodsukkeret stabilt gjennom dagen. Da forsvant 20 kg på 12 uker.

Stoffskiftet måles også gjennom noen enkle blodprøver, og det kan godt hende man trenger medisin selv om verdiene er innenfor normalen.

Jeg lå i nedre del av skalaen og kunne omtrent sovne stående på ettermiddagen. Etter noen måneder på Levaxin merket jeg stor forandring og nå er blodverdiene midt på skalaen og jeg er snart 50, men piggere enn når jeg var 20. Rart at et par små tabletter gir et nytt og bedre liv, men det er milevid forskjell på før og etter.

En annen ting er at lite eller dårlig søvn over tid, skaper stresstilstander i kroppen. Kan hende du bør sjekke om det er noe du kan gjøre med søvnmønsteret. Søvnapne har gjerne sammenheng med vekta, og om vekta ikke vil ned så er du i en ond sirkel.

Lykke til med undersøkelser. Håper du får hjelp som gir deg et bedre stressnivå og god søvn!

[Sør]

Så enkelt er det vel ikke? Man kan ligge i nedre referanseområde å ha symptomer på binyretretthet og dette behandles sjelden villig av leger. Akkurat samme problematikk som mange stoffskiftesyke opplever.

Dette er jo i prinsippet et selvregulerende system, hvor hjernen produserer ACTH, som forteller binyrebarken at den skal produsere kortisol. Når nok kortisol er produsert, senkes ACTH nivået, og det produseres mindre ACTH.

Hvis binyrebarken er ødelagt, og ikke kan produsere kortisol, så vil ACTH være høy inntil kroppen er så totalt nedkjørt at man er helt brun, har blodtrykksfall, og til slutt dør man.

Å gi kortisol når det ikke er nødvendig kan forårsake Addisons ved brå seponering, så vel som benskjørhet, og en mendre hudproblemer. Det er selvsagt ikke noe man skal gjøre uten veiledning fra en spesialist i endokrinologi.

Med vennlig hilsen

[Gjest holaa]

Dette er jo i prinsippet et selvregulerende system, hvor hjernen produserer ACTH, som forteller binyrebarken at den skal produsere kortisol. Når nok kortisol er produsert, senkes ACTH nivået, og det produseres mindre ACTH.

Hvis binyrebarken er ødelagt, og ikke kan produsere kortisol, så vil ACTH være høy inntil kroppen er så totalt nedkjørt at man er helt brun, har blodtrykksfall, og til slutt dør man.

Å gi kortisol når det ikke er nødvendig kan forårsake Addisons ved brå seponering, så vel som benskjørhet, og en mendre hudproblemer. Det er selvsagt ikke noe man skal gjøre uten veiledning fra en spesialist i endokrinologi.

Med vennlig hilsen

''Dette er jo i prinsippet et selvregulerende system, hvor hjernen produserer ACTH, som forteller binyrebarken at den skal produsere kortisol. Når nok kortisol er produsert, senkes ACTH nivået, og det produseres mindre ACTH.''

Som ved stoffskifte (også selvregulerende) så kan reguleringen bli klusset til av ulike grunner.

''Hvis binyrebarken er ødelagt, og ikke kan produsere kortisol, så vil ACTH være høy inntil kroppen er så totalt nedkjørt at man er helt brun, har blodtrykksfall, og til slutt dør man.''

Binyrebarken behøver ikke være ødelagt for at man skal ha symptomer, det holder at den er "trett".

''Å gi kortisol når det ikke er nødvendig kan forårsake Addisons ved brå seponering, så vel som benskjørhet, og en mendre hudproblemer. Det er selvsagt ikke noe man skal gjøre uten veiledning fra en spesialist i endokrinologi.''

Jeg kjenner godt til flere av disse såkalte spesialistene i endokrinologi. Det virker som de besitter litt mer kunnskap enn fastleger. Og der stopper det.

[Sør]

''Dette er jo i prinsippet et selvregulerende system, hvor hjernen produserer ACTH, som forteller binyrebarken at den skal produsere kortisol. Når nok kortisol er produsert, senkes ACTH nivået, og det produseres mindre ACTH.''

Som ved stoffskifte (også selvregulerende) så kan reguleringen bli klusset til av ulike grunner.

''Hvis binyrebarken er ødelagt, og ikke kan produsere kortisol, så vil ACTH være høy inntil kroppen er så totalt nedkjørt at man er helt brun, har blodtrykksfall, og til slutt dør man.''

Binyrebarken behøver ikke være ødelagt for at man skal ha symptomer, det holder at den er "trett".

''Å gi kortisol når det ikke er nødvendig kan forårsake Addisons ved brå seponering, så vel som benskjørhet, og en mendre hudproblemer. Det er selvsagt ikke noe man skal gjøre uten veiledning fra en spesialist i endokrinologi.''

Jeg kjenner godt til flere av disse såkalte spesialistene i endokrinologi. Det virker som de besitter litt mer kunnskap enn fastleger. Og der stopper det.

Nuvel, de besitter nok vesentlig mer kunnskap enn andre om emnet, og i hvert fall mer enn folk som snakker om "binyrebarktretthet".

Det er jo ikke verre enn at man måler, og sjekker når på dagen vedkommende føler seg OK. Så kan man bare måle kortisolet da, for det varierer mye i løpet av dagen.

Med vennlig hilsen

[Gjest holaa]

Nuvel, de besitter nok vesentlig mer kunnskap enn andre om emnet, og i hvert fall mer enn folk som snakker om "binyrebarktretthet".

Det er jo ikke verre enn at man måler, og sjekker når på dagen vedkommende føler seg OK. Så kan man bare måle kortisolet da, for det varierer mye i løpet av dagen.

Med vennlig hilsen

''Nuvel, de besitter nok vesentlig mer kunnskap enn andre om emnet, og i hvert fall mer enn folk som snakker om "binyrebarktretthet".''

Enhver idiot burde også forstå at før noe svikter, så trettes det ut av ulike grunner. Man får sjelden binyresvikt over natten. Kunnskapen deres er svrt begrenset og det er også det er også forskningen på områder som stoffskifteproblemer og binyreproblematikk. Det legges ikke mye krutt på disse områdene.

''Det er jo ikke verre enn at man måler, og sjekker når på dagen vedkommende føler seg OK. Så kan man bare måle kortisolet da, for det varierer mye i løpet av dagen.''

Så om man ligger i nedre ref.området så mener du at man bør føle seg like pigg som en såkallt frisk om man har kroppslige symptomer som tilsier at man absolutt ikke er det. Og du mener at det også er slik ved stoffskifteproblematikk? Det spiller ingen rolle om din FT4 er 8 eller 20? Eller tror du det kan være individuelle forskjeller som gjør at en person med FT4 på 12 kan føle seg frisk som en fisk og en annen med samme tall kan føle seg dausjuk? Er du endokrinolog? Du høres ut som en.

[Sør]

''Nuvel, de besitter nok vesentlig mer kunnskap enn andre om emnet, og i hvert fall mer enn folk som snakker om "binyrebarktretthet".''

Enhver idiot burde også forstå at før noe svikter, så trettes det ut av ulike grunner. Man får sjelden binyresvikt over natten. Kunnskapen deres er svrt begrenset og det er også det er også forskningen på områder som stoffskifteproblemer og binyreproblematikk. Det legges ikke mye krutt på disse områdene.

''Det er jo ikke verre enn at man måler, og sjekker når på dagen vedkommende føler seg OK. Så kan man bare måle kortisolet da, for det varierer mye i løpet av dagen.''

Så om man ligger i nedre ref.området så mener du at man bør føle seg like pigg som en såkallt frisk om man har kroppslige symptomer som tilsier at man absolutt ikke er det. Og du mener at det også er slik ved stoffskifteproblematikk? Det spiller ingen rolle om din FT4 er 8 eller 20? Eller tror du det kan være individuelle forskjeller som gjør at en person med FT4 på 12 kan føle seg frisk som en fisk og en annen med samme tall kan føle seg dausjuk? Er du endokrinolog? Du høres ut som en.

Nei, jeg er ikke endokrinolog.

Selvsagt kan binyrebarken som produserer kortisol feile. Det avsløres lett med en blodprøve, og selvsagt vil en endokrinolog reagere hvis du har for lavt kortisol, og hvis du har andre symptomer som at du er brun, at du har høyt ACTH, osv.

Disse "normalverdiene" er også kun rettningslinjer. Det er de verdiene f. eks. 90% av befolkningen har, og noen ligger lavere og andre høyere. Man skal selvsagt se an, men for kortisol kan man faktisk se hva kroppen selv mener om nivået, for det ser man på ACTH.

Med vennlig hilsen

[Gjest holaa]

Nei, jeg er ikke endokrinolog.

Selvsagt kan binyrebarken som produserer kortisol feile. Det avsløres lett med en blodprøve, og selvsagt vil en endokrinolog reagere hvis du har for lavt kortisol, og hvis du har andre symptomer som at du er brun, at du har høyt ACTH, osv.

Disse "normalverdiene" er også kun rettningslinjer. Det er de verdiene f. eks. 90% av befolkningen har, og noen ligger lavere og andre høyere. Man skal selvsagt se an, men for kortisol kan man faktisk se hva kroppen selv mener om nivået, for det ser man på ACTH.

Med vennlig hilsen

Problemet er at disse "retningslinjene" er fasiten til de fleste endokrinologer og andre behandlere. De ser ikke symptomer og mennesket bak disse.

[Sør]

Problemet er at disse "retningslinjene" er fasiten til de fleste endokrinologer og andre behandlere. De ser ikke symptomer og mennesket bak disse.

Nei, de fleste endokrinologer er meget åpne for at blodprøver er for informasjon, selv om det selvsagt finnes dårlige endokrinologer som i alle andre yrker.

Og hvis både kortisol OG ACTH verdiene er helt OK, så ville det også være normalt å lete etter årsaker andre steder enn i binyrebarken!

Med vennlig hilsen

[Gjest MayLynn]

Nei, jeg er ikke endokrinolog.

Selvsagt kan binyrebarken som produserer kortisol feile. Det avsløres lett med en blodprøve, og selvsagt vil en endokrinolog reagere hvis du har for lavt kortisol, og hvis du har andre symptomer som at du er brun, at du har høyt ACTH, osv.

Disse "normalverdiene" er også kun rettningslinjer. Det er de verdiene f. eks. 90% av befolkningen har, og noen ligger lavere og andre høyere. Man skal selvsagt se an, men for kortisol kan man faktisk se hva kroppen selv mener om nivået, for det ser man på ACTH.

Med vennlig hilsen

For å få et sikkert svar på om man har lavt kortisol bør det tas prøver på 4 ulike tidspunkt i løpet av dagen. Referanseverdiene er forskjellige alt etter hva slags tidspunkt man tar dem på. Bare sånn til info...

[Sør]

For å få et sikkert svar på om man har lavt kortisol bør det tas prøver på 4 ulike tidspunkt i løpet av dagen. Referanseverdiene er forskjellige alt etter hva slags tidspunkt man tar dem på. Bare sånn til info...

Hei,

Man har vel egentlig kun referanseverdier for 08:00 (mellom 200 og 600), og 20:00 (mellom 60 og 200), tror jeg, men det er STORE variasjoner. Man kan selvsagt regne seg frem til ca-verdier for andre tidspunkt.

Det er sannsynligvis langt bedre å se på ACTH, brunfarge, og de andre velkjente symptomene for Morbus Addisons, og for Cushings (avhengig av for lite/mye kortisol).

Med venlig hilsen

[Gjest holaa]

Nei, de fleste endokrinologer er meget åpne for at blodprøver er for informasjon, selv om det selvsagt finnes dårlige endokrinologer som i alle andre yrker.

Og hvis både kortisol OG ACTH verdiene er helt OK, så ville det også være normalt å lete etter årsaker andre steder enn i binyrebarken!

Med vennlig hilsen

Hva er helt ok-verdier? Hvem avgjør det? Jeg vet svaret, så du behøver ikke svare. Okei verdier er innenfor referanse og ligger du da lavt og føler deg syk, så blir du ikke hverken sett eller hørt.

[Sør]

Hva er helt ok-verdier? Hvem avgjør det? Jeg vet svaret, så du behøver ikke svare. Okei verdier er innenfor referanse og ligger du da lavt og føler deg syk, så blir du ikke hverken sett eller hørt.

Hvis alle blodprøvene er OK, og du ikke plutselig er brun, så er det helt på sin plass at legen ser etter andre årsaker til at du ikke føler deg vel.

Man leter ikke etter en punktering når det er normalt trykk i et dekk heller.

Med vennlig hilsen

[Gjest holaa]

Hvis alle blodprøvene er OK, og du ikke plutselig er brun, så er det helt på sin plass at legen ser etter andre årsaker til at du ikke føler deg vel.

Man leter ikke etter en punktering når det er normalt trykk i et dekk heller.

Med vennlig hilsen

Beklager jeg orker ikke fortsette diskusjonen med deg. Jeg ser at du som alltid ikke evner å se at det finnes noe i "mellom". Dessverre er det slik at mange, altfor mange behandlere er nettopp som deg i tankesett.

[Sør]

Beklager jeg orker ikke fortsette diskusjonen med deg. Jeg ser at du som alltid ikke evner å se at det finnes noe i "mellom". Dessverre er det slik at mange, altfor mange behandlere er nettopp som deg i tankesett.

Det er opp til deg.

Det kan være hundrevis av årsaker til symptomene dine, bortsett fra lavt kortisol. Og selv om man selvsagt kan studere det mer, så er det jo langt bedre å undersøke andre ting, inntil det andre er eliminert.

Man kan selvsagt gi noen milligram kortison i en uke (hvis det er lavt vil du bil bedre innen et par dager), for personer som er helt opphengt i at det må være noe med binyrebarken.

Med vennlig hilsen

[Gjest holaa]

Det er opp til deg.

Det kan være hundrevis av årsaker til symptomene dine, bortsett fra lavt kortisol. Og selv om man selvsagt kan studere det mer, så er det jo langt bedre å undersøke andre ting, inntil det andre er eliminert.

Man kan selvsagt gi noen milligram kortison i en uke (hvis det er lavt vil du bil bedre innen et par dager), for personer som er helt opphengt i at det må være noe med binyrebarken.

Med vennlig hilsen

Jeg vet hva mine symptomer skyldes og det har ikke noe med binyretretthet å gjøre. Ikke at jeg har målt. Jeg er en av mange som ble diagnostisert med en psykisk sykdom (angst) og det jeg led av var høyt stoffskifte. Det tok tre år å få den diagnosen. Den kan enkelt stilles ved en blodprøve. Den ble tatt tre år før diagnosen. Da viste den en Tsh på o,o2 og FT4 på 28. Jeg ble aldri informert om dette og fikk diagnosen da jeg ble lagt inn akutt på sykehus 3 år senere, med langt værre prøvesvar og et hav av symptomer.

Jeg er i dag, lav, etter jodbehandling og har møtt en haug uvitende endokrinologer, fastleger og indremedisinere på min vei. Jeg vet av egenerfaring at FT4 på 12 og FT4 på 18 betyr himmelvid forskjell i hvordan jeg føler meg, mens alle som har behandlet meg har hevdet at slik er det ikke. Jeg innbiller meg altså at jeg har symptomer. Tilbake til der jeg startet med andre ord. Det er ingen på min vei som har skillt seg ut som hverken spesielt kunnskapsrik på området eller lydhør for symptomer så lenge blodprøver er innenfor ref. verdier. Det er slik de arbeider, ref.verdier er fasit. De behandler som oftest etter Tsh, et signalhormon, og et tall som er helt ubrukelig når man ikke lenger har en fungerende kjertel. De ser i langt mindre grad på FT4 som forteller hvor mye jeg har av hormonet i blodet og evnt konvertering til FT3 som er av den største viktighet for at stoffskiftet skal være noe i nærheten av fungerende. Jeg tar ikke i om jeg sier at jeg har vært i kontakt med 25 ulike behandlere i forbindelse med dette og ikke en eneste en av dem har tenkt utenfor "boksen". Jeg får Levaxin og jeg burde være frisk.