Barn med overvektige foreldre er dårlige

[Gjest SMIRnøff]

barn.

[Mandolaika]

Ja, fy skamme seg, dumme barna som bare spiser den maten foreldrene gir dem da, de burde visst bedre. :-)

[Gjest SMIRnøff]

Ja, fy skamme seg, dumme barna som bare spiser den maten foreldrene gir dem da, de burde visst bedre. :-)

Neida, men jeg syns jammen de burde sørge for at foreldrene ikke spiste seg mette.

[Mandolaika]

Neida, men jeg syns jammen de burde sørge for at foreldrene ikke spiste seg mette.

Å ja, men da tror jeg kanskje foreldrene blir sure og grinete mot barna sine?

[Gjest SMIRnøff]

Å ja, men da tror jeg kanskje foreldrene blir sure og grinete mot barna sine?

Hvis det er sånne foreldre de har er de i alle fall dårlige.

[Mandolaika]

Hvis det er sånne foreldre de har er de i alle fall dårlige.

Overvektige foreldre er også mennesker. De kan også blir sure og grinete hvis de ikke får spise seg mette, det tror jeg du også kan bli.

Men spøk til alvor, det var skremmende høye tall for overvekt blant barn!

[Gjest SMIRnøff]

Overvektige foreldre er også mennesker. De kan også blir sure og grinete hvis de ikke får spise seg mette, det tror jeg du også kan bli.

Men spøk til alvor, det var skremmende høye tall for overvekt blant barn!

Det var det.

Det har nok endel med det moderne stillesittende livet å gjøre. Men det er ikke så enkelt som å legge skyldes på den enkelte forelder. Vi er jo et felleskap. Individene handler ikke uavhengig av hverandre, men i samspill.

[Gjest Circle]

Er foreldrene overvektige er som regel barna også det. Dårlige rollemodeller altså.

[Sara Bernard]

Er foreldrene overvektige er som regel barna også det. Dårlige rollemodeller altså.

Når en har kommet opp på et slikt refleksjonsnivå at en kan se sine egne foreldre som dårlige rollemodeller, da er man også kommet dit at en selv kan/må ta ansvar. :-)

[Gjest Hulderen]

Det var det.

Det har nok endel med det moderne stillesittende livet å gjøre. Men det er ikke så enkelt som å legge skyldes på den enkelte forelder. Vi er jo et felleskap. Individene handler ikke uavhengig av hverandre, men i samspill.

Men det er foreldrene som har ansvaret for hva barna spiser, og må gjøre noe når de ser at de er i ferd med å bli overvektige. Det er for enkelt å skylde på samfunnet.

[Gjest SMIRnøff]

Men det er foreldrene som har ansvaret for hva barna spiser, og må gjøre noe når de ser at de er i ferd med å bli overvektige. Det er for enkelt å skylde på samfunnet.

Det er jo klart at det er samfunnet sin "skyld", selvsagt må foreldrene gjøre sitt beste, men uansett er det ikke "bare-bare". Unger gjør gjerne det alle andre unger gjør, nemlig å sitte foran skjermen. ;-)

Da må foreldrene gå sammen om å endre dette.

[Gjest Hulderen]

Det er jo klart at det er samfunnet sin "skyld", selvsagt må foreldrene gjøre sitt beste, men uansett er det ikke "bare-bare". Unger gjør gjerne det alle andre unger gjør, nemlig å sitte foran skjermen. ;-)

Da må foreldrene gå sammen om å endre dette.

Det er da ikke skjermen som er den store stygge ulven. Foreldre må sørge for å sette grenser for hva og hvor mye barn spiser. Så enkelt, og så vanskelig.

[Gjest SMIRnøff]

Det er da ikke skjermen som er den store stygge ulven. Foreldre må sørge for å sette grenser for hva og hvor mye barn spiser. Så enkelt, og så vanskelig.

Hvordan vet du at ikke skjermen er stygg?

Hvordan tror du et sett med foresatte (1,2,...) skal overvåke hva et barn eter?

[Mandolaika]

Når en har kommet opp på et slikt refleksjonsnivå at en kan se sine egne foreldre som dårlige rollemodeller, da er man også kommet dit at en selv kan/må ta ansvar. :-)

"Når en har kommet opp på et slikt refleksjonsnivå at en kan se sine egne foreldre som dårlige rollemodeller, da er man også kommet dit at en selv kan/må ta ansvar. :-)"

Nemlig!

[Gjest segunda]

Er foreldrene overvektige er som regel barna også det. Dårlige rollemodeller altså.

For noe tull. Det finnes mange overvektige foreldre som ikke har overvektige barn. I hvilket samfunn lever du?

[laban]

Er foreldrene overvektige er som regel barna også det. Dårlige rollemodeller altså.

Tull. Mange voksne er overvektige som følge av f.eks. svangerskap, mye stillesitting og medisinbruk. De kan likevel ha aktive, normalvektige barn. Mange overvektige voksne var normalvektige som barn.

Andre ganger ser man tegn som tyder på at det er genetikk med i bildet. Vektproblematikk er mye mer sammensatt enn du later til å tro.

[Dorthe]

Neida, men jeg syns jammen de burde sørge for at foreldrene ikke spiste seg mette.

Men det gjør de da også. Det er mange foreldre i Norge som ikke har råd til å spise seg mette fordi at ungene skal få den maten de trenger.

[Gjest Svært sjelden]

Tull. Mange voksne er overvektige som følge av f.eks. svangerskap, mye stillesitting og medisinbruk. De kan likevel ha aktive, normalvektige barn. Mange overvektige voksne var normalvektige som barn.

Andre ganger ser man tegn som tyder på at det er genetikk med i bildet. Vektproblematikk er mye mer sammensatt enn du later til å tro.

Om man snur på det da...

Hvor ofte seg du overvektige barn, med normalvektige foreldre??

[laban]

Om man snur på det da...

Hvor ofte seg du overvektige barn, med normalvektige foreldre??

Hva du eller jeg ser eller ikke ser, er lite interessant. Jeg pleier ikke vurdere om de jeg ser på gata, er foreldre og barn eller voksne og barn uten familierelasjon, heller ikke hvem av dem som veier for mye eller for lite. En som er opphengt i over- eller undervekt, vil overse svært mange normalvektige.

Men det er mange eksempler på at ett av barna har avvikende vektutvikling i forhold til søsknene, så det forekommer absolutt at én i familien er overvektig, men de andre ikke.

Jeg vet selv om to par der foreldrene er "en av hver", altså én lang og tynn, den andre helt motsatt. Begge disse fikk også ett barn av hver type, selv om de ble servert den samme maten.

Andre ganger har hele familien tydelig samme kroppstype. Så jeg fastholder at dette ikke er så enkelt som mange vil ha det til.

[Gjest Svært sjelden..igjen]

Hva du eller jeg ser eller ikke ser, er lite interessant. Jeg pleier ikke vurdere om de jeg ser på gata, er foreldre og barn eller voksne og barn uten familierelasjon, heller ikke hvem av dem som veier for mye eller for lite. En som er opphengt i over- eller undervekt, vil overse svært mange normalvektige.

Men det er mange eksempler på at ett av barna har avvikende vektutvikling i forhold til søsknene, så det forekommer absolutt at én i familien er overvektig, men de andre ikke.

Jeg vet selv om to par der foreldrene er "en av hver", altså én lang og tynn, den andre helt motsatt. Begge disse fikk også ett barn av hver type, selv om de ble servert den samme maten.

Andre ganger har hele familien tydelig samme kroppstype. Så jeg fastholder at dette ikke er så enkelt som mange vil ha det til.

Nå, ja...er ikke helt enig med deg.

Min mann er tynn, han spiser normalt med overspiser ikke.

Jeg har selv gått ned 30 kilo, og er ærlig nok med meg selv til å se at det som går inn må samsvare med det man forbruker. jeg overspiste, var stadig på jakt etter noe søtt.

Jeg har to barn, en småspist og syltynn og en som elsker mat og som har tendens til å bli lubben om vi ikke passer på.

Jeg tror nok genetikken spiller inn om man har mer eller mindre matlyst, mer eller mindre motivasjon for å røre på seg, og at også medisiner kan gi økt matlyst.

Men okke som blir man det man spiser. Og familier som har usunn mat tilgjengelig vil det alltid være noen som har lettere for å dytte i seg denne, enn andre familiemedlemmer.

Og ansvaret for dette ligger hos de som kjøper inn maten.