Barn med overvektige foreldre er dårlige

[laban]

Nå, ja...er ikke helt enig med deg.

Min mann er tynn, han spiser normalt med overspiser ikke.

Jeg har selv gått ned 30 kilo, og er ærlig nok med meg selv til å se at det som går inn må samsvare med det man forbruker. jeg overspiste, var stadig på jakt etter noe søtt.

Jeg har to barn, en småspist og syltynn og en som elsker mat og som har tendens til å bli lubben om vi ikke passer på.

Jeg tror nok genetikken spiller inn om man har mer eller mindre matlyst, mer eller mindre motivasjon for å røre på seg, og at også medisiner kan gi økt matlyst.

Men okke som blir man det man spiser. Og familier som har usunn mat tilgjengelig vil det alltid være noen som har lettere for å dytte i seg denne, enn andre familiemedlemmer.

Og ansvaret for dette ligger hos de som kjøper inn maten.

Men enkelttilfeller er ikke så veldig interessant, det vil alltid være eksempler som verken forskerne eller familiemedlemmene kan forklare.

Faren min og broren hans har stappet i seg i 90 år. De fikk riktignok ikke spesielt mye usunt da de vokste opp, det var det svært få som fikk før litt utpå 1950-tallet, og da var de allerede voksne. Men senere har de spist dessert med fløte, søtt bakverk, saus, rømme, fløteiskrem osv. i det uendelige. Ikke så mye direkte godterier som saltsnacks og sjokolade, heller ikke mye alkohol. Men alt det ovenfor nevnte i rause mengder, i tillegg til vanlige måltider med brød (med margarin), poteter og gjerne litt flatbrød med rømme like før sengetid. Lettprodukter har de aldri valgt.

Begge er / var slanke, ingen av dem hadde yrker med særlig fysisk aktivitet. Den eldste av dem døde nylig, nesten 92 år.

Jeg har ikke arvet den utrolige toleransen for kalorier, men de er gode eksempler på at verden er urettferdig. Mange hadde vært trillrunde eller i slankeoperasjonskø hvis de hadde hatt samme inntak som min far og onkel. Kona til onkelen min, som lagde maten til seg ham og seg selv i 40 år, hadde fasong som en tønne.

Jeg mener selvfølgelig ikke at man dermed bare skal kjøpe inn alt man har lyst på av fett og søtt og la naturen gå sin gang. Jeg mener bare at dette er ikke avdelingen for enkle sammenhenger - folk har ikke samme utgangspunkt.

[Gjest Meeeeen...frmedeles]

Men enkelttilfeller er ikke så veldig interessant, det vil alltid være eksempler som verken forskerne eller familiemedlemmene kan forklare.

Faren min og broren hans har stappet i seg i 90 år. De fikk riktignok ikke spesielt mye usunt da de vokste opp, det var det svært få som fikk før litt utpå 1950-tallet, og da var de allerede voksne. Men senere har de spist dessert med fløte, søtt bakverk, saus, rømme, fløteiskrem osv. i det uendelige. Ikke så mye direkte godterier som saltsnacks og sjokolade, heller ikke mye alkohol. Men alt det ovenfor nevnte i rause mengder, i tillegg til vanlige måltider med brød (med margarin), poteter og gjerne litt flatbrød med rømme like før sengetid. Lettprodukter har de aldri valgt.

Begge er / var slanke, ingen av dem hadde yrker med særlig fysisk aktivitet. Den eldste av dem døde nylig, nesten 92 år.

Jeg har ikke arvet den utrolige toleransen for kalorier, men de er gode eksempler på at verden er urettferdig. Mange hadde vært trillrunde eller i slankeoperasjonskø hvis de hadde hatt samme inntak som min far og onkel. Kona til onkelen min, som lagde maten til seg ham og seg selv i 40 år, hadde fasong som en tønne.

Jeg mener selvfølgelig ikke at man dermed bare skal kjøpe inn alt man har lyst på av fett og søtt og la naturen gå sin gang. Jeg mener bare at dette er ikke avdelingen for enkle sammenhenger - folk har ikke samme utgangspunkt.

Men det de spiste, spiste de da sannsynligvis til måltidene, og ikke en masse i tillegg mellom måltidene. Det er jo det overvektige ofte gjør.

Samtidig som de jobbet sannsynligvis mer med kroppen, om enn ikke i arbeidet, enn de som ligger henslengt på sofaen eller tar rulletrappene og heis til 2.et.

Mitt syltynne barn kan stappe i seg en hel potetgullpose om hun får mulighet, og burde sånn sett vært tykkere, men hun blir jo ikke det når hun spiser kjempelite vanlig mat. Det går opp i opp.

Jeg tror også det er forskjell på forbrenning, noen forbrenner mer enn andre. men da MÅ man jo sørge for at det man inntar står i sammenheng med energien som går ut.

Alle kan ikke spise samme mengde, jeg må spise mindre enn min venninne, ellers går jeg opp. Hun gjør ikke det. JEG må spise mindre, jeg må spise det min kropp tillater.

Jeg kan ikke skylde på andre, på genetikken, eller på innholdet i maten, jeg må selv ta ansvar for meg og min kropp, og tilpasse mitt inntak med det jeg forbruker.

[laban]

Men det de spiste, spiste de da sannsynligvis til måltidene, og ikke en masse i tillegg mellom måltidene. Det er jo det overvektige ofte gjør.

Samtidig som de jobbet sannsynligvis mer med kroppen, om enn ikke i arbeidet, enn de som ligger henslengt på sofaen eller tar rulletrappene og heis til 2.et.

Mitt syltynne barn kan stappe i seg en hel potetgullpose om hun får mulighet, og burde sånn sett vært tykkere, men hun blir jo ikke det når hun spiser kjempelite vanlig mat. Det går opp i opp.

Jeg tror også det er forskjell på forbrenning, noen forbrenner mer enn andre. men da MÅ man jo sørge for at det man inntar står i sammenheng med energien som går ut.

Alle kan ikke spise samme mengde, jeg må spise mindre enn min venninne, ellers går jeg opp. Hun gjør ikke det. JEG må spise mindre, jeg må spise det min kropp tillater.

Jeg kan ikke skylde på andre, på genetikken, eller på innholdet i maten, jeg må selv ta ansvar for meg og min kropp, og tilpasse mitt inntak med det jeg forbruker.

Poenget mitt er nettopp at dette ikke er likt for alle, og derfor ganske vanskelig. Jeg har aldri sagt at man ikke skal ta hensyn til det.

[nitty-gritty]

Men det de spiste, spiste de da sannsynligvis til måltidene, og ikke en masse i tillegg mellom måltidene. Det er jo det overvektige ofte gjør.

Samtidig som de jobbet sannsynligvis mer med kroppen, om enn ikke i arbeidet, enn de som ligger henslengt på sofaen eller tar rulletrappene og heis til 2.et.

Mitt syltynne barn kan stappe i seg en hel potetgullpose om hun får mulighet, og burde sånn sett vært tykkere, men hun blir jo ikke det når hun spiser kjempelite vanlig mat. Det går opp i opp.

Jeg tror også det er forskjell på forbrenning, noen forbrenner mer enn andre. men da MÅ man jo sørge for at det man inntar står i sammenheng med energien som går ut.

Alle kan ikke spise samme mengde, jeg må spise mindre enn min venninne, ellers går jeg opp. Hun gjør ikke det. JEG må spise mindre, jeg må spise det min kropp tillater.

Jeg kan ikke skylde på andre, på genetikken, eller på innholdet i maten, jeg må selv ta ansvar for meg og min kropp, og tilpasse mitt inntak med det jeg forbruker.

''Men det de spiste, spiste de da sannsynligvis til måltidene, og ikke en masse i tillegg mellom måltidene. Det er jo det overvektige ofte gjør. Samtidig som de jobbet sannsynligvis mer med kroppen, om enn ikke i arbeidet, enn de som ligger henslengt på sofaen eller tar rulletrappene og heis til 2.et.''

Hehe, du har ikke hørt om kvalitativ forskning, antar jeg?

Her var det mye antagelser.

[Gjest Svært sjelden...og Mmmmm....går i surr ;)]

''Men det de spiste, spiste de da sannsynligvis til måltidene, og ikke en masse i tillegg mellom måltidene. Det er jo det overvektige ofte gjør. Samtidig som de jobbet sannsynligvis mer med kroppen, om enn ikke i arbeidet, enn de som ligger henslengt på sofaen eller tar rulletrappene og heis til 2.et.''

Hehe, du har ikke hørt om kvalitativ forskning, antar jeg?

Her var det mye antagelser.

Og hva sier den kvalitative forskningen? Kan du ikke fortelle mer om den da?

Nei, jeg er ingen fagperson, men jeg har mine meninger og min tro. Det har man da rett til alle mann her på dol.

Og jeg mener det er altfor mange som går rundt og lurer seg selv, med diverse unnskyldninger.

Men opplys meg gjerne

[Gjest togli]

Hvordan vet du at ikke skjermen er stygg?

Hvordan tror du et sett med foresatte (1,2,...) skal overvåke hva et barn eter?

Det er ikke så vanskelig å sette grenser for hva barna spiser. Mine barn er slettes ikke bare englebarn de heller, men av en eller annen grunn spør de alltid før de lager seg noe mat eller henter noe godt fra skapet.... Jeg har fortsatt full kontroll over hva de spiser (selv om eldste snart blir 14 og uten at de føler at det er noen kontrollerende over det... det er bare naturlig å spørre om de kan ta det og det fra skapet).

[nitty-gritty]

Og hva sier den kvalitative forskningen? Kan du ikke fortelle mer om den da?

Nei, jeg er ingen fagperson, men jeg har mine meninger og min tro. Det har man da rett til alle mann her på dol.

Og jeg mener det er altfor mange som går rundt og lurer seg selv, med diverse unnskyldninger.

Men opplys meg gjerne

Poenget mitt var at du synser noe helt forferdelig. Det er greit at DU spiste mellom måltidene når du var overvektig, men overvektige flest gjør neppe det. Forøvrig er det lite som tyder på at det er spisingen mellom måltider som gjør folk feite - i alle fall er ikke dette en grunn større enn noe annen.

Videre konkluderer du med, helt basert på dine egne fordommer, at de tynne i labans familie helt klart er mer aktive på generelt basis. På tross av hva laban selv sier.

Det er noe som heter kvalitativ forskning, hvor man ser på få tilfeller, men da i dybden og gjerne ved observasjon, og kan bruke dette mot en konklusjon. Men skal man se på få tilfeller, så må man faktisk se bort i fra sine egne fordommer før man kommer noen vei.

[Gjest Meeeeen...fremdeles]

Poenget mitt var at du synser noe helt forferdelig. Det er greit at DU spiste mellom måltidene når du var overvektig, men overvektige flest gjør neppe det. Forøvrig er det lite som tyder på at det er spisingen mellom måltider som gjør folk feite - i alle fall er ikke dette en grunn større enn noe annen.

Videre konkluderer du med, helt basert på dine egne fordommer, at de tynne i labans familie helt klart er mer aktive på generelt basis. På tross av hva laban selv sier.

Det er noe som heter kvalitativ forskning, hvor man ser på få tilfeller, men da i dybden og gjerne ved observasjon, og kan bruke dette mot en konklusjon. Men skal man se på få tilfeller, så må man faktisk se bort i fra sine egne fordommer før man kommer noen vei.

Ok, hvis det ikke er matinntak og mangel på bruk av kroppen som gjør folk fete, hva er det da???

[nitty-gritty]

Ok, hvis det ikke er matinntak og mangel på bruk av kroppen som gjør folk fete, hva er det da???

Hvor sa jeg det? Jeg sa at spising mellom måltidene neppe har mer å si enn andre faktorer. Det er heller ikke slik at feite folk er lite aktive og tynne folk er aktive - en konklusjon du hoppet til på tross av labans historie.

Men tja... Hva ANNET som bidrar til å gjøre folk overvektige: Hormoner (der i blant forskjell i insulinutskillelse), basal forbrenning, HVA man spiser (om jeg spiste 1000 kalorier i sukker hver dag, så hadde jeg garantert lagt på meg på tross av et påstått kaloriunderskudd) og lavt stoffskifte. I tillegg ser det ut til at en del medisiner kan "hjelpe til" på diverse vis.

Brødrene mine kan spise "hva som helst" og være rimelig normalvektige, men det kan ikke jeg. Og nei, de er slettes ikke tilfeldigvis mer aktive enn meg. De er faktisk veldig late. Jeg, der i mot, både jogger tre ganger i uka, trener styrke like mange ganger, går over en mil per dag, har barn jeg flyr etter og gjør husarbeid - men de er fremdeles slankere enn meg. De spiser langt mer enn meg.

Det er ikke dermed sagt at jeg ikke kan bli slankere, det er fremdeles til en viss grad innenfor min kontroll. Men først måtte jeg lære meg hva som er riktig kost for meg, hvorfor jeg legger på meg og at jeg IKKE er en av de som kan spise hva jeg vil. De er det nok egentlig ikke SÅ mange av, men om man har god appetitt selv, så merker man seg ved de

[laban]

Men det de spiste, spiste de da sannsynligvis til måltidene, og ikke en masse i tillegg mellom måltidene. Det er jo det overvektige ofte gjør.

Samtidig som de jobbet sannsynligvis mer med kroppen, om enn ikke i arbeidet, enn de som ligger henslengt på sofaen eller tar rulletrappene og heis til 2.et.

Mitt syltynne barn kan stappe i seg en hel potetgullpose om hun får mulighet, og burde sånn sett vært tykkere, men hun blir jo ikke det når hun spiser kjempelite vanlig mat. Det går opp i opp.

Jeg tror også det er forskjell på forbrenning, noen forbrenner mer enn andre. men da MÅ man jo sørge for at det man inntar står i sammenheng med energien som går ut.

Alle kan ikke spise samme mengde, jeg må spise mindre enn min venninne, ellers går jeg opp. Hun gjør ikke det. JEG må spise mindre, jeg må spise det min kropp tillater.

Jeg kan ikke skylde på andre, på genetikken, eller på innholdet i maten, jeg må selv ta ansvar for meg og min kropp, og tilpasse mitt inntak med det jeg forbruker.

Altså - måltidene deres kunne være frokost, lunsj, middag med dessert, ettermiddagskaffe med kaker, og kveldsmat (ikke noe småtteri, men fullt brødmåltid og / eller en porsjon rømme og flatbrød).

Med slike "måltid" blir det selvfølgelig ikke så veldig mye _mellom_ dem.

Ingen av dem levde noe typisk sofaliv, men begge hvilte middag 30 - 60 min hver bidige dag.

Enkelttilfeller er selvsagt ikke noe bevis, jeg mener bare at dette ikke er noe tema med enkle løsninger.