NHD:medisin & hypomani(langt innlegg)

[Gjest Bipolar eller noe sånt]

Jeg skreiv et innlegg ang. min lille tur med bil nesten i husveggen for noen dager siden.

Jeg falt ned etter å ha sovet litt natta etter for deretter å komme opp igjen-ikke så "galt" denne gangen.

Fortalte det til fastlegen, han ser jo uroen jeg har i kroppen i tillegg og bestemmer derfor å redusere Cipramil igjen. Jeg spurte om jeg ikke kunne få prøve den dosen ei lita stund til da det kanskje vil stabilisere seg etterhvert - på ett høyere nivå enn nesten daglige selvmordstanker.

*Er det feil av meg å ønske dette?

*Ville det ha kunnet stabilisere seg om jeg hadde fått lov til å prøve? eller er det ønsketenkning?

1000tanker og planer hvor ingenting klarer gjennomføres-begynner med ting og ender i ingenting liksom.

Enorm uro, klarer ikke sitte i ro gjennom en avtale engang..jeg er lege og skal til Uganda(vel - i den virkelige verden er jeg ikke utdanna til noe engang)så jeg er jo ved mine fulle fem. Flirer og ler uansett hvor seriøse ting som blir tatt opp - nesten i alle fall...

Jeg ser meg selv i en fjellvegg hvor bilen er vrak og jeg kommer ut av det hele uten et lite skrubbsår- jeg er jo udødelig, ingenting kan stoppe meg!!! +++

*Hvorfor reagerer man egentlig med opptur når en som har Bipolar Lidelse settes på AD?

Jeg går allerede på Litium og Lamictal - og nå denne Cipramilen som han reduserer..han unner meg ikke å ha det godt tydeligvis.

*Er det noe jeg kan gjøre for å beholde det gode stemningsleiet selv om fastlegen reduserer dosen??

jeg faller alltid ned i ei gjørmete grøft jeg nesten ikke kommer meg ut av. Det har jeg gjort i alle år så har jo lært det, men ikke åssen jeg skal klare komme videre-lengre enn det.

Jeg vet at medisiner ikke løser "verdensproblemer", men at de hadde vært til litt hjelp hadde ikke gjort meg noe.

Har gått i samtaleterapi i flere år uten å klare få så mye hjelp i hvem/hva/hvor når det gjelder diagnosen.Jeg har måttet lese meg til infoen.(dårlig formulert)

*Forresten - er det bipolar 1 eller 2 som reagerer oftest på AD?

Jeg har blitt fulgt opp hver 14. dag, Det er vel sånn ca. den tid det vil kunne ta for evt virkning på hver dose ?!

Så det var jo ikke tette oppfølginga(?)

[Gjest winda]

Det er nok fornuftig å redusere på cipramil når du er hypoman vil jeg tro. Etter en sånn opptur kommer det gjerne en vond nedtur...

[lealaus]

Jeg gikk på Cipramil i tillegg til Litium mange år etter at jeg fikk diagnosen. Ble sånn noenlunde regulert med Risperdal i tillegg, men den store forandringen kom da vi seponerte Cipramil'en. Alt ble mer stabilt og på en måte mer forutsigbart (noe som sikkert også kunne skyldes erfaring og kunnskap). Står nå på Litium, med Seroquel som ekstra krykke - går som fot i pose.

[Gjest Bipolar eller noe sånt]

Jeg gikk på Cipramil i tillegg til Litium mange år etter at jeg fikk diagnosen. Ble sånn noenlunde regulert med Risperdal i tillegg, men den store forandringen kom da vi seponerte Cipramil'en. Alt ble mer stabilt og på en måte mer forutsigbart (noe som sikkert også kunne skyldes erfaring og kunnskap). Står nå på Litium, med Seroquel som ekstra krykke - går som fot i pose.

Takk for svar

Jeg begynte med Cipramil lille julaften fordi jeg hele tida gikk med tanker om å ikke leve lenger. Det var jo verdt forsøket - jeg ble jo mye bedre.

Seroquel har jeg prøvd - de rundt meg klarte ikke få kontakt med meg eller noe.

Jeg har stor tro på Cipramilen jeg - er bare enkelte som ikke "tillater" meg å ha det bra.

[Gjest Bipolar eller noe sånt]

Det er nok fornuftig å redusere på cipramil når du er hypoman vil jeg tro. Etter en sånn opptur kommer det gjerne en vond nedtur...

Takk for svar:-)

Jeg synes det er unødvendig å redusere dosen - jeg har tross alt bare vært oppe noen dager.

Jaja- og smellen- den er pyton!!!!!!!!!!!!!

[Gjest Bipolar eller noe sånt]

Greit nok at alt går i 1000 og litt til, både snakken og tankene.

Ikke sover jeg særlig heller.. det bidrar jo til å holde formen oppe, men det er vel ikke løsninga på å ha det bra i lengden.

Men jeg vet ikke hvor godt jeg liker at jeg ikke har særlig sperrer igjen. Blant annet prater jeg med folk og dyr om alt(inkl. mitt private private)

Er det noe å gjøre med det?

Finnes det noen tips på hva evt?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

I din situasjon skal en seponere AD. Når du igjen når normalt stemningsleie, bør en vurdere medisineringen på nytt - doser, skifte ut noen osv.

[Gjest Bipolar eller noe sånt]

I din situasjon skal en seponere AD. Når du igjen når normalt stemningsleie, bør en vurdere medisineringen på nytt - doser, skifte ut noen osv.

Tusen takk for svar!

Jeg får vel bare godta reduseringa da, men

Normalt stemningsleie.(?)

Jeg er "kun" deprimert når jeg ikke er oppe, har ikke noen "normalområde"(annet enn depresjonene) så hvor skal vi da vurdere medisineringa?når jeg har falt ned igjen?

[Gjest winda]

Tusen takk for svar!

Jeg får vel bare godta reduseringa da, men

Normalt stemningsleie.(?)

Jeg er "kun" deprimert når jeg ikke er oppe, har ikke noen "normalområde"(annet enn depresjonene) så hvor skal vi da vurdere medisineringa?når jeg har falt ned igjen?

Egentlig et godt spørsmål du stiller her:

Hva er normalområdet for en bipolar person som svinger som bare det?

[Gjest Bipolar eller noe sånt]

Egentlig et godt spørsmål du stiller her:

Hva er normalområdet for en bipolar person som svinger som bare det?

Joda-hvor er normalområdet..

Det er vel der hvor en ikke er deprimert eller oppe..

Problemet mitt er ikke at formen er en jojo.. jeg er KUN deprimert - vel er jo ikke det nå siden jeg er så oppe, (kun vært oppe noen få ganger, kan vel nesten telle dem på ei hånd på 10år - resten depresjon(nesten ingen dager hvor jeg synes det er ok å være til))

(ble visst litt tull dette, men ville bare si at jeg ikke har dager eller perioder hvor jeg hverken er deprimert eller "høy")

[Gjest winda]

Joda-hvor er normalområdet..

Det er vel der hvor en ikke er deprimert eller oppe..

Problemet mitt er ikke at formen er en jojo.. jeg er KUN deprimert - vel er jo ikke det nå siden jeg er så oppe, (kun vært oppe noen få ganger, kan vel nesten telle dem på ei hånd på 10år - resten depresjon(nesten ingen dager hvor jeg synes det er ok å være til))

(ble visst litt tull dette, men ville bare si at jeg ikke har dager eller perioder hvor jeg hverken er deprimert eller "høy")

Hei, jeg skjønner hvor du vil. Litt vanskelig å vite da, når man stort sett er deprimert, om man egentlig er hypoman når man blir bedre?

Hvor går grensen liksom? Sliter litt med denne selv jeg. Men det er vel når andre reagerer at man må innse at ting går litt vel fort i svingene.

Jeg var hyper og nysgjerrig fra jeg kom til verden, derfor er det også vanskelig å se når jeg egentlig går over grensen. Hva er da det normale liksom? Når det gjelder depresjonen så gjelder jo ikke dette så mye. Man skjønner liksom at man sover for mye, er sliten, lite energi osv. Hypomani er jo en veldig god tilstand helt til det går motsatt vei...