Er de interessert i kontakt?

[Gjest trekker meg unna]

Vi flyttet til et nytt sted for ca to år siden. Her har jeg blitt litt kjent med flere men føler meg veldig usikker på hvor jeg har de andre.

Jeg har blitt invitert til flere fellesfester og besøk. Det har jeg blitt glad for. Men siden jeg er en del hjemme enda og går i halv stilling så har jeg også litt tid til å bli kjent i området. Jeg prøver da å bli kjent med andre som har deltidsstilling eller er hjemme på fulltid.

Jeg har f.eks spurt konkret om de vil komme å ta en formiddagskaffe. Men da har det ikke passet. Det er helt greit. Det jeg reagerer på er hvorfor de da ikke spørr om vi kan finne en annen dag. Så har jeg også spurt om en dag om ei ville være med på kjøpesenteret like ved her. Men det passet ikke. Da ble det heller ikke noe spørsmål om vi kunne finne en annen dag. Så har jeg spurt om vi skal gå en tur sammen. Da har det heller ikke passet. Men altså ingen forslag til en annen dag. Det har vært tre forskjellige dette. Men de kommer gladelig om jeg inviterer flere. Jeg blir også som sagt invitert i selksaper der det er flere.

Jeg må si jeg blir veldig usikker. Er de interessert i å bli kjent? Jeg har nå begynt å trekke meg tilbake. Tenker at det er bedre og ikke ta noe initiativ når jeg bare sitter igjen med en slik usikkehet etterpå. Jeg har heldigvis noen få gode nære venner som bor litt lenger unna. Men bedre å ringe til de og kjøre den ene timen enn å ha kontakt med noen som ikke viser skikkelig interesse. Hva tenker dere om det?

[nitty-gritty]

Jeg synes ikke man skal kreve for mye av hverken venner eller bekjentskap. At du har dannet deg en regel om at de "burde" foreslå noe annet om dagen du ønsker selskap ikke passer, betyr ikke at de følger regelen. De vet ikke hvordan du tenker.

Neste gang spør du: "Du, kan du tenke deg å finne på noe sammen til uka?". Langt mer åpent og lettere å finne en dag dere begge kan, og en aktivitet dere begge har lyst til å gjøre.

Pass også på at du gir av deg selv, er åpen og vennlig på fellestreffene. Kanksje de ikke tror de har kjemi med deg.

[Gjest trekker meg tilbake]

Jeg synes ikke man skal kreve for mye av hverken venner eller bekjentskap. At du har dannet deg en regel om at de "burde" foreslå noe annet om dagen du ønsker selskap ikke passer, betyr ikke at de følger regelen. De vet ikke hvordan du tenker.

Neste gang spør du: "Du, kan du tenke deg å finne på noe sammen til uka?". Langt mer åpent og lettere å finne en dag dere begge kan, og en aktivitet dere begge har lyst til å gjøre.

Pass også på at du gir av deg selv, er åpen og vennlig på fellestreffene. Kanksje de ikke tror de har kjemi med deg.

Jeg krever selfølgelig ingen ting. Men jeg tenker at hadde de vært interessert i kontakt så ville de vært glad for at jeg spurte og foreslått en annen dag om det ikke passte. Det ville i såfall jeg gjort om jeg var interessert i. Det siste jeg vil er jo å påtrenge meg kontakt.

[nitty-gritty]

Jeg krever selfølgelig ingen ting. Men jeg tenker at hadde de vært interessert i kontakt så ville de vært glad for at jeg spurte og foreslått en annen dag om det ikke passte. Det ville i såfall jeg gjort om jeg var interessert i. Det siste jeg vil er jo å påtrenge meg kontakt.

Ja, nå er du jo veldig opptatt av hva du ville gjort igjen. Alle er ikke like

Og som sagt føler de muligens dere ikke har kjemi, så du får forsøke en liten sjarmoffensiv på fellestreffene. I tillegg til å spørre slik jeg foreslo.

[Gjest trekker meg tilbake]

Ja, nå er du jo veldig opptatt av hva du ville gjort igjen. Alle er ikke like

Og som sagt føler de muligens dere ikke har kjemi, så du får forsøke en liten sjarmoffensiv på fellestreffene. I tillegg til å spørre slik jeg foreslo.

Nei, så ivrig er jeg ikke til å ha kontakt. Føler de ikke kjemi så er det heller ikke noe vennskap å satse på for meg.

Jeg føler det nesten litt påtrengende å spørre om vi skal gjøre noe sammen til uka. Da er de liksom nødt til å finne en dag om de ikke har uken full av program eller om de ikke vil lyve. Men jeg har sagt til flere at de må gjerne komme til meg når det passer. Men ser de aldri.

[nitty-gritty]

Nei, så ivrig er jeg ikke til å ha kontakt. Føler de ikke kjemi så er det heller ikke noe vennskap å satse på for meg.

Jeg føler det nesten litt påtrengende å spørre om vi skal gjøre noe sammen til uka. Da er de liksom nødt til å finne en dag om de ikke har uken full av program eller om de ikke vil lyve. Men jeg har sagt til flere at de må gjerne komme til meg når det passer. Men ser de aldri.

Nei, da får du nesten bare ha det så godt

[Gjest trekker meg tilbake]

Nei, da får du nesten bare ha det så godt

Ha ha. Eller de kan bare ha det så godt som ikke får ha snille og gode meg som veninne:))

[nitty-gritty]

Ha ha. Eller de kan bare ha det så godt som ikke får ha snille og gode meg som veninne:))

Ja, eller slik

Men jeg ville ikke automatisk spurt om en annen dag og aktivitet om du ba meg med ut på noe spesifikt et tidspunkt jeg ikke hadde ork/lyst/tid. Det ville for meg vært merkelig oppførsel. Jeg hadde antatt, siden du spurte nettopp så spesifikt, at tilbudet i hovedsak gjaldt den aktiviteten og det tidspunktet du nevnte.

[Gjest trekker meg tilbake]

Ja, eller slik

Men jeg ville ikke automatisk spurt om en annen dag og aktivitet om du ba meg med ut på noe spesifikt et tidspunkt jeg ikke hadde ork/lyst/tid. Det ville for meg vært merkelig oppførsel. Jeg hadde antatt, siden du spurte nettopp så spesifikt, at tilbudet i hovedsak gjaldt den aktiviteten og det tidspunktet du nevnte.

Hvorfo srkulle det være merkelig? Om du da fant en annen dag så ville jo den andre skjønt at du var positiv til kontakt. Når den ene våger å komme med et forslag, så kan jo du også gjøre det samme.

Det er ikke så enkelt å spørre noen om å gå en tur når du ikke kjenner vedkomende så godt. Enklere må det jo da være å være positiv tilbake om å finne en dag når den andre først har samlet mot til seg å spørre.

[nitty-gritty]

Hvorfo srkulle det være merkelig? Om du da fant en annen dag så ville jo den andre skjønt at du var positiv til kontakt. Når den ene våger å komme med et forslag, så kan jo du også gjøre det samme.

Det er ikke så enkelt å spørre noen om å gå en tur når du ikke kjenner vedkomende så godt. Enklere må det jo da være å være positiv tilbake om å finne en dag når den andre først har samlet mot til seg å spørre.

Du legger svært mye i dette og du forventer at andre gjør det samme. Jeg har forståelse for at det kan, for noen, være vanskelig å innlede kontakt. Men for meg er det langt mer naturlig å stille et åpent spørsmål om de ønsker generell kontakt, slik jeg foreslo.

Om noen ringte meg opp i dag og spurte om jeg ville dra og handle, så hadde jeg sagt nei. For det første er jeg opptatt og for det andre ser jeg ikke på handling som en lystbetont aktivitet. Jeg hadde A) antatt at de ba om selskap til den spesifikke aktiviteten og denne spesifikke dagen og noe ubevisst tenkt at vi ikke er helt på bølgelengde, om de synes kleshandling er en normal venneaktivitet.

[frosken]

Vanskelig å vite hvordan de andre tenker, men det kan godt hende at de signaliserer at de ønsker at dere skal være "bekjente", mer enn "venner". Da synes man det er greit med fellesarrangementer, men ønsker ikke noe særlig tosomhet.

[EnolaGay]

Nei, så ivrig er jeg ikke til å ha kontakt. Føler de ikke kjemi så er det heller ikke noe vennskap å satse på for meg.

Jeg føler det nesten litt påtrengende å spørre om vi skal gjøre noe sammen til uka. Da er de liksom nødt til å finne en dag om de ikke har uken full av program eller om de ikke vil lyve. Men jeg har sagt til flere at de må gjerne komme til meg når det passer. Men ser de aldri.

Vanlig når man er innflytter. De fleste har allerede et godt etablert nettverk og har fulle dager. Det er ikke plass til flere. Det er ikke en bevisst tanke, det bare blir sånn fordi hverdagen tar tid og energi.

Jeg opplever det stadig. Og løser det med å finne på ting selv eller aktivt oppsøke andre innflyttere! Barn er geniale skapninger i så måte, de er med på alt som er gøy. :0)

[Gjest lang tid og tålmodighet]

Kanskje du ikke er tålmodig nok? Min erfaring er at på et nytt sted kan det ta lang tid å få virkelige venner. Ofte må man være "bekjente" ganske lenge først. Ofte mer enn et år.

Hva med å invitere flere samtidig da? Dere kunne jo feks være tre-fire stk som møtes på kafe el.likn.

Husk at mange kan ha sine etablerte venneflokker, og da har de rett og slett ikke kapasitet. Men hvis man over lang tid er en del av "gjengen" så vil man etter hvert kunne gli nærmere inn.

[Mrs. Wallace]

Ja, eller slik

Men jeg ville ikke automatisk spurt om en annen dag og aktivitet om du ba meg med ut på noe spesifikt et tidspunkt jeg ikke hadde ork/lyst/tid. Det ville for meg vært merkelig oppførsel. Jeg hadde antatt, siden du spurte nettopp så spesifikt, at tilbudet i hovedsak gjaldt den aktiviteten og det tidspunktet du nevnte.

''Men jeg ville ikke automatisk spurt om en annen dag og aktivitet om du ba meg med ut på noe spesifikt et tidspunkt jeg ikke hadde ork/lyst/tid. Det ville for meg vært merkelig oppførsel. Jeg hadde antatt, siden du spurte nettopp så spesifikt, at tilbudet i hovedsak gjaldt den aktiviteten og det tidspunktet du nevnte.''

Samme her.

[Gjest Hilsen Agathe]

Det er vanskelig å bli kjent med andre på et nytt sted med mindre man er kjempeheldig.

Når du spør og får avslag kan du jo si med et smil. Ok, bare si fra om du har lyst til å finne på noe en annen gang da. Og kanskje må man ikke gi opp å spørre.

Kan ellers tipse om siden www.aktivitetsvenner.no

[Gjest trekker meg unna]

Kanskje du ikke er tålmodig nok? Min erfaring er at på et nytt sted kan det ta lang tid å få virkelige venner. Ofte må man være "bekjente" ganske lenge først. Ofte mer enn et år.

Hva med å invitere flere samtidig da? Dere kunne jo feks være tre-fire stk som møtes på kafe el.likn.

Husk at mange kan ha sine etablerte venneflokker, og da har de rett og slett ikke kapasitet. Men hvis man over lang tid er en del av "gjengen" så vil man etter hvert kunne gli nærmere inn.

Mulig det. Egentlig er jeg ikke sånn veldig interessert i å bli kjent heller da jeg har gode venner. Det er bare så synd at de bor et stykke unna. Men for barnas skyld, så er det vel viktig å bli kjent med andre her vi bor. Er det slik at "alle" småbarnsforeldre har venner i nærområdet sitt?

[mirami]

Hva med å være litt mer generell når du spør? Spørre om de har lyst til å finne på noe en dag. Da sier de sikkert ja, så kan du videre spørre hva de hadde hatt lyst til å finne på og om det passer en dag neste uke. Greit å avtale god tid på forhånd:)

Hvis noen jeg ikke kjente så godt hadde spurt meg om jeg hadde lyst å finne på noe samme dag /dagen etter, kan det godt hende jeg hadde sagt nei bare fordi jeg ikke var forberedt på det.

[basa]

Litt som meg dette, men jeg er ikke så direkte på... Tenker også at det hadde vært hyggelig å kjenne noen litt bedre i nærmiljøet, litt lettere å treffes på impuls om det skulle være behov for det. Savner det å kunne stikke innom og skravle litt... Det ordner seg nok for snille jenter til slutt :-)