Innlagt på sykehus - hjelp til dusjing umulig?

[frosken]

Min ganske skrøpelige svigermor er for tiden innlagt på sykehus med sepsis og hjertesvikt. Etter en uke med mye feber og svetting, ønsket hun å få dusje. Hun fikk beskjed om at de pleide ikke å gi hjelp til dusjing på dette sykehuset (som er et av de nyeste i Norge).

Dere som jobber på sykehus; er dette blitt vanlig? Hun trenger ikke mye hjelp, kan forflytte seg selv, men må ha følge i dusjen og hjelp til hårvask og tørking etterpå.

Det gjorde meg ikke noe å hjelpe henne selv, men jeg er litt overrasket over at denne typen hjelp visstnok ikke var vanlig å gi på den avdelingen hun er innlagt.

[Gjest Høstløv]

Jeg har opplevd at det er forskjell om jeg ligger på akuttmottak til overvåking eller på sengepost i forhold til hvilken hjelp jeg kan få.

[Dorthe]

Jeg tror det er veldig opp og ned på sykesøstrene. Spør en annen som har neste vakt. Jeg har opplevd å få hjelp og ikke fått hjelp på et annet sykehus og til og med på samme avdeling.

[Spenol(1)]

Høres rart ut men forundrer meg ikke.

Kanskje det er en strategi for å få folk fort ut i derifra? Gjøre det så utrivelig som mulig for dem der

Var det "bare" dusjing de ikke ville hjelpe til med, eller var det vanlig kroppsvask også ?

[frosken]

Høres rart ut men forundrer meg ikke.

Kanskje det er en strategi for å få folk fort ut i derifra? Gjøre det så utrivelig som mulig for dem der

Var det "bare" dusjing de ikke ville hjelpe til med, eller var det vanlig kroppsvask også ?

''Kanskje det er en strategi for å få folk fort ut i derifra? Gjøre det så utrivelig som mulig for dem der

Var det "bare" dusjing de ikke ville hjelpe til med, eller var det vanlig kroppsvask også ?

''

Tror kanskje ikke det er en strategi for å få folk utskrevet, har inntrykk av at de fleste gjerne vil hjem fortest mulig;-)

De deler ut klut og håndkle morgen og kveld, og regner med at folk skal komme seg ut på badet og klare seg selv. Tror imidlertid at romkameraten til svigermor har fått litt hjelp til ordinært stell noen dager, mens andre dager ser badet ut slik at det er nærliggende å tro at hun har hjulpet seg selv :-( Det positive er at de har eget bad i tilknytning til hvert rom. Også har de en avansert tv/radio/internett/spill-konsoll, som er morsom for de av oss som er på besøk - og umulig å forstå for flertallet av pasientene (som er over den alderen som er vant til bruk av pc-er og annen elektronikk...). Rullatorer har derimot ikke vært å oppdrive hele uken.

[frosken]

Jeg har opplevd at det er forskjell om jeg ligger på akuttmottak til overvåking eller på sengepost i forhold til hvilken hjelp jeg kan få.

Den store overgangen er vel som regel flytting til ordinær sengepost.

[frosken]

Jeg tror det er veldig opp og ned på sykesøstrene. Spør en annen som har neste vakt. Jeg har opplevd å få hjelp og ikke fått hjelp på et annet sykehus og til og med på samme avdeling.

Det vil jo alltid være variasjon, men generell holdning til pleie på den enkelte avdeling tror jeg også har betydning. Ting har fungert rimelig likt hver dag hele uka der svigermor er.

[Gjest Shira :o)]

Jeg jobber ikke, men har som pasient på ett sykehus i Oslo alltid fått hjelp til dusjing ved behov. Så var jeg innlagt på ett av de nye sykehusene, der måtte jeg klare meg selv. Ble svært overrasket for jeg var egentlig ikke i stand til å dusje alene.

Nå har jeg heldigvis en fantastisk samboer som hjelper meg, men ikke alle har pårørende som kan eller ønsker det.

[Spenol(1)]

''Kanskje det er en strategi for å få folk fort ut i derifra? Gjøre det så utrivelig som mulig for dem der

Var det "bare" dusjing de ikke ville hjelpe til med, eller var det vanlig kroppsvask også ?

''

Tror kanskje ikke det er en strategi for å få folk utskrevet, har inntrykk av at de fleste gjerne vil hjem fortest mulig;-)

De deler ut klut og håndkle morgen og kveld, og regner med at folk skal komme seg ut på badet og klare seg selv. Tror imidlertid at romkameraten til svigermor har fått litt hjelp til ordinært stell noen dager, mens andre dager ser badet ut slik at det er nærliggende å tro at hun har hjulpet seg selv :-( Det positive er at de har eget bad i tilknytning til hvert rom. Også har de en avansert tv/radio/internett/spill-konsoll, som er morsom for de av oss som er på besøk - og umulig å forstå for flertallet av pasientene (som er over den alderen som er vant til bruk av pc-er og annen elektronikk...). Rullatorer har derimot ikke vært å oppdrive hele uken.

¨¨Tror kanskje ikke det er en strategi for å få folk utskrevet, har inntrykk av at de fleste gjerne vil hjem fortest mulig;-)¨¨

Tror nok flesteparten vil hjem. Men for en del eldre mennesker så representerer sykehuset en større trygghet enn de får i sin egen leilighet. Mange er kasteballer mellom hjem og sykehus, til de får permant sykehjemsplass. Så det bør ikke være for hyggelig for dem der heller

Har selv ligget på rom med eldre mennesker som har vært for syke til å dra hjem så jeg kjenner den problematikken. Ga til og med bort sengeplassen min en gang så min nabo kunne få være der et døgn lengre. Hun var redd for å dra hjem da hun fortsatt fikk smertestillende intravenøst. Jeg hadde vært igjennom operasjonen noen ganger før og visste hva jeg gikk til.

Har inntrykk av at de vil spare penger med å unngå langvarige innleggelser. Men om en pasient som blir sendt hjem kommer tilbake på nytt så regnes det som en ny innleggelse, og et annet budsjett.

[frosken]

[quote name=Shira )' timestamp='1299350079' post='4540522]

Jeg jobber ikke, men har som pasient på ett sykehus i Oslo alltid fått hjelp til dusjing ved behov. Så var jeg innlagt på ett av de nye sykehusene, der måtte jeg klare meg selv. Ble svært overrasket for jeg var egentlig ikke i stand til å dusje alene.

Nå har jeg heldigvis en fantastisk samboer som hjelper meg, men ikke alle har pårørende som kan eller ønsker det.

Tror kanskje de har prioritert fine bygningsmessige og utstyrsmessige løsninger, fremfor fokus på også omsorg ;-)

Fin tv/radio/internettløsning, synes du ikke?

[Gjest Shira :o)]

Tror kanskje de har prioritert fine bygningsmessige og utstyrsmessige løsninger, fremfor fokus på også omsorg ;-)

Fin tv/radio/internettløsning, synes du ikke?

Jo, for jeg har ikke noe å si på bygningene, utstyret var bra, tv og internett var gode greier. )

Omsorgen derimot, jeg er faktisk ganske sjokkert over hvor dårlig kommunikasjon det var der. Hyggelige folk, for all del! men, så alene, så glemt har jeg aldri opplevd før. Smertelindring som sviktet, ikke gitt beskjed om det, jeg måtte selv ta istest ved epidural (som jo ikke ble godkjent), men ikke noe skjedde. Ikke hjelp til stell. Sambo fikk ett vaskefat og en klut, så gikk de. Da var jeg så dårlig at jeg ikke kunne stå oppreist (pga feilstukket epidural, sånt skjer jo).

Mange flotte og flinke ansatte der, de hadde bare ikke så mye tid til meg. Det var heller ikke rom for at jeg ikke er A4.

Kirurgisk har jeg ingenting å utsette, høy kompetanse, men jeg så ikke noe til dem etterpå og det hele ble litt kinkig siden jeg ikke har lært kroppen min å følge læreboka. ;o)

Nå sporet jeg litt av, men konklusjonen er som du sa, mye flott teknisk, men omsorg var mindre prioritert. Det er nok for mange pasienter. For mange, for de har ikke tid til å ta meg inn igjen, så nå må de andre legene mine for ørtene gang ordne opp. Jeg vil dog presisiere at behandling medisinsk sett er god! Jeg klager ikke på den ) Bare det at alt tar ufattelig lang tid, rot med henvisninger, beskjeder osv.

[Gjest FruH]

¨¨Tror kanskje ikke det er en strategi for å få folk utskrevet, har inntrykk av at de fleste gjerne vil hjem fortest mulig;-)¨¨

Tror nok flesteparten vil hjem. Men for en del eldre mennesker så representerer sykehuset en større trygghet enn de får i sin egen leilighet. Mange er kasteballer mellom hjem og sykehus, til de får permant sykehjemsplass. Så det bør ikke være for hyggelig for dem der heller

Har selv ligget på rom med eldre mennesker som har vært for syke til å dra hjem så jeg kjenner den problematikken. Ga til og med bort sengeplassen min en gang så min nabo kunne få være der et døgn lengre. Hun var redd for å dra hjem da hun fortsatt fikk smertestillende intravenøst. Jeg hadde vært igjennom operasjonen noen ganger før og visste hva jeg gikk til.

Har inntrykk av at de vil spare penger med å unngå langvarige innleggelser. Men om en pasient som blir sendt hjem kommer tilbake på nytt så regnes det som en ny innleggelse, og et annet budsjett.

''Men for en del eldre mennesker så representerer sykehuset en større trygghet enn dJa, de truet med å sende hjem min e får i sin egen leilighet. Mange er kasteballer mellom hjem og sykehus, til de får permant sykehjemsplass. Så det bør ikke være for hyggelig for dem der heller

''

Ja, de truet med å sende hjem min svært kreftsyke mor, med lårhalsbrudd dagen etter hun var operert. Tilbudet hjemme skulle være ti min tilsyn av hjemmesykepleien hver time. Sykehjemsplass var umulig å oppdrive. Heldigvis fikk vi gjennom iherdig innsats forhindret dette, og fikk ordnet en sykehjemsplass etter 10 dager. Men da var det ikke så farlig lenger, da kunne hun godt bli der, for etter ti dager er det kommunene som må betale regningen. I løpet av 12 dager på sykehus fikk hun kroppsvask en gang.

[Dorthe]

Det vil jo alltid være variasjon, men generell holdning til pleie på den enkelte avdeling tror jeg også har betydning. Ting har fungert rimelig likt hver dag hele uka der svigermor er.

Det er dårlig gjort.

Hun er heldig som har deg altså. Helsepersonell er jo litt sånn at en gang i uka er nok. De klarer ikke helt å følge med i tiden og da er det i hvert fall lett å ta de som er gamle og ikke tør si så mye. De har det antagelig travelt. Og så er det vel litt det at de ikke har hjelpepleiere der, bare sykepleiere og for noen er det under deres verdighet å hjelpe folk med personlig stell.

[Blomstre]

Jeg fikk hjelp til det da jeg lå på intensiven, men akkurat da var jeg visst eneste pasienten på posten og hun som var min primærsykepleier var en meget driftig dame, hehe. Jeg hadde vært temmelig dårlig, så det var flere grunner til å ønske seg en dusj og ikke bare vaskefat, kan være det hadde litt å si. Tror ikke jeg spesifikt *der og da* hadde bedt om en dusj, men sikkert nevnt tidligere på dagen (at jeg følte meg skitten, svett og ekkel, f.eks). Hm. Men det var kanskje en uvanlig forespørsel for de. Ikke tenkt over dette før nå.

Nå var jeg de første dagene på avdelingen altfor dårlig til å ønske meg en dusj eller be om en, så dette var vel da jeg hadde kviknet til, men fortsatt ikke kunne stå/gå på egenhånd.

På sengepost har jeg enten vært til fots og ordnet en dusj selv, eller for dårlig til å ønske meg en. Men jeg tror ikke det er dusjing de driver mest med på avdelingene, for det har ikke vært like enkelt å ordne ting som f.eks shampoo og ikke bare såpe, når jeg har bedt om slikt. Når jeg ser hvordan sykepleierne løper rundt, så skjønner jeg jo at det kanskje ikke står høyt på prioriteringslista, selv om det har mye å si for velvære for pasienten.

Ett av de nyere/større sykehusene i Norge.

[Spenol(1)]

''Men for en del eldre mennesker så representerer sykehuset en større trygghet enn dJa, de truet med å sende hjem min e får i sin egen leilighet. Mange er kasteballer mellom hjem og sykehus, til de får permant sykehjemsplass. Så det bør ikke være for hyggelig for dem der heller

''

Ja, de truet med å sende hjem min svært kreftsyke mor, med lårhalsbrudd dagen etter hun var operert. Tilbudet hjemme skulle være ti min tilsyn av hjemmesykepleien hver time. Sykehjemsplass var umulig å oppdrive. Heldigvis fikk vi gjennom iherdig innsats forhindret dette, og fikk ordnet en sykehjemsplass etter 10 dager. Men da var det ikke så farlig lenger, da kunne hun godt bli der, for etter ti dager er det kommunene som må betale regningen. I løpet av 12 dager på sykehus fikk hun kroppsvask en gang.

Når jeg har vært innlagt så har jeg følte meg mye tryggere og bedre ivaretatt å akuttposten enn på sengepost. På akuttposten er alltid leger, på sengeposten kanskje bare på morgenen.

Husker at jeg ble så dårlig en kveld. Fikk høre at det var vanskelig å få tak i en lege fordi de var opptatt på akuttposten. Men de kom nok og så til meg dagen etterpå...

Det var da jeg lurte på hvor jeg var hen. jeg var på sykehus, men leger var vanskelig å finne. Nesten så jeg lurte på om jeg skulle skrive meg ut og dra på legevakta i stedet;)

En tante av meg ødela beinet og lå på ortopedisk der noen dager i påvente av operasjoner. Hun fikk så vondt en kveld, trakk i snora men ingen kom. I ren deperasjon så måtte hun ringe Ullevål og be dem sende opp noen sykepleiere til å komme inn til henne. Det er sprø tilstander!

[Gjest Høstløv]

Når jeg har vært innlagt så har jeg følte meg mye tryggere og bedre ivaretatt å akuttposten enn på sengepost. På akuttposten er alltid leger, på sengeposten kanskje bare på morgenen.

Husker at jeg ble så dårlig en kveld. Fikk høre at det var vanskelig å få tak i en lege fordi de var opptatt på akuttposten. Men de kom nok og så til meg dagen etterpå...

Det var da jeg lurte på hvor jeg var hen. jeg var på sykehus, men leger var vanskelig å finne. Nesten så jeg lurte på om jeg skulle skrive meg ut og dra på legevakta i stedet;)

En tante av meg ødela beinet og lå på ortopedisk der noen dager i påvente av operasjoner. Hun fikk så vondt en kveld, trakk i snora men ingen kom. I ren deperasjon så måtte hun ringe Ullevål og be dem sende opp noen sykepleiere til å komme inn til henne. Det er sprø tilstander!

''En tante av meg ødela beinet og lå på ortopedisk der noen dager i påvente av operasjoner. Hun fikk så vondt en kveld, trakk i snora men ingen kom. I ren deperasjon så måtte hun ringe Ullevål og be dem sende opp noen sykepleiere til å komme inn til henne. Det er sprø tilstander!''

En venninne av meg måtte ringe hjem til mannen sin og han ringte så til vaktrommet for å få en pleier til at komme.

[frosken]

[quote name=Shira )' timestamp='1299352334' post='4540555]

Jo, for jeg har ikke noe å si på bygningene, utstyret var bra, tv og internett var gode greier. )

Omsorgen derimot, jeg er faktisk ganske sjokkert over hvor dårlig kommunikasjon det var der. Hyggelige folk, for all del! men, så alene, så glemt har jeg aldri opplevd før. Smertelindring som sviktet, ikke gitt beskjed om det, jeg måtte selv ta istest ved epidural (som jo ikke ble godkjent), men ikke noe skjedde. Ikke hjelp til stell. Sambo fikk ett vaskefat og en klut, så gikk de. Da var jeg så dårlig at jeg ikke kunne stå oppreist (pga feilstukket epidural, sånt skjer jo).

Mange flotte og flinke ansatte der, de hadde bare ikke så mye tid til meg. Det var heller ikke rom for at jeg ikke er A4.

Kirurgisk har jeg ingenting å utsette, høy kompetanse, men jeg så ikke noe til dem etterpå og det hele ble litt kinkig siden jeg ikke har lært kroppen min å følge læreboka. ;o)

Nå sporet jeg litt av, men konklusjonen er som du sa, mye flott teknisk, men omsorg var mindre prioritert. Det er nok for mange pasienter. For mange, for de har ikke tid til å ta meg inn igjen, så nå må de andre legene mine for ørtene gang ordne opp. Jeg vil dog presisiere at behandling medisinsk sett er god! Jeg klager ikke på den ) Bare det at alt tar ufattelig lang tid, rot med henvisninger, beskjeder osv.

Svigermoren min sier det ganske bra, synes jeg, hun sier at det er "et kaldt hus", og at "de gjør det de skal men uten omsorg eller omtanke".

Slik jeg kjente den gamle varianten av sykehuset, så var den største forskjellen mellom dette og andre sykehus, nettopp kvaliteten på sykepleien. Hadde trodd det skulle vært bedring nå, og noe bedre synes jeg nok det er, men ikke imponerende mye. Synes ikke legene er noe dårligere enn på andre sykehus, men sykepleie på ordinær sengepost er av og til oppsiktsvekkende dårlig, og sjelden veldig god.

Jeg er dessverre ikke overrasket over noe av det du skriver.

[Dorthe]

Når jeg har vært innlagt så har jeg følte meg mye tryggere og bedre ivaretatt å akuttposten enn på sengepost. På akuttposten er alltid leger, på sengeposten kanskje bare på morgenen.

Husker at jeg ble så dårlig en kveld. Fikk høre at det var vanskelig å få tak i en lege fordi de var opptatt på akuttposten. Men de kom nok og så til meg dagen etterpå...

Det var da jeg lurte på hvor jeg var hen. jeg var på sykehus, men leger var vanskelig å finne. Nesten så jeg lurte på om jeg skulle skrive meg ut og dra på legevakta i stedet;)

En tante av meg ødela beinet og lå på ortopedisk der noen dager i påvente av operasjoner. Hun fikk så vondt en kveld, trakk i snora men ingen kom. I ren deperasjon så måtte hun ringe Ullevål og be dem sende opp noen sykepleiere til å komme inn til henne. Det er sprø tilstander!

Da jeg fikk minstemann måtte jeg ringe faren så han kunne komme å skifte bæsjebleie på ungen fordi ingen ville hjelpe meg å komme ut av senga, jeg hadde hatt keisersnitt dagen før og magemusklene virket ikke og vondt var det også og ingen ville skifte på ham fordi det skulle vi gjøre sjøl.

[Spenol(1)]

''En tante av meg ødela beinet og lå på ortopedisk der noen dager i påvente av operasjoner. Hun fikk så vondt en kveld, trakk i snora men ingen kom. I ren deperasjon så måtte hun ringe Ullevål og be dem sende opp noen sykepleiere til å komme inn til henne. Det er sprø tilstander!''

En venninne av meg måtte ringe hjem til mannen sin og han ringte så til vaktrommet for å få en pleier til at komme.

Min tante lå jo det på fjerde døgnet uten å bli operert. Hver gang hun hørte ambulansehelikopterene så var det enda ett akutt tilfelle som kom foran henne i køen.

Så til slutt så endte det med et gedigent panikkanfall, så de måtte gi henne en en stor dose beroligende. Da ble hun operert. Hvis ikke hadde de fått enda et nytt problem. Det er tøft nok å jobbe på en avdeling med somatisk syke pasienter Psykiske reaksjoner i tillegg vil de helst slippe.

[avidi]

Jeg var innlagt på ortopedisk avdeling på et av Oslo sykehusene for 2 år siden. De første dagene fikk jeg bare et vaskefat og en klut med beskjed om å vaske meg selv, men etter 4 dager fikk jeg dusj. Det var en student som hadde praksis på avdelingen som hadde god tid. Hun hjalp meg inn i dusjen og spurte flere ganger om jeg trengte hjelp. Jeg fikk til og med hjelp til gåtrening av denne studenten, topp service.