Bekymret datter

[Gjest Dattera26]

Hei:) Har den siste tiden blitt svært bekymret for min mor. Hun har opplevd mer enn en dame i begynnelsen av 50-årene bør oppleve på så kort tid. vi har mistet flere nære familiemedlem, og hatt problemer i familien. Hun har ikke kontakt med søsteren sin pga av stor svikt fra henne. Min far har vært økonomisk utro, hvis jeg kan kalle det det. Det var jeg som gjor mamma oppmerksom på hans problemer å hjalp henne å være "detektiv" i denne saken. Samtidig som disse problemene var på det værste, ble hennes far kreftsyk å døde. Noe som gikk sterkt inn på henne. Hun var sykemeldt en periode fra jobb, å sleit mer enn hun innrømte selv. Jeg fikk store problemer selv av krangling, og sorgen som vi ikke fikk bearbeide pga av de andre familieproblemene. Jeg måtte selv oppsøke psykolog for å sortere vekk alle tanker i hodet mitt. Dette sleit enda mer på mamma. Hun ønsket ikke at datteren skulle ha problemer pga av deres ekteskapsproblemer. Hun er også av den "gammeldagse" typen, som mener det bare er de som har alvorlige psykiske lidelser som går til psykolog, og at få måtte få vite om at jeg gikk i terapi. Mamma har dager, og helger hvor hun helst vil være alene, gråte, sitte i mørke- å kan lett ty til noen glass vin Dette er en av tingene som ergrer meg mye. Det kan lett oppstå konflikter mellom mamma og pappa når det er alkohol inn i bildet. Selv om mamma har bestemt seg for å tilgi pappa for det han har gjort å gå videre. Det virker som hun ikke kommer seg videre. Men når jeg ber henne forsiktig om å gå i terapi å få snakke ut om problemene sine, blir hun irritert på meg å sier hun og pappa har det kjempe fint. (forsvarsmekanisme slik jeg ser det). Mamma og pappa har i dag ett veldig godt ekteskap, å de er veldig glad i hverandre. Vil egentlig kalle oss en "perfekt" familie. Men plutselig så får hun sanne dager hvor hun er deprimert, ser "brisen" ut, får ett helt annet drag i ansiktet og er ikke seg selv. Skulle nesten tro hun hadde hatt ett drypp eller noe. Hun virker desorientert, husker ikke alt som blir sagt og gjort, har lett for å missforstå ting, og bli kranglette.Når jeg gjør henne oppmerksom på hendelser og hvordan hun er i det øyeblikket, så kan hun ikke forstå hva jeg mener. Pappa tør ikke si så mye til henne, for det blir lett dårlig stemning når hun har slike dager. Hun er i 100% stilling,og har alltid trivs. Føler hun stiller opp for kunder og har mye å gi av seg selv. Men de to siste årene har hun misstrives veldig. Føler at alle maser på henne, folk irriterer henne og blir fort sliten. De siste årene har hun vært plaget med eksem i håndflaten og under en fot, å dette sprekker opp å plager henne veldig med smerter å mye behandling. Har vært til hudspesialist men det er lite de finner ut. Trenger råd om hvor jeg kan begynne med å hjelpe mamma. Hun vil ikke selv innrømme at hun har det vanskelig, men det ser jeg når hun oftere har slike dager. Jeg vet at det kan oppstå flere lidelser når en person opplever mye på korttid. Men kan dette være en form for psykose eller andre psykiske lidelser? Hva kan jeg gjøre for å få henne til å innse at noe ikke stemmer? Er redd for det skal gå så langt at hun møter veggen.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Har to råd:

1. Hun bør snakke med fastlegen sin om dette. Kanskje har hun en depresjon som bør behandles.

2. Hun bør avlastes og få hvile. Dette gjelder både med praktiske ting, med å slippe å stille opp for andre hele tiden, og muligens også for andre som har meninger om hvordan hun bør være. Sannsynligvis har hun behov for å være alene av og til.

Kan hun ta seg fri, reise på hytta, ta en sydenferie eller noe slikt?