Kjære Grete!

[beijoflor]

Hei Grete!

Jeg har ikke skrevet noe her inne før... Så er litt redd for at jeg vil skrive noe feil..

Akkurat nå klarer jeg ikke å skrive så mye... Tankene og følelsene er så vonde...

Men jeg velger å prøve å skrive litt... Er for tiden innlagt for spiseforstyrrelse og depresjon. Har vært innlagt siden november...

Er sliten, men fremdeles med litt mot for å bli frisk...

I slutten av januar fikk jeg nedlagt sonde. Rett etterpå fikk jeg besøk av min tidligere lærer som jeg hadde på ungdomsskolen. ( er nå 19 år gammel )

Han sa han ville hjelpe meg... At jeg kunne stole på han... Jeg klarte det til en viss grad... Men han begynte å gjrøe så mye mer... Han ringte meg midt på natten, ba meg kose med meg selv, for det gjorde han... Og ringte meg litt senere igjen for å høre om jeg hadde "kommet"... Han kommenterte hele tiden kroppen min... Begynte å stryke på meg... Ba meg på kino , mens jeg var innlagt.... Fikk perm til å dra... Etterpå gikk vi opp i leiligheten hans for å drikke te... Han ba meg ligge meg i armkroken hans i sofaen... Jeg klarte ikke... Krøp heller sammen i fosterstilling... Da satte han seg opp og tok rundt meg... Begynte å stryke på meg... Kysse og sleike meg på halsen og oppover... Jeg gråt... Men bare inni meg...

Jeg sa jeg måtte gå... at de på sykehuset ventet på meg...

Etter at jeg byttet sykehus, ( langt vekke fra hvor jeg bor ) så fikk jeg heldigvis litt "avstand" fra han... Men han ringte meg... Sa han var i nærheten og ville komme på besøk... Den dagen skulle jeg hjem, så sa det og at jeg ville ta toget... Etter en liten stund ringte han igjen og sa han oxo skulle ta det toget... Da jeg kom på toget hadde han ordnet det sånn at han satt ved siden av meg... Der begynte han å stryke på meg igjen... Si hvor fin jeg var... Klemme... Kjørte forbi hytten hans... Sa vi skulle dra opp dit en helg... Være sammen der... Jeg bare nikket... Klarte ikke noe annet...

Men heldigvis turde jeg å skrive melding til en som jeg stoler på.... Hun eneste...

Hun skrev med meg hele togturen.. Noen dager etterpå ringte hun ham... ( hun er voksen ) og ba han holde seg vekke fra meg... Sa til hun at han skulle det, og at det godt kunne skjedd noe mer om hun ikke hadde ringt...

Heldigvis har han gjort det... Men det er ikke godt en uke enda... Hvorfor gjorde han dette? Hvorfor sa han at jeg kunne stole på han? Jeg var svak.. hadde ikke krefter til å si nei... var redd han skulle bli sur... Det visste han... Hvorfor fortsatte han?

Heldigvis gikk han ikke lenger... Han tok meg ikke nedentil... Er bare redd det vil skje... Hvordan kan jeg vite at det ikke vil skje? Han sa han håpet vi kunne bli venner igjen... At jeg kunne stole på han... Men hvordan vil jeg klare det?

Huff, er så sliten... Så innmari redd... Jeg har begynt å få mareritt om nettene... Hvorfor måtte dette skje nå, midt oppi det hele? Hvorfor måtte det skje når jeg var på sykehus?

Vet det er min feil, jeg burde gitt klar beskjed... Men klarte det ikke... Er andre sur på meg? Tror de meg?

Er så redd... vet ikke hvor mye lenger jeg klarer å være her...

Klem beijoflor

[DIXI]

Kjære lille blomst!

Dette var et veldig bra innlegg! Tøft av deg å skrive så mye første gangen. Virkelig bra skrevet, du klarer nemlig å sette ord på det som har skjedd og det er FLOTT!

Det som ikke er bra, er at denne mannen får så mye makt over deg. Det har jeg lurt på mange ganger. Hva er det som gjør at folk får makt over oss? Er det oppdragelsen vår som gjør at vi ikke skal være uhøflige mot de som er eldre enn oss? Er det misforstått lojalitet? Det er selvsagt individuelt, men jeg tror mange kjenner seg igjen.

Det du trenger er en fadder. En som stiller opp med deg og for deg - som kan passe på i slike "farlige" situasjoner der det er lett å la ting skje i stedet for å sette grenser. Er det noen du kjenner som kan tenkes å få en slik fadderrolle? Hva med hun voksne du SMS'et til på toget?

Samme hva du tenker i et svakt øyeblikk, så ser jeg som en objektiv person helt klart at du ikke har noe som helst skyld i det som har skjedd. Tror du meg når jeg sier det? Dette er en voksen mann som utnytter deg i et av de svakeste øyeblikkene i livet ditt. Kan du hente litt krefter fra dypet og stå i mot ham?

Jeg skulle ønske at du ikke svarer på telefoner fra ham, bare legger på uten å snakke mer. Vise ham på den måten at du setter grenser. Kan du klare det?

Forsiktig klem fra Grete :-)

[Gjest (Anonymous)]

For en pervers type denne skolelæreren er!

Hvis man er psykisk helt nede, så er jo ikke kvalmende telefonsex-prat noe man blir frisk av??

En får håpe han ikke har andre som han "hjelper" også...

F**n så forbanna jeg blir på slike typer!!

[girlunknown]

Kjære deg,

Jeg vet ikke hva jeg skal si... annet enn at denne læreren er en forbannet dust!

Skriv gjerne mer her, skriv om følesene og tankene. For meg har det hjulpet å sette ord på det vonde.

*gir deg en varsom klem*