hvilken behandling er best mot traumer?

[Gjest traumearbeid]

Jeg har lest at det beste er om en klarer å glemme traumene. At bearbeiding kan gjøre vondt verre.

Men mennesker som daglig sliter med traumer har kanskje ikke så mye å tape.

Er det noen behandling/terapi som har vist seg å fungerer ebedre enn andre når det gjelder bearbeiding av store traumer som har satt seg fast?

[Gjest Jenta I Ilden]

Noen mener EMDR er en god behandling!

Jeg har gjennomgått en sånn (nå husker ikke jeg hvordan den foregikk eller om den virka(har vært så mange andre ting samtidig))

Det er mulig det ville vært MYE verre om jeg ikke hadde fått den behandlinga.

Jeg var i alle fall i mye bedre form-gikk ikke med konstante bivirkninger av traumet liksom.

Jeg har vurdert å gå en ny behandlingsrunde på den for det har skjedd noen ting som har gjort at det har blusset opp litt. (fastlegen som anbefalte ny runde)

[Gjest winda]

Man kan vel aldri glemme et traume, det tror jeg ikke er noe stort poeng heller. Det viktigste må være at man greier å leve med det og at det ikke tar så stor plass av hverdagen.

Oppsøk en terapeut som driver med kognitiv terapi. Selv har jeg god effekt av dette. I tillegg praktiserer jeg en del "mindfullness-meditasjon". Har lært meg en del teknikker som fungerer for meg. Jeg er bedre, greier å tenke meg ut av minnene som kommer. Har lært å "null-stille" meg og være mere "her og nå". Dette tror jeg er noe alle kan lære seg om de trener nok.

Jeg sier ikke at dette er den eneste riktige terapien. Bare at dette er det eneste som har funket for meg. Jeg har også prøvd mye annet rart.

[Gjest lukke til]

Jeg for min del har vært i psykiatrien i 15 år og temaet har aldri vært traumer, annet enn jeg får høre at det er de som fører til at jeg har angst og depresjoner, er selvdestruktiv, går på fylla og suidsudal... Hos de fleste svingdørspasienter i psykiatrien burde en heller begynne å ta tak i det som ligger bak. Bidra til å skape trygghet og selvrespekt. Noe de fleste overgrepsutsatte sliter med er skyldfølelse og tøffe minner...

Jeg har nå valgt å gå på medisiner igjen da alternativet er at enorme sterke følelser overvelder meg helt. Det blir som å dope vekk alt som er vanskelig... men om jeg ikke gjør det vil jeg trolig havne seks fot under jorden innen året er omme. Jeg tror at om du finner et menneske som tør å gå inn i historien din og får deg til å innse at du ikke har gjort noe galt... så benytt deg av vedkommende. Jeg tror en aldri blir kvitt traumer og voldsomme minner... Men en kan lære seg å leve med det og akseptere at en aldri får gjort noe med fortiden uansett.