Schizoid pf

[Madelenemie]

Hei!

Da jeg har fått en ny venn (mor på skolen) har denne vennen nå lest om asperger syndrom og oppdaget at " dette er som min mann", men som hun sa egentlig passer han mer til diagnosen schizoid pf.

Jeg leste nå litt om dette, og jeg ble slått av hvilken smerte det må være for henne å være gift med en slik mann og i vertfall når han ikke vil ha hjelp da han mener hun er problemet.

Jeg sa til henne at jeg tror hun trenger litt veiledning på hvordan leve med en slik mann. Jeg tror ikke selv jeg hadde orket akkurat det, men hvis hun nå velger det så må hun få hjelp da han er forferdelig; kald, avissende, og ufølsom.

På overflaten kan noen problemer ligne på asperger, men det er bare på overflaten syns jeg, for mangelen på erkjennelse og eget ansvar er

påfallende. Jeg bad henne kontakte et senter på Ullevål som hjelper mennesker med pf, men jeg kunne ikke si om hun som pårørende kan få noen hjelp.

Jeg syns synd på henne, jeg tenkte min mann kanskje kunne møtt henne til en te, men forskjellen på asperger syndrom og dette er at man ofte er veldig klar over sine begrensinger og utfra personlighet vil man jo forskjellig være motivert for å motta hjelp, endre seg og legge til rette for at feks et ekteskap skal fungere mer slik at begges behov tilfredsstilles.

Dessuten er jo en med asperger oftere interessert i å treffe andre, men kan være klønete/klumsete i sitt sosiale liv, det er mange forskjeller egentlig.

Tror det går litt inn på meg fordi hennes savn er så vel beskrevet for meg av min mann. Hvis man da er gift med noen som er fullstendig iskald og avvisende, hva skal man da gjøre?

Jeg syns personlig: Ikke kaste bort sitt liv på en slik relasjon, men det er vel lettere sagt enn gjort.

Finnes det noen hjelp for mennesker gift med personer med Schizoid pf. eller må de lide alene?

Kan hun be om veiledning fra de som jobber med slike pf.?

Hun lider så jeg ikke får henne helt ut av hjertet mitt, men hun er sikkert sterkere enn meg og takler det, men ikke vet jeg hvordan?