Å snakke om det negative

[Gjest SMIRnøff]

Hvis jeg f.eks. velger å snakke om, med min psykiater, eller skrive her inne, at jeg undrer meg over om jeg har en fremtid med mine studier og spesielt jobb relatert til det... altså har tvil... er det noe som forsterker tvilen, og usikkerheten, eller er det positivt?

[Giffordsen]

Tror det er viktig å snakke om det og være det bevist.

Hvis du oppriktig føler at kanskje utdannelsen vil være bortkastet så kan jo det ha noe med manglende motivasjon og lignende. Eller at du ender opp med å sabotere deg selv.

Så kan du finne ut av om du vil fullføre utdannelsen din til tross for den frykten og alt det du nevner i innlegget ditt.

[Gjest SMIRnøff]

Tror det er viktig å snakke om det og være det bevist.

Hvis du oppriktig føler at kanskje utdannelsen vil være bortkastet så kan jo det ha noe med manglende motivasjon og lignende. Eller at du ender opp med å sabotere deg selv.

Så kan du finne ut av om du vil fullføre utdannelsen din til tross for den frykten og alt det du nevner i innlegget ditt.

Ja, det har nok noe med motivasjon å gjøre. Jeg jobber _ikke_ 8 timer hver ukedag, for å si det sånn... går mye tid med til å bare slappe av, faktisk. Jeg henger jo med likevel da, men... frykter hvordan det vil gå _fremover_. Hvor jeg kanskje _må_ jobbe 8 timer hver ukedag, f.eks...

[Giffordsen]

Ja, det har nok noe med motivasjon å gjøre. Jeg jobber _ikke_ 8 timer hver ukedag, for å si det sånn... går mye tid med til å bare slappe av, faktisk. Jeg henger jo med likevel da, men... frykter hvordan det vil gå _fremover_. Hvor jeg kanskje _må_ jobbe 8 timer hver ukedag, f.eks...

Det lurer jeg veldig på også.Jeg henger bare sånn akkurat med i forhold til utdannelsen min også. Har masse tanker om å bare gi opp.

Å finne ut av hva manglende motivasjon og tvilen handler om er kanskje noe. Er det oppriktig fordi at det er urealistisk å gjennomføre utdannelsen pga sykdom. Er det fordi en rett og slett ikke er innteresert. Eller handler det om at en er usikker på om en vil klare det.

Men jeg tror det vil bli bra for selvbildet uansett og å faktisk ha fullført en utdannelse. Det kan hende at en vil oppleve jobbsammenheng annerledes. Mer struktur og rammer enn det er i studiesituasjon.

[Axcia]

Jeg tror at hvis du opparbeider deg et normalt vennskap med flere personer, samt får kolleger, så får du både dekket behovene for prat og oppmerksomhet = du blir frisk. :-)

[Gjest SMIRnøff]

Jeg tror at hvis du opparbeider deg et normalt vennskap med flere personer, samt får kolleger, så får du både dekket behovene for prat og oppmerksomhet = du blir frisk. :-)

Hehe, tror du det? :-P

[bibben]

Det lurer jeg veldig på også.Jeg henger bare sånn akkurat med i forhold til utdannelsen min også. Har masse tanker om å bare gi opp.

Å finne ut av hva manglende motivasjon og tvilen handler om er kanskje noe. Er det oppriktig fordi at det er urealistisk å gjennomføre utdannelsen pga sykdom. Er det fordi en rett og slett ikke er innteresert. Eller handler det om at en er usikker på om en vil klare det.

Men jeg tror det vil bli bra for selvbildet uansett og å faktisk ha fullført en utdannelse. Det kan hende at en vil oppleve jobbsammenheng annerledes. Mer struktur og rammer enn det er i studiesituasjon.

''Men jeg tror det vil bli bra for selvbildet uansett og å faktisk ha fullført en utdannelse. Det kan hende at en vil oppleve jobbsammenheng annerledes. Mer struktur og rammer enn det er i studiesituasjon.''

Dette er jeg SÅ enig i! Da jeg på tampten av studietiden holdt på å kaste inn håndkle spurte et klokt hode meg om hvordan det ville være å leve videre uten å ha fullført. Hva det ville gjøre med selvbildet.

Dette spørsmålet boostet min motivasjon, og jeg klaret å gjennomføre.

Jeg har imidlertid ikke egentlig fått bruk for min utdannelse, men jeg føler meg mer tilfreds med meg selv over å ha kommet over målstreken. Det booster meg i alle fall litt!

[Gjest SMIRnøff]

Det lurer jeg veldig på også.Jeg henger bare sånn akkurat med i forhold til utdannelsen min også. Har masse tanker om å bare gi opp.

Å finne ut av hva manglende motivasjon og tvilen handler om er kanskje noe. Er det oppriktig fordi at det er urealistisk å gjennomføre utdannelsen pga sykdom. Er det fordi en rett og slett ikke er innteresert. Eller handler det om at en er usikker på om en vil klare det.

Men jeg tror det vil bli bra for selvbildet uansett og å faktisk ha fullført en utdannelse. Det kan hende at en vil oppleve jobbsammenheng annerledes. Mer struktur og rammer enn det er i studiesituasjon.

''Det kan hende at en vil oppleve jobbsammenheng annerledes. Mer struktur og rammer enn det er i studiesituasjon.''

Det tror jeg det blir for meg, igrunn. Syns f.eks. det er mye enklere å jobbe med oppgaver som skal leveres inn, enn ellers... :-)

Det lover jo bra sånn sett, egentlig.

Nei, det går sikkert bra dette. Jeg får slutte å tvile sånn! :-)

[mirami]

Det lurer jeg veldig på også.Jeg henger bare sånn akkurat med i forhold til utdannelsen min også. Har masse tanker om å bare gi opp.

Å finne ut av hva manglende motivasjon og tvilen handler om er kanskje noe. Er det oppriktig fordi at det er urealistisk å gjennomføre utdannelsen pga sykdom. Er det fordi en rett og slett ikke er innteresert. Eller handler det om at en er usikker på om en vil klare det.

Men jeg tror det vil bli bra for selvbildet uansett og å faktisk ha fullført en utdannelse. Det kan hende at en vil oppleve jobbsammenheng annerledes. Mer struktur og rammer enn det er i studiesituasjon.

Tror det ofte kan være lettere å motivere seg selv i en jobbsituasjon. Oppgavene er mer konkrete, kortere tidsperspektiv (ikke mange år fram i tid før man er ferdig) og ikke minst mulighet for tilbakemelding fra sjefer /kollegaer underveis! Når man studerer kan man jo sitte et helt semester å lese og lese, og så har man en eksamen på et par timer i slutten.. Det vil jo ikke bli slik i en jobbsituasjon.

Og som du sier, det er viktig at man har klart å fullføre! Det er jo mange som ikke klarer det!