Hvordan hadde du reagert?

[Gjest men vil ikke tilbake]

Jeg var innlagt på psykiatrisk med selvmordstanker. Gråt mye... så kom en pleier som kjenner meg godt på jobb. Satt i dusjen og gråt i en håndduk for å dempe lyden. Hun ba meg reise meg. "Du kan ikke ligge der å rulle". Jeg reiste meg opp, gråt videre at "Jeg vil dø". "Visst du absolutt vil henge deg, så vær så god. Men akkurat nå er du her. Men jeg hadde foretrukket at du ikke gjorde det".

Jeg gråt videre og sa jeg følte meg så "misslykket". Da kjeftet hun og så at hun ikke ville høre slikt negativt prat. At jeg heller burde geipe til meg selv i speilet og si det motsatte".

Så kjeftet hun fordi jeg ikke greide å konsetrere meg om å spise og fordi jeg ikke hadde spist på to dager. Å hun sa hun forventet at jeg ikke skadet meg i løpet av kvelden.

Tror disse slagene det føltes ut som jeg fikk... Hjalp. Ingen dulling eller kjære mor. Bare streng beskjed om at jeg skulle skjerpe meg og ta ansvar.

[Gjest SMIRnøff]

Vet ikke hvordan jeg hadde reagert... men det er litt interessant det der; hvordan kunne vedkommende vite at det var sånn en skulle behandle deg, at du tålte det? Jeg hadde blitt veldig usikker i den rollen...

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg tror det trengs mer av dette. Det er først når det blir satt krav til en at en kan utvikle seg i voksen retning.

Jeg tror mange normenn i tilsvarende situasjon har godt både av en slik konfrontasjon samt å prøve å sette seg inn i hva som skjer i Japan for deretter å se sine egne problemer i forhold til det.

[Gjest SMIRnøff]

Jeg tror det trengs mer av dette. Det er først når det blir satt krav til en at en kan utvikle seg i voksen retning.

Jeg tror mange normenn i tilsvarende situasjon har godt både av en slik konfrontasjon samt å prøve å sette seg inn i hva som skjer i Japan for deretter å se sine egne problemer i forhold til det.

Jeg har litt problemer med å forstå hvordan du kan si noe sånt. Jeg trodde folk med mer alvorligere problemer kunne oppleve å ha det verre enn ofre for naturkatastrofer... enkelte, som folk som meg, har nok godt av alvorsord som beskrevet i trådstarters innlegg, men hva med folk med schizofreni og alvorlig depresjon? Det er vel en katastrofe i seg selv å ha slike lidelser?

[Gjest slp]

Jeg er verken tilhenger av dulling eller kjefting.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg har litt problemer med å forstå hvordan du kan si noe sånt. Jeg trodde folk med mer alvorligere problemer kunne oppleve å ha det verre enn ofre for naturkatastrofer... enkelte, som folk som meg, har nok godt av alvorsord som beskrevet i trådstarters innlegg, men hva med folk med schizofreni og alvorlig depresjon? Det er vel en katastrofe i seg selv å ha slike lidelser?

''men hva med folk med schizofreni og alvorlig depresjon?''

Det var ikke de jeg tenkte på. I antall utgjør de et lite mindretall av de vi møter med problemer som beskrevet her.

[Gjest Gåten]

Ei innenfor alternativ medisin behandlet meg slik,fikk meg til å ta mer ansvar for meg selv,tanker og handlinger. Ristet meg veldig og uten noe dulling,ofte ble jeg sint men sinnet ga meg energi. Skulle vise henne at jeg klarte,hun kalte meg psyko og speaca. Det fikk meg til å ville kjempe,ville vise at jeg klarte. Psykologen jeg da hadde støttet henne i det,og jeg ble jo bedre.

Så måtte jeg skifte psykolog pga at min hun skulle flytte,han jeg da fikk var uenig i alt alternativ behandleren sa. Endte med flere innleggelse og ulike AP. Han svartmalte mine fremtidsutsikter,jeg var alvorlig syk og ville bli verre. ALT jeg trodde på var tull,og alt alternativ behandleren sa var tull.

Følte han hjernevasket meg,og han fikk rett...jeg ble sykere.

Og vet du hva NHD,jeg har tenkt på hvor jævlig folk har det i verden hele livet,hvor godt jeg har det i forhold. Ja for jeg har det godt???

Og jeg bør være takknemlig for alt?

Faen,jeg blir provosert av slikt. Men jeg tenker nok feil,tror nok feil,alt jeg gjør og ånder for er feil. Hva er rett?

Ikke rart forlk blir forvirra,og sinnsyk i hode. Men det er vel et valg?

[Gjest SMIRnøff]

''men hva med folk med schizofreni og alvorlig depresjon?''

Det var ikke de jeg tenkte på. I antall utgjør de et lite mindretall av de vi møter med problemer som beskrevet her.

Åja, jeg tenkte og tenkte du tenkte mer generelt jeg.

[Gjest SMIRnøff]

Jeg tror det trengs mer av dette. Det er først når det blir satt krav til en at en kan utvikle seg i voksen retning.

Jeg tror mange normenn i tilsvarende situasjon har godt både av en slik konfrontasjon samt å prøve å sette seg inn i hva som skjer i Japan for deretter å se sine egne problemer i forhold til det.

En annen ting er at jeg alltid føler dårlig samvittighet når jeg tenker over hvor bra jeg har det i forhold til mennesker generelt... men det er kanskje bare bra, slik at mine narsissistiske og egoistiske sider "møter veggen"...?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Ei innenfor alternativ medisin behandlet meg slik,fikk meg til å ta mer ansvar for meg selv,tanker og handlinger. Ristet meg veldig og uten noe dulling,ofte ble jeg sint men sinnet ga meg energi. Skulle vise henne at jeg klarte,hun kalte meg psyko og speaca. Det fikk meg til å ville kjempe,ville vise at jeg klarte. Psykologen jeg da hadde støttet henne i det,og jeg ble jo bedre.

Så måtte jeg skifte psykolog pga at min hun skulle flytte,han jeg da fikk var uenig i alt alternativ behandleren sa. Endte med flere innleggelse og ulike AP. Han svartmalte mine fremtidsutsikter,jeg var alvorlig syk og ville bli verre. ALT jeg trodde på var tull,og alt alternativ behandleren sa var tull.

Følte han hjernevasket meg,og han fikk rett...jeg ble sykere.

Og vet du hva NHD,jeg har tenkt på hvor jævlig folk har det i verden hele livet,hvor godt jeg har det i forhold. Ja for jeg har det godt???

Og jeg bør være takknemlig for alt?

Faen,jeg blir provosert av slikt. Men jeg tenker nok feil,tror nok feil,alt jeg gjør og ånder for er feil. Hva er rett?

Ikke rart forlk blir forvirra,og sinnsyk i hode. Men det er vel et valg?

En kan ikke velge hvordan en føler seg, men en kan velge hva en gjør med det. F.eks hjelper det ikke mot depresjon å ringe bestevenninna x antall ganger og fortelle at en skal ta livet av seg.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

En annen ting er at jeg alltid føler dårlig samvittighet når jeg tenker over hvor bra jeg har det i forhold til mennesker generelt... men det er kanskje bare bra, slik at mine narsissistiske og egoistiske sider "møter veggen"...?

Jeg tror det er viktigere for deg at du kommer over fra føle-stadiet til "gjøre noe med"- stadiet.

[Gjest Gåten]

En kan ikke velge hvordan en føler seg, men en kan velge hva en gjør med det. F.eks hjelper det ikke mot depresjon å ringe bestevenninna x antall ganger og fortelle at en skal ta livet av seg.

Og det tror du jeg gjør???

Hva faen skal en gjøre da?

Livet går ikke på skinner for alle,selv om en gjerne ønsker det. Aldri selvmordstrusler fra min side,min bror tok selvmord. Vet hvordan det er å leve med slike trusler. Som du skrev en plass,å ta selvmord er gjort på under et minutt. Kan gjøres i stllhet.

[Gjest SMIRnøff]

Jeg tror det er viktigere for deg at du kommer over fra føle-stadiet til "gjøre noe med"- stadiet.

Du har nok rett i dette, men kan du presisere litt mer? Jeg syns jeg gjør mye for å få et bedre liv, jeg da, skjønner du...

Studiene er sentrale sånn sett. Man må oppnå målene sine for å få det bra med seg selv. Man må utnytte evnenen sine for å ha det bra med seg selv.

Ellers er det vanskelig å bevege seg utendørs, er jo redd for å bli ranet og lemlestet eller drept, samt at jeg er redd for å bli rammet av terroraksjoner.

Jeg mener... hva er det neste steget jeg bør ta i forhold å få et bedre liv?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Og det tror du jeg gjør???

Hva faen skal en gjøre da?

Livet går ikke på skinner for alle,selv om en gjerne ønsker det. Aldri selvmordstrusler fra min side,min bror tok selvmord. Vet hvordan det er å leve med slike trusler. Som du skrev en plass,å ta selvmord er gjort på under et minutt. Kan gjøres i stllhet.

Jeg svarte generelt i en tråd som du hoppet inn i. Svarene var generelle og har ingenting med deg som person å gjøre.

[Gjest Gåten]

Jeg svarte generelt i en tråd som du hoppet inn i. Svarene var generelle og har ingenting med deg som person å gjøre.

Ok. Tok det bare veldig personlig.

[Gjest men vil ikke tilbake]

Ei innenfor alternativ medisin behandlet meg slik,fikk meg til å ta mer ansvar for meg selv,tanker og handlinger. Ristet meg veldig og uten noe dulling,ofte ble jeg sint men sinnet ga meg energi. Skulle vise henne at jeg klarte,hun kalte meg psyko og speaca. Det fikk meg til å ville kjempe,ville vise at jeg klarte. Psykologen jeg da hadde støttet henne i det,og jeg ble jo bedre.

Så måtte jeg skifte psykolog pga at min hun skulle flytte,han jeg da fikk var uenig i alt alternativ behandleren sa. Endte med flere innleggelse og ulike AP. Han svartmalte mine fremtidsutsikter,jeg var alvorlig syk og ville bli verre. ALT jeg trodde på var tull,og alt alternativ behandleren sa var tull.

Følte han hjernevasket meg,og han fikk rett...jeg ble sykere.

Og vet du hva NHD,jeg har tenkt på hvor jævlig folk har det i verden hele livet,hvor godt jeg har det i forhold. Ja for jeg har det godt???

Og jeg bør være takknemlig for alt?

Faen,jeg blir provosert av slikt. Men jeg tenker nok feil,tror nok feil,alt jeg gjør og ånder for er feil. Hva er rett?

Ikke rart forlk blir forvirra,og sinnsyk i hode. Men det er vel et valg?

Når jeg gråt om å få dø... Var på kanten av stupet jeg innså at det er ikke flere ord som kan hjelpe, ingen garantiet om at de gode dagene vil komme tilbake... De kommer bare i nye former. Mer bagasje. Jeg kan få fullstendig panikk ved å innse hvor tragiskt liv jeg har hatt og hvor tragisk det er her og nå. Skamme meg over alt som har skjedd... Men det hjelper ikke få panikk, hjelper ikke skrike med stadig høyere stemme. Det finnes ingen magi eller tryllende ord som kan gjøre livet enklere....

Finnes det et helvete må det være her på jorden. Det er lett å tro at en er helt alene i verden og at det er umulig å gå videre når barnsdommen er borte, eller når en har mistet dem som sto en aller nærmest. Når det som holdt en i live forsvant... Tenk så lett det hadde vært med en oppskriftsbok på livet.Jeg tror mange av oss som sliter psykisk er egentlig ganske så normale og at det er verden som er gal. Det er vi som greier "å skjerpe oss" som vil greie oss best videre. Mitt nye liv er i gang fra nå!

[Gjest Gåten]

Når jeg gråt om å få dø... Var på kanten av stupet jeg innså at det er ikke flere ord som kan hjelpe, ingen garantiet om at de gode dagene vil komme tilbake... De kommer bare i nye former. Mer bagasje. Jeg kan få fullstendig panikk ved å innse hvor tragiskt liv jeg har hatt og hvor tragisk det er her og nå. Skamme meg over alt som har skjedd... Men det hjelper ikke få panikk, hjelper ikke skrike med stadig høyere stemme. Det finnes ingen magi eller tryllende ord som kan gjøre livet enklere....

Finnes det et helvete må det være her på jorden. Det er lett å tro at en er helt alene i verden og at det er umulig å gå videre når barnsdommen er borte, eller når en har mistet dem som sto en aller nærmest. Når det som holdt en i live forsvant... Tenk så lett det hadde vært med en oppskriftsbok på livet.Jeg tror mange av oss som sliter psykisk er egentlig ganske så normale og at det er verden som er gal. Det er vi som greier "å skjerpe oss" som vil greie oss best videre. Mitt nye liv er i gang fra nå!

''.Jeg tror mange av oss som sliter psykisk er egentlig ganske så normale og at det er verden som er gal. ''

Enig! Og ja,Helvete er her rundt oss over alt. Og det er ikke de syke som lager Helvete heller...

[Gjest men vil ikke tilbake]

''.Jeg tror mange av oss som sliter psykisk er egentlig ganske så normale og at det er verden som er gal. ''

Enig! Og ja,Helvete er her rundt oss over alt. Og det er ikke de syke som lager Helvete heller...

Det er ikke noe poeng i å skylde på andre, at en er offer for andres makt. Shit happens uansett og noen ganger er det faktisk ingen en kan skylde på heller. En kommer seg ikke videre før en aksepterer at verden er slik som den er i kveld, i dette øyeblikket. En må rett og slett bare gi opp, og starte med blanke ark og nye tanker.

[Gjest Gåten]

Det er ikke noe poeng i å skylde på andre, at en er offer for andres makt. Shit happens uansett og noen ganger er det faktisk ingen en kan skylde på heller. En kommer seg ikke videre før en aksepterer at verden er slik som den er i kveld, i dette øyeblikket. En må rett og slett bare gi opp, og starte med blanke ark og nye tanker.

Enig. Ikke skylde på noenting,bare være for ting bare er som de er. En må akseptere det for å komme seg videre. Problemet er bare at jeg har gjort det mange ganger,likevel detter jeg tilbake,nedover nedover...

Men det er bare å reise seg opp igjen

[Gjest men vil ikke tilbake]

Enig. Ikke skylde på noenting,bare være for ting bare er som de er. En må akseptere det for å komme seg videre. Problemet er bare at jeg har gjort det mange ganger,likevel detter jeg tilbake,nedover nedover...

Men det er bare å reise seg opp igjen

Det er sant. Når en trodde verden ikke kunne bli jævligere får en nye slag og det blir tyngre og tyngre for hver gang å reise seg igjen. Det er vel det som kalles å bli gammel. Noen kan danse gjennom livet, andre blir filleristet skikkelig... Men en kan ikke annet enn å godta at livet er urettferdig heller.... Jeg har sett mennesker reise seg fra ting en ikke trodde var mulig. Som moren som mistet sine to barn i løpet av kort tid og satt igjen som en mor uten barn, og jenta som hadde levd som prostituert heroinmisbruker i 20 år. Andre som har forårsaket andres død... De har alle måtte akseptere at slik er det bare og leve videre på en eller annen måte.