Hvordan hadde du reagert?

[Gjest Gåten]

Det er sant. Når en trodde verden ikke kunne bli jævligere får en nye slag og det blir tyngre og tyngre for hver gang å reise seg igjen. Det er vel det som kalles å bli gammel. Noen kan danse gjennom livet, andre blir filleristet skikkelig... Men en kan ikke annet enn å godta at livet er urettferdig heller.... Jeg har sett mennesker reise seg fra ting en ikke trodde var mulig. Som moren som mistet sine to barn i løpet av kort tid og satt igjen som en mor uten barn, og jenta som hadde levd som prostituert heroinmisbruker i 20 år. Andre som har forårsaket andres død... De har alle måtte akseptere at slik er det bare og leve videre på en eller annen måte.

Ja,jeg tror de kjente til "hemmeligheten" ved livet,nemlig at det er våre tanker som skaper vår virkelighet. Vi må skape det vi ønsker,slik vi ønsker at livet skal være inni oss selv...før det kan bli matrealisert. Det er det jeg vil,er det jeg prøver på...men så kommer en mørk virvelvind og river meg nedover. Håper den forsvinner en gang,jeg vil skape livet mitt

Føles ikke som om jeg har fri vilje så lenge den virvelvinden lurer rundt meg

[Gjest men vil ikke tilbake]

Ja,jeg tror de kjente til "hemmeligheten" ved livet,nemlig at det er våre tanker som skaper vår virkelighet. Vi må skape det vi ønsker,slik vi ønsker at livet skal være inni oss selv...før det kan bli matrealisert. Det er det jeg vil,er det jeg prøver på...men så kommer en mørk virvelvind og river meg nedover. Håper den forsvinner en gang,jeg vil skape livet mitt

Føles ikke som om jeg har fri vilje så lenge den virvelvinden lurer rundt meg

Det var en som sa til meg en gang jeg var innlagt at i perioder av livet går alt som kan gå galt går gale. Det er virkelig noe i ordtaket "Et uhell. Kommer sjeldent alene". Jeg mistet i løpet av et halvt år to av menneskene som sto meg nærmes brått og brutalt, og samtidig fikk jeg ganske stort sjokk når en i vennegjengen omkom i en bilulykke. To av dem er naboer på kirkegården fordi de døde samtidig...

Men bedre steamer kommer også :-)

[Gjest Gåten]

Det var en som sa til meg en gang jeg var innlagt at i perioder av livet går alt som kan gå galt går gale. Det er virkelig noe i ordtaket "Et uhell. Kommer sjeldent alene". Jeg mistet i løpet av et halvt år to av menneskene som sto meg nærmes brått og brutalt, og samtidig fikk jeg ganske stort sjokk når en i vennegjengen omkom i en bilulykke. To av dem er naboer på kirkegården fordi de døde samtidig...

Men bedre steamer kommer også :-)

Vi kan ikke kontrollere andres liv,kun vårt eget. Beundrer dem som får det til,og blir oppgitt når jeg ser så mange slite i livet. Og hvorfor klarer jeg det ikke? Må vel tro mer på det,en plass inni meg vil jeg vel være syk,ellers hadde jeg vært frisk. Ellers er bare hele dette livet et eneste stort karmaoppgjør,ikke lett å forstå.

[Giffordsen]

Jeg tror det trengs mer av dette. Det er først når det blir satt krav til en at en kan utvikle seg i voksen retning.

Jeg tror mange normenn i tilsvarende situasjon har godt både av en slik konfrontasjon samt å prøve å sette seg inn i hva som skjer i Japan for deretter å se sine egne problemer i forhold til det.

Nå vet jeg ikke om dette har med temaet å gjøre.

Ja det er vitig å se at det er mange som har det verre en en.

Men så kan det å være nyttig å se på folk flest rundt en som en kanskje sammenligner seg med. Jeg tror jeg har hatt et helt urealistisk syn på hva det betyr å ha et godt liv. Og har dessverre måtte forsone meg med at endel av det å være menneske er å håndtere smerte og lidelse. Jeg ser så mange rundt meg som jeg tidligere så på at de faktisk hadde så mye.

For meg har drømmen vært at når det og det og det er tilstede så vil jeg føle meg lykkelig og ha det fint. Ala hva det vil bety å være frisk. Nå ser jeg at de menneskene som blir sett på som friske sliter og strever relativt mye med livene sine til tider selv.

Egentlig er det ganske deprimerende når en tenker på det. Men kan kjenne lykke innimellom. Hvor studiene fremstår kjempespennende. Og hvor en har en så utrolig takknemlighet over ha så gode venner. Mens andre ganger kjenner en seg avvist og såret fordi at disse vennene er fraværende og en lurer på om de bryr seg eller ikke. Dette er jeg usikker på om er normalvariasjoner eller om det er sykdom.

Så da er det å rett og slett få beina ned på jorden og senke forventningene sine.