Gjest Urolig datter Skrevet 14. mars 2011 Skrevet 14. mars 2011 En i min nærmeste familie er syk. Det har pågått i årevis men det er først det siste halve året synet på denne personen har endret seg fra å være "håpløs" og vanskelig til mistanke om at det faktisk er noe mer. Og at det er noe mer er det nå ingen tvil om! H*n er kort fortalt sint, kritisk og sur mesteparten av tiden, dømmende, kjeftete, finner feil hos alle andre, aldri feil v seg selv, alle er ute etter vedkommende, alle hater vedkommende, h*n er veldig glemsk og klarer helle ikke å få med seg helt enkle elimentære forklaringer, blitt ekstremt tynn, nekter å gå til lege selvom h*n har bihulebetennelse e.l., beskylder folk f ekstreme ting, mistolker alt og alle til enhver tid, gråter lett, er mistenksom..... Slike karaktertrekk kan selvfølgelig de fleste av oss ha t tider men her er det snakk om hver dag, hele tiden i ekstrem variant! Går nesten ikke an å forklare hvor ekstremt det er. Helt uutholdelig og ikke til å leve sammen med. Det har alltid vært slik men de siste fem årene har blitt merkbart verre. Ektefellen har nå kommet t et punkt at nok er nok. H*n tåler ikke å høre mer dritt og kritikk. Den syke er ikke konfronterted problemstillingen da det er helt umulig å snakke med vedkommende. H*n kommer t å mene at familien vil gjøre vedkommende gal eller er ute etter å ta livet av seg hvis man i det hele tatt indikerer at h*n bør oppsøke lege e.l. H*n MÅ ha hjelp og evnt medisinering men hvordan få til dette når h*n ikke kommer t å samarbeide???? Man vil jo ikke tvangsinnlegfe vedkommende heller. Dette er en utrolig påkjenning f alle pårørende. 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 14. mars 2011 Skrevet 14. mars 2011 Hvis ingen vil konfrontere, og ingen vil ta initiativ til tvangsbehandling, vil intet endres. 0 Siter
Gjest Urolig datter Skrevet 14. mars 2011 Skrevet 14. mars 2011 Hvis ingen vil konfrontere, og ingen vil ta initiativ til tvangsbehandling, vil intet endres. Jo men det kommer jo til å ta livet av henne! Hun blir fullstendig knust. 0 Siter
Gjest urolig datter Skrevet 14. mars 2011 Skrevet 14. mars 2011 Hvis ingen vil konfrontere, og ingen vil ta initiativ til tvangsbehandling, vil intet endres. Hvordan kan man gå frem? 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 15. mars 2011 Skrevet 15. mars 2011 Hvordan kan man gå frem? Det første en kan gjøre er å innformere fastlegen. Deretter kan denne ta et hjemmebesøk for å vurdere og bli kjent med pasienten. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.