Uføretrygdede som vil ha barn.

[matmons1365381196]

¨¨ Jeg syns i hvertfall det er rart hvis enslige uføre planlegger å få barn alene.¨¨

ja det blir i hvertfall kjipt om en blir alene etter å ha fått barn.

Har sett serien til Christine Koht "livet i familien" blir helt sliten av det..

Men allikevel er man vel fortsatt to om ansvaret for barnet..

[Gjest jobb og barn]

Jeg tror kanskje det er noe helt annet å ha barn når man ikke har annen jobb i tillegg. Barna er vel som oftest i barnehage uansett, og senere på skolen. Å være i full jobb og ha barn i tillegg er en helt annen situasjon.

Det er likevel mye som skal styres med selv om barna er på skolen eller barnehagen.

middager, lekser, fritidsaktiviteter, venner på besøk, husarbeid stell, bursdagsfeiringer,foreldremøter,innkjøp osv

[matmons1365381196]

Det er likevel mye som skal styres med selv om barna er på skolen eller barnehagen.

middager, lekser, fritidsaktiviteter, venner på besøk, husarbeid stell, bursdagsfeiringer,foreldremøter,innkjøp osv

Jada, jeg har barn selv, så jeg vet hva som følger med. Men det er ikke sikkert alt dette oppleves som belastende hvis man ikke har annen jobb i tillegg. Det spørs vel også på hvilken måte man er ufør.

[Gjest jobb og barn]

Men allikevel er man vel fortsatt to om ansvaret for barnet..

Da er en helt nødt til at den andre er stabil og kan steppe inn. Skjer det en situasjon hvor en blir alene om omsorgen helt eller delvis er en nødt til å ha et bra nettverk.

[matmons1365381196]

Da er en helt nødt til at den andre er stabil og kan steppe inn. Skjer det en situasjon hvor en blir alene om omsorgen helt eller delvis er en nødt til å ha et bra nettverk.

Jeg er enig i det.

[Gjest jobb og barn]

Jeg er enig i det.

Det jeg prøver å si at jeg faktisk ikke hadde turd slik situasjonen er nå, og skulle planlegge å sette barn til verden.

Hva skjer om jeg får barn og jeg blir skilt? Kan eksen da få tildelt hovedansvaret pga mine helsemessige problemer? Vil det da bli brukt mot meg?

[Gjest Elextra]

Nei, det er slitsom og veldig ofte så har uføre ungene sine i barnehagen slik at de kan slappe av og deretter ta seg av ungene når de kommer hjem.

''jeg vet ikke helt fra hvilken alder barn kan begynne i barnehagen.''

Det er jo temmelig vanlig å ha barn i barnehage fra ett års alder, i hvertfall for de som skal jobbe.

Men det første året kan jo også være temmelig slitsomt, og en bør ha godt med energi for å "stå han av", særlig om en får et barn med kolikk eller andre problemer. Når det gjelder egne barn tar en imidlertid gjerne frem skjulte reserver og klarer det utroligste, antakelig langt mer enn hva som kan forventes i en betalt jobb.

[Gjest pointless]

Det er hardere å være hjemmeværende med barn enn å arbeide.

Ja, og da er det neimen ikke rart at mennesker med ulike sykdommer og plager ikke klarer begge deler. De må bruke kreftene sine på det som betyr mest; nemlig barna. Ikke et arbeid utenfor huset.

[Dorthe]

''jeg vet ikke helt fra hvilken alder barn kan begynne i barnehagen.''

Det er jo temmelig vanlig å ha barn i barnehage fra ett års alder, i hvertfall for de som skal jobbe.

Men det første året kan jo også være temmelig slitsomt, og en bør ha godt med energi for å "stå han av", særlig om en får et barn med kolikk eller andre problemer. Når det gjelder egne barn tar en imidlertid gjerne frem skjulte reserver og klarer det utroligste, antakelig langt mer enn hva som kan forventes i en betalt jobb.

Alle mine har begynt rundt ett års alder. Med minstemaqnn måtte jeg begynne å jobbe nesten med en gang for med attføring så fikk man ikke svangerskapspermisjon, det er heldigvis forandret på nå. NAV mente at det holdt med seks uker fri etter fødselen. Jeg klarte å trekke det ut lenger, men synes det var urettferdig.

[Bookworm]

Men er ikke det forferdelig slitsomt da? Jeg ser på det som å være på jobb 24 timer i døgnet. Noen timer sover man, men man er jo i beredskap.

Hvordan være tilstede for treåringen når en har dødsvondt i hodet i lengre perioder, og utslitt de andre dagene?

Jo jeg ser den, men som jeg sa så fikk jeg barn før jeg ble syk... og mange er i samme situasjon som meg. Og jeg kan jo ikke slutte å være mor. Og barna klarer seg mer og mer på egenhånd, og slik sett blir det lettere med tiden.

[Bookworm]

Det å være ufør er ikke det samme som å være syk.

''Det å være ufør er ikke det samme som å være syk.''

Selvfølgelig ikke, men naturlig nok svarer jeg ut fra min situasjon...

[Bookworm]

Jeg lurer hvor den forskningen kommer fra? Jeg har stort sett sett forskning som viser det motsatte så jeg tror vi skal ta det med ro, Bookworm.

Jeg håper det, men jeg må innrømme at det plager tankene og samvittigheten min innimellom - det er tross alt en del ting jeg ikke klarer å være med på pga sykdommen, men har heldigvis en mann some r veldig flink:-)

[Bookworm]

Det å være ufør er ikke det samme som å være syk.

Kremt, ser nå at denne kommentaren ikke var til meg...

[Rith]

Jeg håper det, men jeg må innrømme at det plager tankene og samvittigheten min innimellom - det er tross alt en del ting jeg ikke klarer å være med på pga sykdommen, men har heldigvis en mann some r veldig flink:-)

Må bare kommentere den.

Prøv å ikke ha dårlig samvittighet, barn tilpasser seg og forstår utrolig mye bedre enn man tror. Det virker bare ikke slik alltid når de VIL.

Har selv vokst opp i et hjem med en ufør far, og jeg bærer ingen som helst nag til ham for det. Han bidro med det han kunne og det var nok for meg, selv om jeg selvfølgelig i blandt skulle ønske at det var annerledes.

Legg vekk samvittigheten, og gled deg over det du bidrar med.

[Bookworm]

Må bare kommentere den.

Prøv å ikke ha dårlig samvittighet, barn tilpasser seg og forstår utrolig mye bedre enn man tror. Det virker bare ikke slik alltid når de VIL.

Har selv vokst opp i et hjem med en ufør far, og jeg bærer ingen som helst nag til ham for det. Han bidro med det han kunne og det var nok for meg, selv om jeg selvfølgelig i blandt skulle ønske at det var annerledes.

Legg vekk samvittigheten, og gled deg over det du bidrar med.

Tusen takk for de ordene:-)

[petter smart]

Ja, og da er det neimen ikke rart at mennesker med ulike sykdommer og plager ikke klarer begge deler. De må bruke kreftene sine på det som betyr mest; nemlig barna. Ikke et arbeid utenfor huset.

Det er jo greit så lenge man får barna før man blir syk. Men er det ikke veldig egoistisk å velge å få barn etter at man er blitt syk? Spesielt siden man vet at man da ikke vil kunne arbeide.

[Gjest Charles Darwin]

Enig. Å oppdra barn er en stor utfordring og en veldig belastning. Ingen skulle vel egentlig hatt barn hvis ikke de var sterke nok og friske nok. Først og fremst med tanke på barna, for de lider under å ha syke foreldre. Men samtidig er det å være syk og å ha problemer av ulik art en del av livet, som også de kommende generasjoner ikke kommer forbi.

Hvis en skulle unnlatt å få barn fordi man er syk eller har ymse problemer, ville jo menneskeheten på sikt dødd ut.

Men kanskje det egentlig hadde vært like greit? For hva er egentlig vitsen med alt strevet her?

''Hvis en skulle unnlatt å få barn fordi man er syk eller har ymse problemer, ville jo menneskeheten på sikt dødd ut.''

Det er vel heller motsatt, utviklingen av mennesket har skjedd fordi kun de "sterkestee" og friskeste har fått barn.

Evolusjonsmessig er det ingen fordel at kronisk syke mennesker får barn.

[Mrs D]

Det er jo greit så lenge man får barna før man blir syk. Men er det ikke veldig egoistisk å velge å få barn etter at man er blitt syk? Spesielt siden man vet at man da ikke vil kunne arbeide.

Jeg kjenner noen som var uføretrygdet allerede før de fikk barn, og de har fint greid å ta seg av barn. Ungene deres har blitt gagnlige mennesker i høyeste grad. Det er alt for mange tilsynelatende friske som heller aldri skulle hatt barn, og det er veldig egoistisk av dem å få barn de ikke klarer oppdra på en god måte.

[petter smart]

Jeg kjenner noen som var uføretrygdet allerede før de fikk barn, og de har fint greid å ta seg av barn. Ungene deres har blitt gagnlige mennesker i høyeste grad. Det er alt for mange tilsynelatende friske som heller aldri skulle hatt barn, og det er veldig egoistisk av dem å få barn de ikke klarer oppdra på en god måte.

Det jeg mente var at det er egoistisk, og i mine øyne uakseptabelt, dersom noen velger å få barn og dermed ikke blir i stand til å arbeide. De velger bort jobben for å få barn.

At det er mange friske mennesker som aldri skulle hatt barn er jeg helt enig i.

[Mrs D]

Jobben med å ha barn kan ikke sammenlignes med andre jobber synes jeg. Er man frisk klarer man både jobben med barn og en "vanlig" jobb, er man ufør klarer man kanskje jobben med barn, men jeg har også stusset litt på det der.

Lurer på hvor mange av de som er uføre som virkelig er 100 % prosent arbeidsuføre.

''Lurer på hvor mange av de som er uføre som virkelig er 100 % prosent arbeidsuføre.''

Det er det heldigvis ikke opp til Hvermansen å vurdere. Mange har sykdommer som gjør at arbeidsevnen varierer veldig mye, fra ingen arbeidsevne i perioder, til kanskje opp mot 100% i andre perioder. Hvor mange arbeidsgivere tror du ønsker å ta den belastningen det er, både arbeidsmessig og økonomisk, å ha ansatte som med ujevne mellomrom ramler ut, som man ikke kan legge opp arbeidsdagene til uten fare for at det skjærer seg osv? Hvor mange kronisk syke tror du ikke opplever det ødeleggende for selvfølelsen og forholdet til kolleger å måtte ringe til arbeidsgiveren IGJEN for å si at h*n er for syk til å komme på jobb? Det er denne hverdagen som er en realitet for mange kronisk syke.