Uføretrygdede som vil ha barn.

[Mrs D]

Det jeg mente var at det er egoistisk, og i mine øyne uakseptabelt, dersom noen velger å få barn og dermed ikke blir i stand til å arbeide. De velger bort jobben for å få barn.

At det er mange friske mennesker som aldri skulle hatt barn er jeg helt enig i.

''De velger bort jobben for å få barn.''

DET er da ikke realiteten for de som er uføretrygdet og har barn! De kan ikke jobbe uansett, men kan fint greie å ta seg av barn likevel.

[Mrs D]

Var noen som skrev i en an tråd her, at de som jobber er så slitne de etter jobben at de har ikke krefter til familien sin. Er det bedre da?

Overhodet ikke, men så lenge man liksom er friske så er alt greit.

[Gjest lollos]

Barnet har vel forhåpentligvis en far også som kan ta sin del? Kanskje de også har en snill familie som stiller opp?

Noen ganger skulle en tro at barn er kun kvinnens ansvar.

Det kan være veldig krevende med barn og mye jobb. Men en som er hjemmeværende kan være mere herre i sin jobb enn om de er ute i en fast jobb. Det gjør at de kan styre mere husarbeidet etter dagsformen. Det kan en ikke gjøre i en fast jobb.

[Gjest barn gir trygghet]

Det er jo greit så lenge man får barna før man blir syk. Men er det ikke veldig egoistisk å velge å få barn etter at man er blitt syk? Spesielt siden man vet at man da ikke vil kunne arbeide.

De fleste får vel barn av egoistiske grunner?

Vi trenger våre voksne barn den dagen vi er syke og gamle. Gamle som ikke har barn får omtrent aldri besøk. De som har barn får stadig besøk av barn og barnebarn. Det å få barn er viktig for at en skal ha noen som kan hjelpe og støtte en i aldredommen og som kan gi en den støtten en trenger. Det er stygt og ikke unne andre å få barn.

[laban]

Det jeg mente var at det er egoistisk, og i mine øyne uakseptabelt, dersom noen velger å få barn og dermed ikke blir i stand til å arbeide. De velger bort jobben for å få barn.

At det er mange friske mennesker som aldri skulle hatt barn er jeg helt enig i.

Tror du virkelig at man vet sånt på forhånd? At man sitter og kalkulerer med at "jeg må nok slutte å jobbe hvis vi får barn, men det får være, for barn vil jeg ha"?

Det er jo mange som slutter å jobbe fulltid når de får barn, eller som er hjemmeværende noen år i den mest hektiske perioden. Noen av disse hadde nok trodd at de skulle fortsette på heltid som før, men så viste det seg at de ikke orket det, at de ikke fikk barnepass som gjorde det mulig, at det ble veldig masete for ungene eller for familien som helhet, eller at helt andre forhold (f.eks. på arbeidsplassen eller helseproblemer etter svangerskapet) spilte inn. Så det er ikke bare de som ender opp som uføre, som kan bomme på egen evne til å se inn i framtiden.

Mange kvinner er i yrker der en stor del får problemer tidlig pga. helseforhold som ikke er invalidiserende, men som gjør akkurat den jobben vanskelig.

[Mandolaika]

''Lurer på hvor mange av de som er uføre som virkelig er 100 % prosent arbeidsuføre.''

Det er det heldigvis ikke opp til Hvermansen å vurdere. Mange har sykdommer som gjør at arbeidsevnen varierer veldig mye, fra ingen arbeidsevne i perioder, til kanskje opp mot 100% i andre perioder. Hvor mange arbeidsgivere tror du ønsker å ta den belastningen det er, både arbeidsmessig og økonomisk, å ha ansatte som med ujevne mellomrom ramler ut, som man ikke kan legge opp arbeidsdagene til uten fare for at det skjærer seg osv? Hvor mange kronisk syke tror du ikke opplever det ødeleggende for selvfølelsen og forholdet til kolleger å måtte ringe til arbeidsgiveren IGJEN for å si at h*n er for syk til å komme på jobb? Det er denne hverdagen som er en realitet for mange kronisk syke.

Jeg vet, og det er få arbeidsgivere som orker å ta på seg den belastningen, det er jo helt klart.

[tzatziki1365380058]

For det første, er det tross alt et relativt lite antall mennesker som får barn helt alene.

For det andre, kan ikke jobben med å ha barn sammenliknes med "jobben å jobbe", være ansatt hos en ekstern arbeidsgiver. Det er noe med frister, mangel på kontroll og krav om 100% leveranse hver eneste dag, uansett dagsform, som gjør at folk med uførhet i varierende grad, faktisk ikke kan - eller får jobbe. Hvis arbeidslivet hadde vært fleksibelt nok - jobb når du er frisk nok, ta hvil når du trenger det, og jobb saktere hvis du må - så tror jeg færre hadde blitt uføre også. Med andre ord tror jeg mange er uføre, selv om de har ganske stor restarbeidsevne, fordi arbeidslivet ikke er innrettet for - eller interessert i - å gjøre bruk av denne restarbeidsevnen.

Og ja - det kan være slitsomt å ha barn, men det å være hjemme med barn gir en temmelig stor fleksibilitet i hverdagen, og de fleste barn lar seg bestikke med tv en times tid når det VIRKELIG røyner på. Man styrer dagen selv, stort sett, og selv om barn krever at du er nær og til stede, så krever de egentlig ikke at du presterer så fryktelig mye. Får de kjærlighet og oppmerksomhet, er det meste greit. Og har man litt restarbeidsevne å øse av på barna i tillegg, så kan da mange uføre klare å ha barn, selv om de ikke kan klare å jobbe.

Men - kommer naturligvis an på hvorfor man er ufør, og hvor begrensende uførheten blir.

[Gjest pointless]

''Hvis en skulle unnlatt å få barn fordi man er syk eller har ymse problemer, ville jo menneskeheten på sikt dødd ut.''

Det er vel heller motsatt, utviklingen av mennesket har skjedd fordi kun de "sterkestee" og friskeste har fått barn.

Evolusjonsmessig er det ingen fordel at kronisk syke mennesker får barn.

Hei Charles Darwin! Hvordan er det på den andre siden? Spennede? Kjedelig? Artig? Koselig? Fredfullt? Skummelt? Slitsomt?

[petter smart]

De fleste får vel barn av egoistiske grunner?

Vi trenger våre voksne barn den dagen vi er syke og gamle. Gamle som ikke har barn får omtrent aldri besøk. De som har barn får stadig besøk av barn og barnebarn. Det å få barn er viktig for at en skal ha noen som kan hjelpe og støtte en i aldredommen og som kan gi en den støtten en trenger. Det er stygt og ikke unne andre å få barn.

Hvor mye besøk eldre får av sine barn er vel veldig variabelt.

Jeg unner andre barn, men synes det blir feil hvis man velger å få barn og dermed må leve på resten av samfunnet fordi en ikke kan jobbe selv.

Hvis alle hadde vært like egoistiske hadde hele samfunnet kollapset.

[petter smart]

Tror du virkelig at man vet sånt på forhånd? At man sitter og kalkulerer med at "jeg må nok slutte å jobbe hvis vi får barn, men det får være, for barn vil jeg ha"?

Det er jo mange som slutter å jobbe fulltid når de får barn, eller som er hjemmeværende noen år i den mest hektiske perioden. Noen av disse hadde nok trodd at de skulle fortsette på heltid som før, men så viste det seg at de ikke orket det, at de ikke fikk barnepass som gjorde det mulig, at det ble veldig masete for ungene eller for familien som helhet, eller at helt andre forhold (f.eks. på arbeidsplassen eller helseproblemer etter svangerskapet) spilte inn. Så det er ikke bare de som ender opp som uføre, som kan bomme på egen evne til å se inn i framtiden.

Mange kvinner er i yrker der en stor del får problemer tidlig pga. helseforhold som ikke er invalidiserende, men som gjør akkurat den jobben vanskelig.

Det er de som vet (eller i det minste antar) at de må slutte å jobbe jeg snakker om. Ikke om de som tror det skal gå bra.

De som slutter å jobbe/blir hjemmeværende går forhåpentligvis ikke på trygd. Dersom de velger å leve av partnerens lønn så er det deres valg, og helt greit.

[petter smart]

''De velger bort jobben for å få barn.''

DET er da ikke realiteten for de som er uføretrygdet og har barn! De kan ikke jobbe uansett, men kan fint greie å ta seg av barn likevel.

Det er ikke de jeg snakker om.

Selv om en kan sette spørsmål ved hvor uføre de er dersom de klarer å ta seg av små barn. Da må de ha i det minste en viss restarbeidsevne.

[laban]

Det er de som vet (eller i det minste antar) at de må slutte å jobbe jeg snakker om. Ikke om de som tror det skal gå bra.

De som slutter å jobbe/blir hjemmeværende går forhåpentligvis ikke på trygd. Dersom de velger å leve av partnerens lønn så er det deres valg, og helt greit.

''De som slutter å jobbe/blir hjemmeværende går forhåpentligvis ikke på trygd.''

Neida, jeg mente bare at mange av de som gjør det, ikke hadde trodd på forhånd at de ikke skulle fortsette i jobben som før. Så det er ikke bare trygdede som opplever at ting blir annerledes etter at barnet faktisk er født.

[Gjest barn gir trygghet]

Hvor mye besøk eldre får av sine barn er vel veldig variabelt.

Jeg unner andre barn, men synes det blir feil hvis man velger å få barn og dermed må leve på resten av samfunnet fordi en ikke kan jobbe selv.

Hvis alle hadde vært like egoistiske hadde hele samfunnet kollapset.

Nå kan det jo godt hende at desse barna vil bli en god ressurs for samfunnet når de blir voksne. Samfunnet kan også kollapse om vi ikke får nok stasborgere i fremtiden som kan ta seg av oss når vår generasjon blir gamle.

[petter smart]

Nå kan det jo godt hende at desse barna vil bli en god ressurs for samfunnet når de blir voksne. Samfunnet kan også kollapse om vi ikke får nok stasborgere i fremtiden som kan ta seg av oss når vår generasjon blir gamle.

Mulig, men samtidig viser statistikken at barn av uføre har mye større sjanse for å bli uføre enn gjennomsnittet.