klar grense mellom AS og ikke AS?

[Gjest utenfor boksen]

Kan en være sær og rar, og klønete sosialt uten at en har AS?

Det var en psykiater som lurte på om jeg hadde AS. Har gått til flere uten at det har vært nevnt noe om dette... Har også tatt utredninger uten at denne diagnosen har blitt foreslått.

Er vi veldig raske i vår tid med å antyde en slik diagnose når en møter mennesker en ikke synes helt passer inn i den vanlige boksen?

Kan sosiale vansker og klønethet skyldes andre ting en Aspergers?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det er ingen klar grense. Det er et kontinuum. Et eller annet sted på linjen må en trekke en grense mellom diagnose og ikke diagnose.

[Gjest utenfor boksen]

Det er ingen klar grense. Det er et kontinuum. Et eller annet sted på linjen må en trekke en grense mellom diagnose og ikke diagnose.

Betyr det at en barn som har fått diagnosen kan vise tegn på AS på et bestemt alderstrinn men ikke på et annet?

Hva må utelukkes for å gi denne diagnosen? Kan et barn som har opplevd omsorgsvikt vise tegn på AS?

[marlenexxx27]

Ja, selvsagt kan det skyldes andre ting. Man trenger vel ikke ha studert seks år på universitetet for å forstå det?

Mange psykiatere/psykologer har, paradoksalt nok, manglende forståelse for psykologiske fenomener. De forstår bare psykiske problemer som er knyttet til noe konkret nevrologisk. "Det minner litt om Asperger" er derfor litt av en standardreplikk i BUPer rundt om i landet, tror jeg. Tendensen forsterkes av pasienter som ikke er i stand til eller ikke vil være tydelig på hva problemet er.

Men det handler vel også om at psykisk helsevern forstår at de ikke blir å svømme i økonomiske bevilgninger av uttalelser i gata "Hm... Merkelig unge. Jeg kan ikke fatte og begripe hva som er greia med den ungen. Mystiske saker". Kjettersk. Da stopper pengestrømmen.

[Madelenemie]

Betyr det at en barn som har fått diagnosen kan vise tegn på AS på et bestemt alderstrinn men ikke på et annet?

Hva må utelukkes for å gi denne diagnosen? Kan et barn som har opplevd omsorgsvikt vise tegn på AS?

Hei!

Ja jeg har altså asperger syndrom og jeg er ikke så veldig sær og rar, men jeg er litt sosialt klønete, men mere før enn nå. Nå har jeg fått så mange lure setninger og råd av min psykiater at det meste ordner seg på en eller annen måte. Men nå er det mange vennlige mennesker som forklarer visse ting for meg. Og på SFO sier de feks. hvis jeg forklarer mye om noe at nå kan jeg ta det med ro og gå. De sier det med et smil og klapper meg på ryggen for de vet ikke at jeg ikke liker så godt å bli klappet på. De mener det godt. (jeg har en tendens til å forklare visse ting ganske så omstendig, da er det fint at andre sier i fra)

Dessuten har min psykiater sagt at jeg er et behagelig menneske å være med, det sa hun for en måned. siden og jeg ble forundret og begynte å tenke på hvordan man da er?

Jeg sa det til min mann, han smilte, men sa ikke noe mer? Sikkert skjønner ikke han heller hvordan man da er.

Men jeg har lurt og lurt på om jeg virkelig har denne diagnosen for jeg har nemlig ingen psykiske lidelser sier min psykiater, jeg har det man kaller bokstavelig forståelse og det fører til en del misforståelser, men mer før enn nå, for nå kan jeg jo mere skjønne hva som skjer, samt at omgivelsene skjønner at dette skyldes asperger syndrom.

Min psykiater er merkelig nok ikke i det minste tvil om at jeg har asperger, hun nevner det stadig, og er så sikker. Det er på en måte bra for meg at min psykiater er så sikker på den saken, samt min mann. Nå er flere enige i den saken der, og det syns jeg er enda rarere for jeg skjønner ikke hva som er så aspergersk ved meg.

Til og en en mor oppdaget dette uten at jeg sa det??? Det er virkelig til å lure på! Og ingen kan fortelle meg hva det er??

Men så har mine sønner med asperger heller ikke noen problemer lenger på skolen, de er skoleflink og den enes lærer sa, "jeg behandler din sønn helt vanlig nå" dette sa han fordi min sønn ikke lenger trenger skjerming pga av bråkete gutter på skolen, han er nå med på stikkball.

Slik at ja det er en tilstand i forandring og nettopp derfor er det snodig at min psykiater fortsatt er så sikker på at jeg har asperger syndrom. Jeg mener jeg selv har krøpet ut av linjen hennes, men det mener ikke hun.

Da jeg ble utsatt for en viss omsorgsvikt lurte jeg som deg på om ikke mine vansker kunne skyldes det, men da sa min psykiater at man får ikke en bokstavelig forståelse av omsorgssvikt, samt sa at heller hadde min autistiske verden beskyttet meg fra dårlig innflytelse og andre psykiske forstyrrelser man kan få som følge av dette.

Min sønn har blitt elsket fra dag 1 og aldri lidd under dette likevel fikk han asperger diagnose tidlig, mye fordi han foretrakk å spille sjakk fremfor å leke med de andre barna i barnehagen. Poenget mitt er at de andre barna ikke delte hans interesser, hva hvis andre barn på 3 år hadde lært sjakkreglene?? Jeg sa det til barnehagen, men det var lite vilje til å høre på mine forslag. I norske barnehager skal vist alle løpe rundt og leke villmenn, man legger ikke til rette for de barn som heller vil sitte å lese i barnehagen. Dette syns jeg skaper diagnoser.