Gjest Loopied Skrevet 16. mars 2011 Skrevet 16. mars 2011 I femtiårene. Det er tungt å leve videre uten han. Jeg savner å besøke han. Flere som har det som meg? 0 Siter
Gjest alomo Skrevet 16. mars 2011 Skrevet 16. mars 2011 Jeg har det slik. Mistet lillebror når han var 30, min "stefar" ett år senere og deretter pappa. Savner dem alle og de ble borte altfor tidlig. Føler med deg.... 0 Siter
tonie Skrevet 16. mars 2011 Skrevet 16. mars 2011 MIn rakk akkurat å fylle førti. Jeg har nesten glemt ham, men jeg har ofte savnet det å ha en far. 0 Siter
Gjest Loopied Skrevet 16. mars 2011 Skrevet 16. mars 2011 Jeg har det slik. Mistet lillebror når han var 30, min "stefar" ett år senere og deretter pappa. Savner dem alle og de ble borte altfor tidlig. Føler med deg.... ''Jeg har det slik. Mistet lillebror når han var 30, min "stefar" ett år senere og deretter pappa. Savner dem alle og de ble borte altfor tidlig. Føler med deg....'' Det må være grusomt å miste så mange. Det har jeg ikke selv. Takk for din omtanke. Føler med deg også. 0 Siter
morsan Skrevet 16. mars 2011 Skrevet 16. mars 2011 Ja, min far døde også da han var i femtiårene. Selv var jeg 24 den gangen. Det er en tristhet som jeg har tatt med meg i alle årene siden, men livet går jo videre, og man venner seg jo til at dem som er døde ikke er her lenger- 0 Siter
Gjest alomo Skrevet 16. mars 2011 Skrevet 16. mars 2011 ''Jeg har det slik. Mistet lillebror når han var 30, min "stefar" ett år senere og deretter pappa. Savner dem alle og de ble borte altfor tidlig. Føler med deg....'' Det må være grusomt å miste så mange. Det har jeg ikke selv. Takk for din omtanke. Føler med deg også. Takk. 0 Siter
ShitDiddelyDo Skrevet 16. mars 2011 Skrevet 16. mars 2011 Det er nok ikke helt unaturlig å slite med å gi slipp på de døde, så ja, vi er nok flere som har det som deg. 0 Siter
Dark-Angel 82 Skrevet 17. mars 2011 Skrevet 17. mars 2011 Pappa døde brått da han var rett over 50. Til jul er det ti år siden. Det går ikke en dag uten at jeg tenker på han. Så mye jeg skulle spurt om, vist han. Det er så mye han går glipp av. Men han døde, og han døde slik han ønsket. Det må vi bare respektere. Jeg savner han. Noen dager er det sårere enn andre dager. Men jeg koser meg med de gode minnene, og bærer han med meg i hjertet mitt. Jeg er takknemlig for at jeg fikk ha han som far i alle de årene, jeg var uten tvil pappajente. Jeg er så takknemlig for alt han har lært meg, om livet og annet, jeg vet han hadde vært stolt av meg i dag, og elsket sine barnebarn. 0 Siter
Mrs D Skrevet 18. mars 2011 Skrevet 18. mars 2011 Min far var nesten 84 da han døde for 17 år siden, jeg savner han da likevel. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.