Tolke han?

[Gjest ella8]

Hei. Er så sliten av å tenke på dette.Så må åpne meg. Jeg møtte han gjennom en skolesammenheng, hadde fra før av en kjæreste jeg hadde vært sammen med siden jeg var 16, var ikke vant til noen andre gutter enn kjæresten og vi hadde vært sammen i 7 år på den tiden, det begynte å gå sin vante gang med oss ettersom vi hadde vært sammen så lenge, i tilegg til at det bla. rundt meg i denne perioden var mye som skjedde av negativ karakter blant annet sykdom som gjorde at jeg forandret meg og var sårbar. Han var på meg ganske tidlig av og viste meg interesse, jeg har alltid vært veldig åpen og glad i mennesker og var nok ikke særlig avvisende mot han. Jeg ble nyskjerrig på han og følte en slags tiltrekning. Han hadde visst likt meg fra første stund og vi ble etterhvert veldig gode venner ettersom vi hadde felles interesser. Plutselig begynte jeg og involvere meg mer og mer med han, vi pratet sammen hver dag, møttes osv. Han viste meg utrolig mye positiv oppmerksomhet og var veldig åpen om at han var forelsket i meg. Jeg var utrolig tiltrekt av han også og etterhvert gikk det opp for oss begge at det var sterke følelser her. Dette ble et stort problem da jeg hadde kjæreste og vi ble enige om at vi ikke skulle gjøre noe ut av det. Vi klarte det ikke og plutselig en dag hadde vi kysset, slik fortsatte det , men jeg var veldig klar på at det ikke burde bli noe mellom oss. Han ble ustabil, fikk frem sinn sanne side, prøvde å manipulere meg og psyka meg ned (han påsto det var fordi han ikke fikk meg). Han var ganske dramatisk i oppførsel og vi kranglet ofte. Det endte alltid med at jeg satt å gråt, han ydmyket meg. Men allikevel klarte jeg ikke slutte, eller kutte han ut.. jeg var helt på knærne etter han, og han påsto han var sånn fordi han ikke fikk meg. Det ble verre og vi innledet et slags forhold. Han var verdens beste i den tiden, fikk meg til å føle meg elsket og verdsatt og jeg var i skyene av forelskelse. Jeg var fortsatt i forhold med kjæresten min fra før av men var åpen om hvordan jeg følte det og mine følelser overfor han. I denne tiden viste han seg bare fra sin beste side. Men plutselig ble han ustabil igjen, han ville vel at jeg skulle ta et valg. Grunnet usikkerhet og måten han hadde behandlet meg på og fordi jeg fortsatt elsket kjæresten min ville jeg bli hos kjæresten. Da snudde det sakte men sikkert, vi begynte å krangle igjen. Det ble problemer og han manipulerte alt over på meg at dette var min skyld, at han ikke hadde følelser for meg, at jeg var psykisk ustabil osv. Han lagde så mange problemer for meg så familien min tok etterhvert affære da de så hvor nedbrutt jeg ble. Vi kuttet kontakten og snakket ikke med hverandre mer. Jeg gikk igjennom alt i ettertid med en blanding av veldig lav selvfølelse,dårlig samvittighet, at jeg følte meg ydmyket, samt at jeg fortsatt savnet han og det fine vi hadde sammen, kjærlighetssorg på en måte, men han snakket ikke til meg da vi så hverandre osv. Vi overså hverandre begge to. Sakte men sikkert kom jeg meg over det å bygget meg opp igjen. Og det gikk opp for meg at jeg ikke trengte han i livet mitt. For ca for 2 mnd tok han kontakt med meg igjen. Jeg ble utrolig sjokkert, men han ville be om unnskylding og ga meg klem.Jeg hadde gått videre da å lagt alt bak meg så jeg var egentlig ferdig med dette, derfor tok jeg imot unnskyldingen hans. Jeg ble en blanding av sjokka/lettet/forvirret og mistenksom over hva det var han ville meg. Nå virket han bare snill og holdt seg i bakgrunnen, viste meg ny respekt og virket bare vennlig.Følelsene mellom oss fortsatt var der, men jeg turte ikke ta det opp med han. Holdt meg bare unna de nærmeste dagene, var livredd for at det samme skulle skje igjen. Så sendte jeg han en melding og forklarte at jeg ikke ville tilbake dit vi var, men fikk ikke noe svar. Etter noen uker ble det klart at vi begge ikke hadde klart å glemme hverandre. Han ville fortsatt ha meg tilbake, at han hadde savnet meg. Jeg sa jeg ikke stolte på han og at jeg faktisk hadde kjæreste.Han ville møte meg og prate med meg igjen, jeg ga etter og da klarte vi å rote.Jeg bestemte meg for at dette ikke skulle skje igjen, da jeg tok opp hvordan jeg hadde hatt det etter sist vi hadde kontakt og at jeg ikke kunne stole på han ble han bare sur og sa at han ikke skulle rote mer med meg igjen. Og det sa jeg ikke noe på, bare at jeg var i et forhold noe han burde vite og at jeg ikke kunne holde på sånn. Han begynte å vise sitt sanne jeg igjen, og det endte som det gjorde før. Ved at han skriver en fæl melding til meg hvor han ramset opp alt som var negativt ved meg for så å kutte meg ut. Men denne gangen svarte jeg for meg så jeg hørte ikke noe mer. Jeg vet ikke helt hva det egentlig er jeg vil ha svar på. Vil bare få det her ut til en viss grad for det plager meg og han har gjort inntrykk på meg. Jeg prøver å forstå hvorfor det ble sånn og grunnen til at han oppførte seg slik mot meg, men jeg vet ikke. Lurer egentlig litt på om du kan gi meg noen logiske svar rundt dette. Det virker som på meg at han lider av en type personlighetsforstyrrelse kan mest kjenne han igjen i typen Narsissistisk personlighetsforstyrrelse. Han har ihvertfall gått veldig hardt inn for å ødelegge for meg. Er det et spill eller er det følelsene hans som er slik? Kan gi noen karaktertrekk av han: 1.) Einstøing med storhetsideer om seg selv. 2.) Opptatt av utseende og det ytre (også på meg) 3.) flink til å sjarmere, i kjærlighetserklæringer, få deg til å føledeg elsket. 4.) Impulsiv i følelser 5.) Sjalusi/kontrollbehov 6.) vet hvem som er vennene dine, og skaper gjerne konflikter mellom venner og meg. 7.) manipulerer å bruker ting mot meg, motsier seg selv. 8.) Er likegyldig til om folk misliker han eller ikke, og misliker de han er de misunnelig. Men viser samtidig at han er redd for å bli mislykt og kan gråte for dette. Ting han beskylder meg for i meldinger kan jeg ofte kjenne igjen hos han. Er han narsissist, eller bare veldig sjalu? Mvh. meg