Tyveri?

[mrxx]

Hvis du stjer med deg ett askebeger fra en bar så stjeler du jo fra privatpersoner. Det er jo privatpersoner som eier baren og det går jo direkte på bunnlinja hvis noen stjeler fra dem, overskuddet blir mindre.

Jeg skjønner ikke de som tenker annerledes. Hadde du drevet en bar og noen stjal fra deg så hadde du selvagt ikke likt det, du måtte ta penger fra bedriften din og erstatte varen og i tillegg er det jo ikke bare den ene som stjeler, men mange som tenker på samme måte.

[Dark-Angel 82]

Hehe, har nok et par askebeger og glass her også.

Men det er mange år siden de ble stjelt. I dag kunne jeg ikke kommet meg til å tatt det. Har ikke nerver til slikt.

Men ja, syns det er mindre alvorlig sånn sett å ta et askebeger fra et utested (de får det jo som reklameprodukter i mange tilfeller) enn å ta et askebeger fra en venn/bekjent.

[trollemor;o)]

Jeg har nok stjelt noen glass oppigjennom, men er ikke særlig stolt av det. Stjeling er stjeling.

[Persille1365381127]

''Man kan aldri : stjele så det rammer privatpersoner, det er moralsk galt og feil på alle måter, og jeg synes det er tarvelig & smålåtent å stjele noe man faktisk trenger, som f.eks doruller. (på kafe)''

Vel, nå eier jo jeg et serveringssted. Og om du småspiser, stjeler en brus eller kapper en øl - så rammer det mitt overskudd, ergo min lønn. Da rammer du en privatperson.

Mao: trekker du streken langt nok tilbake er det alltid en privatperson som rammes, dermed gjør ikke denne såkalte "frikjenningen" for moralsk ansvar deg noe bedre enn de som stjeler større verdier.

Din bekjent har rett, du har feil. Når du tar noe som ikke er ditt er det tyveri. Uansett hvem eller hva det tilhører.

[Persille1365381127]

Ok, det er ikke meg helt fremmed, men ok, ok, jeg skal ta meg sammen, skal ikke stjele et eneste askebeger igjen..

Masse fornuftige mennesker som ikke forstår hva jeg mener i det hele tatt, og det skal jeg ta til etteretning, for en gangs skyld! ;D

(Og et par mongoer som jeg ikke ville bli funnet død i en grøft på samme siden av en diskusjon med, som nicket "evneveik?" som med dette navnet setter utopstegn og dobbelstrek under egen idioti)

Det er jo ikke det at vi ikke skjønner hva du mener. Jeg skjønner godt hva du mener. Og jeg sier ikke at jeg aldri har gjort det selv heller.

Men; for meg som ikke tar ut lønn men jobber dag og nattfor å få ting til å gå rundt, så er det ingen forklaring du kan komme med som legitimerer at du stjeler fra meg. For det er mange butikksjefer som lever/jobber som meg - og som taper penger ut av egen lomme fordi du mener det er greit å ta seg til rette med annen persons eiendom.

Spørsmålet er egentlig om du skjønner hva jeg mener?

[Persille1365381127]

Et askebeger? Eller en smågodt?

Der tror jeg den baren jeg stjal den fra, eller Rema, må betale den. Og det gjør meg faktisk ikkeno.. De har råd

Jeg mener det er mange mil mellom det, og for eksempel, og helt i den andre enden av skalaen, å foreksempel stjele en tusenlapp fra gamle, snille og fattige bestemor, for å sette det på spissen.

Jeg klarer ikke å skjønne at folk kan se likelydenes på sånt, selvom jeg vet jo at om jeg tar noe som ikke er mitt uten å betale for det er det pr se tyveri. Mitt indre reglement er ikke like firkanta..

''Der tror jeg den baren jeg stjal den fra, eller Rema, må betale den. Og det gjør meg faktisk ikkeno.. De har råd :)''

Det vet du INGENTING om!

Hvem er "de"? Rema Reitan? Det er ikke han du rammer. Det er en enkelt mann som eier den ene Rema-butikken du handler i. Han som jobber dag og natt, han som må stille opp når andre ikke kan jobbe, han som ikke har hatt ferie på så lenge han kan huske, han som får legge ungene sine under halvparten av dagene fordi han ikke har råd til å lønne noen til å ta alle kveldsvaktene. Han er det du rammer. Og meg. Jeg eier et lite serveringssted. Jeg må betale for kopper og glass. Jeg må betale de som jobber for meg. Jeg må betale for sjokoladen som står på disken. Når du ikke betaler for noe av dette, må jeg jobbe ennå mer for å betale for det.

At du har dårlige holdninger når det kommer til dette frikjenner deg ikke for ansvaret, og konsekvensene det medfører.

Det er ikke opp til deg å bestemme hvem som har råd til hva, eller hvem som kan avse hvilke elementer uten konsekvenser.