Vil dele mine tanker

[Gjest vil ikke være sosial heller]

Tenker jeg vil bo alene når ungene er flyttet ut,har sakt jeg vil flytte fra han før men det takler han ikke. Vi er veldig ulike,sier ikke at jeg har rett. Har mine feil,syk i hodet som jeg er. Er derfor vi er sammen,er derfor jeg er med han. Har ikke hatt sex på mange år,tror han er frustrert. Det frister ikke! Kommer ikke til å ofre meg for andres behov mer,er ikke godt forhold men har det bra og.

Han er kald i mine øyne,eller er jeg for følsom?

Han er bare slik. Når jeg er syk er jeg alene,da snur folk meg ryggen inkludert han,han går. Blir sint,men vil ikke at jeg skal ta medisiner. Vil jeg skal bli normal,jeg er ikke det.

Drømmer om å bo i et lite hus ved sjøen,natur og ro og fred rundt meg. Vil ha det godt en gang jeg og

Er det så galt?

Først en far som styrte livet mitt,så en mann,så et samfunn..et system jeg ikke er en del av. Hvordan skal jeg bli selvstendig?

Skal bli det,når ungene er voksne er det min tur :-)

[Gjest vil ikke være sosial heller]

Er dette syke tanker..noen?

Tror jeg vil leve alene,folk har gjort meg for mye vondt. Det er ikke verdt det.

[ekte nick]

Syns det høres ut som sunne drømmer og tanker du har. Hvorfor vente til barna har flyttet ut? Uansett, ta fatt i livet ditt og skap det mer i retning av slik du ønsker å ha det.

Lykke til!

[Gjest ganske normal]

Er dette syke tanker..noen?

Tror jeg vil leve alene,folk har gjort meg for mye vondt. Det er ikke verdt det.

Jeg ble ganske lei meg når jeg leste det, men hvorfor er du ikke en del av samfunnet?

Det hørtes ikke godt ut.

[Gjest vil ikke være sosial heller]

Syns det høres ut som sunne drømmer og tanker du har. Hvorfor vente til barna har flyttet ut? Uansett, ta fatt i livet ditt og skap det mer i retning av slik du ønsker å ha det.

Lykke til!

Takk. Vil vente pga at jeg har fått gjennomgå av systemet pga psykisk sykdom,med tanke på barna. De har behandlet meg som alenemor,jeg har fått ansvar for alle problemer. Men vi har hvert to om det,siden mine plager til tider er åpenbare har det blitt mye fokus på meg.

Har gjort mitt beste for barna mine,og vi har et godt forhold. Vet de er glad i faren sin.

[Gjest vil ikke være sosial heller]

Jeg ble ganske lei meg når jeg leste det, men hvorfor er du ikke en del av samfunnet?

Det hørtes ikke godt ut.

Jeg er ikke som andre,har alltid vært syk sikkert. Klarer ikke fungere som andre i et normalt liv,det blir for tøft. Har prøvd...

Ungene er alt for meg,jeg lever pga dem. Står på for dem,håper de forstår det en gang.