Er det dårlig på noen måte å..

[laguna1]

..ikke ha førerkort?

plukket litt random opp i en annen tråd..(og har oppfattet det sånn tidligere også) og får det inntrykk av at en del mener at det sier noe (negativt) om mennesker hvis de ikke har lappen.

Hvorfor det egentlig?

Jeg har _ikke_ lappen, og jeg anser det som bra fordi 1. jeg er ingen god sjåfør, og tror ikke jeg hadde blitt super med trening heller (selvom jeg sikkert hadde fått den. alle får den) og således har godt av å ikke utsette andre og meg for fare med å ha ansvar for noe stort & fort på veien. 2. Jeg sparer miljøet. 3. Jeg får trim, fordi jeg da heller går eller sykler. 4. Det blir flere parkeringsplasser og slikt til de som har et reellt behov for bil.

I tillegg kan det nevnes tulle & luksusfordeler : har vi (kjæresten og jeg, venner & jeg etc) først tilgang på bil, er det alltid min enkle oppgave å styre radioen, vippe med foten ut av vinduet og se på utsikten med solbriller på, og å være til muntrasjon og nytte for sjåføren, samt løpe inn og kjøpe pølser, samt legge i litt bensin Meeeget overkommelige oppgaver! Jeg må aldri la være å drikke øl på fest fordi jeg skal kjøre. Jeg må ikke kjøre flyttelass.

Hvorfor er det så stas med førerkort? (Sånn om man ikke MÅ ha det da..langt ut på landet..drøss med småtasser etc..)

Hvorfor sier det eventuelt noe galt om noen om de da ikke vil ha, eller ikke har førerkort?

Bare litt nysgjerrig

[nitty-gritty]

Aner ikke. Jeg har ikke oppfattet det som negativt.

Hverken jeg eller partneren min kjører bil og vi har to barn. Det går så fint, så Vi får masse trim.

Mest sannsynlig skal vi gå for førerkort og bil når studiene mine nærmer seg slutten, for da vil vi ha tidsklemme om morgen og ettermiddag i langt større grad, i tillegg til at ungene er eldre og skal på fritidsaktiviteter, til venner, pluss pluss.

Men at det er et negativt trekk ved noen? Aldri hørt om

[Gjest ompalompa]

Jeg synes ikke at det er "galt " å ikke ha lappen. Men i min andre tråd, så provoserte det jo enkelte at denne alenemoren ikke hadde lappen. Og det kan jeg ikke skjønne. For å ha lappen er ingen menneskerett! Og det er faktisk mange som ikke har lyst på lappen. Det er mange som ikke "tør" kjøre bil, og det er mange som ikke klarer å ta lappen, og det er mange som ikke får lov av medisinske grunner å ta lappen. Det er også mange som ikke har råd til å ta lappen.

Har en bekjent som har svak autisme, som jeg er sjeleglad ikke har klart å ta lappen (teorien), da jeg vet hvordan denne personen kan ha problemer med å takle situasjoner som oppstår brått. Har selv lappen, men har ikke kjørt bil på to år. av helsemessige grunner. savner det ikke. synes det er veldig "skummelt" faktisk å kjøre bil, når en selv ikke føler at en er helt "med". Mine to barn sier de skal aldri ha lappen, de har ikke lyst.

[nick]

Sheila har ikke sertifikat. Det er mildetst talt upraktisk når jeg er mye borte. Det bestemmer hvor langt fra skole vi kan bo. Det bestemmer hvilke aktiviteter nick jr kan være med på. Det bestemmer hvilke kompiser han kan besøke. Det bestemmer handlemønstret vårt. Det bestemmer hvor Sheila eventuellt kan jobbe. Det bestemmer hva hun kan gjøre siden det avhenger av hennes bevegelseradius.

Du vil merke dette tydelig den dagen dere får barn. Da vi bodde på Grynerløkka, barnløse, da var dette ikke noe problem. Nå er det det.

[laguna1]

Aner ikke. Jeg har ikke oppfattet det som negativt.

Hverken jeg eller partneren min kjører bil og vi har to barn. Det går så fint, så Vi får masse trim.

Mest sannsynlig skal vi gå for førerkort og bil når studiene mine nærmer seg slutten, for da vil vi ha tidsklemme om morgen og ettermiddag i langt større grad, i tillegg til at ungene er eldre og skal på fritidsaktiviteter, til venner, pluss pluss.

Men at det er et negativt trekk ved noen? Aldri hørt om

Bra at vi er flere da. Jeg har heller ikke tenkt særlig over at det skulle være noe suspekt i å ikke ha lappen, før jeg mener å snokt det opp mellom linjene her inne noen ganger..

Ikke min sak altså, men har du to barn? Vet ikke hvorfor jeg drev og innbilte meg at du har et, jeg var til og med litt overbevist om dette da også var en gutt.(på rundt 5?) Helt beside the point, men jeg tror jeg driver og blander deg litt inn i et annet nick også

Uansett, så bra da..Jeg tror unger også kan ha godt av å finne ut at en ikke MÅ ha bil, uansett,og at det går fint an å spasere hit og dit

[Katt-ja]

Nei, det er ikke noe galt i det - bare litt upraktisk - mest for den det gjelder - og litt for omgivelsene...

Og så er det vel litt uvanlig, man er liksom vant med at alle har lappen. Og det er egentlig litt skremmende, at en hel del pøbler man kjenner til - som virker noe innskrenket - faktisk som regel har lov til å kjøre bil ;-)

[laguna1]

Jeg synes ikke at det er "galt " å ikke ha lappen. Men i min andre tråd, så provoserte det jo enkelte at denne alenemoren ikke hadde lappen. Og det kan jeg ikke skjønne. For å ha lappen er ingen menneskerett! Og det er faktisk mange som ikke har lyst på lappen. Det er mange som ikke "tør" kjøre bil, og det er mange som ikke klarer å ta lappen, og det er mange som ikke får lov av medisinske grunner å ta lappen. Det er også mange som ikke har råd til å ta lappen.

Har en bekjent som har svak autisme, som jeg er sjeleglad ikke har klart å ta lappen (teorien), da jeg vet hvordan denne personen kan ha problemer med å takle situasjoner som oppstår brått. Har selv lappen, men har ikke kjørt bil på to år. av helsemessige grunner. savner det ikke. synes det er veldig "skummelt" faktisk å kjøre bil, når en selv ikke føler at en er helt "med". Mine to barn sier de skal aldri ha lappen, de har ikke lyst.

det var noen av reaksjonene i din tråd som fikk meg til å lure & til å skrive innlegget.

Helt enig med deg. Det er mange gode grunner til ikke å ha lappen. Noen vil ikke, noen bør ikke, og det er uansett ikke suspekt i seg selv å ikke kjøre, synes jeg.

[Dorthe]

Nei, det er det da ikke. Jeg kjenner bare en dame + noen doldamer som har førerkort og det er hun venninna mi som er derfra faren din er. Ellers så har ikke ungene mine førerkort og heller ikke venninnene mine gjennom mange år. Så for meg er det helt normalt. Jo forresten, den ene venninna mi tok førerkort da hun var rundt 30 fordi hun fikk jobb utenfor Oslo.

[Lillemus]

Jeg så heller aldri problemet med ikke å kjøre før jeg selv fikk bil. ) Jeg tok bussen til og fra jobb og til og fra kjæresten, eller han kom og hentet meg, men det var tross alt 4,5 mil å kjøre, altså 9 mil om vi skulle tilbake til ham igjen.

Til slutt kjøpte han en liten bil til meg (hadde lappen, men torte ikke kjøre) og hadde noen runder med øvelseskjøring og plutselig elsket jeg å kjøre! ) Og jeg har kjørt i 4 år nå og kommer aldri til å gå tilbake til å bli fotgjenger igjen, frivillig. Nå bruker jeg maks. 20 min til og fra jobben, mot bortimot en time da jeg tok bussen. Jeg kan kjøre ungene til venner eller jeg kan hente venner hvis foreldre ikke har bil.

Jeg kan hoppe i bilen og kjøre på Ikea eller andre butikker som ikke ligger i gangavstand og handle større ting uten å være avhengig av at andre har tid, ork og lyst til å hjelpe meg. Og mange andre lignende ting. Så for meg betyr bilen min en stor frihet og selvstendighet i forhold til det ikke å ha bil.

Men det betyr ikke at jeg synes folk uten bil eller lappen er rare altså! Det er et valg de har gjort og det er helt greit for meg. )

[Gjest E-post]

Kan være negativt for kjæresten din, som da alltid må kjøre flyttelass, ikke ta de øllene osv. Kan være irriterende over mange år/et liv å ikke dele på det. Verre blir det med barn som nick skriver.

For andre uvedkommende spiller det da ingen rolle, jeg syns ikke det sier noe om en person som person, det er ingen spesielle trekk ved de som ikke har lappen som jeg kjenner, annet enn at de kanskje bor midt i Oslo, og gjorde noe annet gøy for konfirmasjonspengene (som å reise verden rundt: Posetivt trekk).

[Gjest Modern77]

Jeg tok selv ikke lappen før jeg var ca. 30. Var flere grunner til at jeg ikke tok lappen før. Jeg bodde i byen og hadde god tilgang til kollektivtransport, og jeg hadde ikke behov for bil særlig....

Jeg hadde dessuten angst for å kjøre og trodde virkelig ikke på meg selv, jeg er ikke så veldig praktisk anlagt og var livredd for å kræsje. Første gangene jeg prøvekjørte tullet jeg sånn med kløtsjen og fikk jo ikke i gang bilen omtrent

Men jeg ga aldri opp, hadde mange kjøretimer med en tålmodig kjørelærer,

det ble en del lapper... men jeg fikk til slutt selvtilliten til å kjøre selv.

Jeg er fortsatt ingen ekspert på veiene, lukeparkering unngår jeg helst, og jeg kjører helst der jeg er kjent.... men jeg merker jeg er mye tryggere nå: Å kjøre i tunneller går som en lek og rundkjøringer - no problem :-)

Det viktigste er å være konsentrert, følge med på veien og det som skjer rundt deg så du slipper å bråbremse.

Men så flyttet jeg ut av byen, giftet meg, tok sertifikatet... og fikk barn... Nå ser jeg virkelig nytten av å ha sertifikat. Mannen min har litt variable arbeidstider, av og til begynner han 7, av og til 8 osv, av og til slutter han 4, av og til 5 og 6... Så da sier det seg selv at han ikke alltid kan hente, og med to små unger er det ikke så lett å spasere til barnehagen heller siden den er et stykke unna, så ja, jeg har god nytte av sertifikat.

Hadde jeg vært singel og/eller bodd mer sentralt hadde jeg kanskje klart meg uten.

Jeg ser ikke ned på de uten sertifikat, kanskje pga jeg har vært der selv. Det er liksom en selvfølge at man tar lappen når man er 18-19...

Foreldrene mine lovte å øvelseskjøre med meg, men så fikk de en splitter ny bil de var så redde for, så de utsatte det, jeg flyttet hjemmefra, studerte, fikk dårlig råd... så det ble utsatt og utsatt...Helt til jeg traff mannen min som syntes det var rart jeg ikke hadde lappen :-) Øvelseskjørte med han og kjørelærer.

Jeg kjenner flere på rundt 30 som ikke har lappen.

Må innrømme man tenker litt- hva feiler det han liksom....

men samtidig så er det jo mange grunner til at folk ikke har lappen.

^*

Ikke alle burde hatt lappen, det ser man stadig i trafikkbildet.. ikke rart det skjer så mange ulykker. Men sånn er det når "alle" skal ta lappen i 18-19 års alderen.

[laban]

det var noen av reaksjonene i din tråd som fikk meg til å lure & til å skrive innlegget.

Helt enig med deg. Det er mange gode grunner til ikke å ha lappen. Noen vil ikke, noen bør ikke, og det er uansett ikke suspekt i seg selv å ikke kjøre, synes jeg.

Jeg tror de fleste reaksjonene i den tråden handlet om at man reagerer på innstillingen "jeg har ikke lappen og kan ikke reise kollektivt, så det offentlige må skaffe meg en leilighet i sentrum". Jeg påstår ikke at personen det handlet om har den innstillingen, men reaksjonene tydet på at det ble tolket slik.

Det er mange som kunne tenkt seg en sentrumsleilighet med lav leie.

Det er en selv og den nærmeste familie (ref. nicks innlegg) som "lider" under at noen ikke har lappen. Ikke resten av verden.

[Gjest hos oss]

Jeg er veldig enig med nick her.

Det er greit å ikke ha lappen så lenge man er ung, bor sentralt og er uten mange forpliktelser.

Får man barn, ser man fort utfordingene som nick beskriver.

Barna mine kunne ikke blitt med skolekamerater på den andre siden av skolekretsen hjem, hvis jeg ikke kunne hente dem med bil. Hvis man ikke bor midt i byen, går det ikke buss overalt eller hele dagen.

Det går ikke kollektivt fra oss til svømmehallen, ridesenteret, turnhallen osv. På sommeren kan barna sykle når de har blitt store nok, men det er trafikkert, så de er ganske store før de kan sykle alene dit.

Får man gamle / syke foreldre, er det barna med lappen som må ta mange av oppgavene som krever bil.

Og man må involvere partner i alle ting man skal, inkludert storhandling, besøk til venner der det ikke går buss osv.

Vi hadde ikke bil før vi fikk barn, og fortsatt bruker jeg sykkel, bena og kollektivt så mye som mulig. Så hvis man bestemmer seg for det, behøver man ikke bruke bilen mer enn til det der den virkelig trengs.

Og _vet_ man at man ikke blir en trygg sjåfør, er det selvagt bra å ikke kjøre.

[laguna1]

Sheila har ikke sertifikat. Det er mildetst talt upraktisk når jeg er mye borte. Det bestemmer hvor langt fra skole vi kan bo. Det bestemmer hvilke aktiviteter nick jr kan være med på. Det bestemmer hvilke kompiser han kan besøke. Det bestemmer handlemønstret vårt. Det bestemmer hvor Sheila eventuellt kan jobbe. Det bestemmer hva hun kan gjøre siden det avhenger av hennes bevegelseradius.

Du vil merke dette tydelig den dagen dere får barn. Da vi bodde på Grynerløkka, barnløse, da var dette ikke noe problem. Nå er det det.

Joa, jeg kan se at det kan ha praktiske fordeler å kjøre, men at det skal være noe suspekt i seg selv, det ser jeg ikke...

Jeg tolker det sånn at enten er vedkommende bortskjemt med trikk og har tilbragt formbare år i større by, eller så har vedkommende andre issues, som rett og slett å være klar over at man er en utrygg sjåfør, eller så har vedkommende bare ikke hatt lyst på lappen. Alt dette er jo greit.

Og i første og siste eksempel kan man jo bare ta lappen,om det skulle bli uoverkommelig upraktisk å ikke kjøre.

Personlig er jeg en fin kombinasjon av alle tre overnevnte, og kommer never-ever til å ta lappen, og det kommer til å være kjærestens dype lodd å kjøre rundt på oss om vi først skal kjøres! Jeg tar igjen dette med å være en enormt dårlig kartleser og kjøre oss bort, sånn at vi får sett nye og interessante steder vi ikke hadde tenkt oss til i utgangspunktet, og å synge høyt og falskt med på radioen. Finfin arbeidsfordeling!

[laguna1]

Nei, det er ikke noe galt i det - bare litt upraktisk - mest for den det gjelder - og litt for omgivelsene...

Og så er det vel litt uvanlig, man er liksom vant med at alle har lappen. Og det er egentlig litt skremmende, at en hel del pøbler man kjenner til - som virker noe innskrenket - faktisk som regel har lov til å kjøre bil ;-)

DET er langt mere å klage på & bli skremt over ja, synes jeg

[Mandolaika]

Jeg legger meg ikke opp i om andre har lappen eller ei. Det er et personlig valg og det koster mye penger. Det er heller ikke gitt at alle er skikket til å være i trafikken. Det er nok flere som har lappen som kanskje ikke burde hatt den.

Hvis man ikke har lappen og er fornøyd med det og det ikke volder evt. familie store praktiske problemer, så må det være helt ok. Det er ingen menneskerett å ha lappen, det er heller ikke sånt at alle må ha lappen enten de har bruk for den eller ikke.

Det kan være begrensende å ikke ha lappen, men det er jo noe det er opp til hver enkelt å vurdere og bestemme selv.

Jeg er selv veldig glad for at jeg tok lappen da jeg var 18 år.

[laguna1]

Nei, det er det da ikke. Jeg kjenner bare en dame + noen doldamer som har førerkort og det er hun venninna mi som er derfra faren din er. Ellers så har ikke ungene mine førerkort og heller ikke venninnene mine gjennom mange år. Så for meg er det helt normalt. Jo forresten, den ene venninna mi tok førerkort da hun var rundt 30 fordi hun fikk jobb utenfor Oslo.

Vi tenker likt her ja, det vet jeg fra før også

[Bookworm]

Dette med hvor vanlig det er å ha førerkort, tror jeg har mye med hvor man bor å gjøre. Hvis man bor litt på landet, slik som jeg... hvor kollektivtrafikken er en vits og det faktisk er et stykke når man skal ut på noe, så er det nesten påkrevd at man har førerkort. Det er også veldig vanlig her jeg bor, og jeg vil si at 99,9% av alle som bor her har førerkort.

Jeg legger samtidig merke til at i f.eks. Oslo er det ikke så vanlig med førerkort. Der er det lettere å komme seg dit man skal enten pga kortere avstand eller bedre kollektivtrafikk. Jeg kan ikke se at det skal være _negativt_ å ikke ha førerkort, for meg er det en nødvendighet, men jeg mener ikke at mennesker MÅ ha førerkort, hvis de klarer seg greit uten...

[laguna1]

Jeg så heller aldri problemet med ikke å kjøre før jeg selv fikk bil. ) Jeg tok bussen til og fra jobb og til og fra kjæresten, eller han kom og hentet meg, men det var tross alt 4,5 mil å kjøre, altså 9 mil om vi skulle tilbake til ham igjen.

Til slutt kjøpte han en liten bil til meg (hadde lappen, men torte ikke kjøre) og hadde noen runder med øvelseskjøring og plutselig elsket jeg å kjøre! ) Og jeg har kjørt i 4 år nå og kommer aldri til å gå tilbake til å bli fotgjenger igjen, frivillig. Nå bruker jeg maks. 20 min til og fra jobben, mot bortimot en time da jeg tok bussen. Jeg kan kjøre ungene til venner eller jeg kan hente venner hvis foreldre ikke har bil.

Jeg kan hoppe i bilen og kjøre på Ikea eller andre butikker som ikke ligger i gangavstand og handle større ting uten å være avhengig av at andre har tid, ork og lyst til å hjelpe meg. Og mange andre lignende ting. Så for meg betyr bilen min en stor frihet og selvstendighet i forhold til det ikke å ha bil.

Men det betyr ikke at jeg synes folk uten bil eller lappen er rare altså! Det er et valg de har gjort og det er helt greit for meg. )

Ser at det kan være praktisk & fint med bil! Og hyggelig at du kom over skrekken for å kjøre da, kos deg med bilen!

Men poenget var altså dette om at folk pr se var rare om de lot være, og det synes tydeligv is verken du eller jeg.

[Mrs. Wallace]

Ser ikke noen grunn til å knytte noen verdimessige eller moralske vurderinger eller noe sånt til å ha lappen eller ei.

Men praktisk sett kan det klart være positivt å ha lappen - eller negativt ikke å ha den. Det merkes ikke når man bor i byen, da

er det ingen grunn til å ha lappen. Det er snarere mer praktisk å slippe å ha bil, med parkering og styr.

Men for folk som bor litt lenger uti distriktene er det ufattelig knotete å være uten. Jeg vokste opp på landet, på et sted hvor den siste bussen gikk i 16-tida. Da blir det fort nødvendig med bil.